Avtalt arbeidstid skal fremgå av arbeidsavtalen

Publisert:

Vi får jevnlig spørsmål om hvor presist arbeidstiden skal angis i arbeidsavtalen og vil her kort gå inn på hva loven krever for ansatte som må følge arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven (dvs. alle som ikke har ledende eller særlig uavhengig stilling).

Arbeidsmiljøloven § 14-6 regulerer hva som skal med i en arbeidsavtale. Krav til opplysning om arbeidstiden følger av første ledd bokstav j) og skal angi ”lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid”. For arbeidstakere med fast arbeidstid er det relativt greit; da angis dette i arbeidsavtalen, for eksempel mandag til fredag kl. 08.00 til 16.00. For arbeidstakere med en videre arbeidstidsramme og som skal arbeide til ulike tider på døgnet, er det ikke like greit.

Det følger av lovforarbeidene og rettspraksis at arbeidsavtalen skal fastsette hovedinnholdet i den arbeidstidsordningen som gjelder. Mye av det som angår hovedinnholdet i arbeidstidsordningene vil ofte være regulert i tariffavtale. Da vil det være nok at arbeidsavtalen viser til denne, noe som også følger av loven (annet ledd i § 14-6). Tariffavtalene vil normalt ha bestemmelser bl.a. om daglig og ukentlig arbeidstidsramme, overtidsarbeid, pauser og eventuelt skift- og turnus. Der det ikke foreligger tariffavtale vil det i stor utstrekning være opp til partene selv å bestemme detaljeringsnivået i avtalen. Så lenge hovedinnholdet i arbeidstidsordningen fremkommer, behøver ikke arbeidsavtalen være veldig detaljert. En mindre detaljert avtale vil gi mulighet for mer fleksible løsninger, noe som for eksempel vil være gunstig ved omstillinger. Det er den gjennomsnittlige normale arbeidsdagen/uken som må angis. Hvis en arbeidstaker som en fast ordning normalt skal arbeide skift eller turnus, skal dette fremgå av arbeidsavtalen, men for vaktenes plassering vil det praktiske være å vise til den til enhver tid gjeldende arbeidsplan. Hvis arbeidet for eksempel innebærer søn- og helgedagsarbeid, må dette fremgå av avtalen. Det som skriftlig avtales om arbeidstid vil være styrende for hvilke endringer i arbeidstidsordningen som kan gjøres. I den såkalte senvaktdommen slo Høyesterett fast at arbeidsgiver ikke i kraft av styringsretten kunne pålegge to sykepleiere en turnusordning som omfatter dagvakter så lenge deres arbeidsavtale tilsa bare kveldsarbeid (”seinvakt”).

Vesentlige endringer i arbeidstidsordningen som arbeidsavtalen ikke gir mulighet for, kan bare gjennomføres ved enighet eller ved endringsoppsigelse, som må gjennomføres i samsvar med arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler.
Vi anbefaler at arbeidsgiver er bevisst på hvilke formuleringer som benyttes om arbeidstid i arbeidsavtalen. I mange virksomheter vil ikke arbeidstiden og arbeidstidsordningen være lik år etter år. Tenk gjennom hvordan arbeidstidsbehovet er i dag og hvilke behov for endringer som senere vil kunne melde seg. Det kan for eksempel brukes begreper som ”for tiden”, ”som kan endres etter virksomhetens behov”, ”iht. de til enhver tid gjeldende åpningstider” etc.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22 54 17 00 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til .