Beskyttelse av varemerker

Publisert:

Mange av Virkes medlemmer har et navn som er godt kjent i det markedet de opererer. På samme måte kan et produktnavn eller et slagord gi klare assosiasjoner til en bestemt vare eller tjeneste. Stadig flere virksomheter ser verdien av denne typen varemerker og sørger for å beskytte disse. Her vil vi gi en kort oversikt over hva som skal til for at du kan beskytte ditt varemerke.

Etter varemerkeloven kan det oppnås enerett til å bruke et varemerke som et særlig kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester. Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og som kan gjengis grafisk, jf. varemerkeloven § 1. Varemerket kan bl.a. bestå av navn, slagord, figurer, avbildninger, bokstaver og tall og en vares form, utstyr og emballasje. Det viktige er at det kan individualisere en vare eller tjeneste hos en bestemt næringsdrivende.

Det er grovt sett to måter å oppnå beskyttelse for sitt varemerke. Varemerket kan for det første få vern ved at det registreres. Men det kan også oppnå beskyttelse som følge av at det er ”innarbeidet” i den omsetningskrets hvor varen eller tjenesten selges. I så fall er det ikke nødvendig med noen registrering. Dette forutsetter imidlertid at varemerket er godt kjent i det aktuelle markedet som kjennetegn for virksomhetens varer. Beskyttelsen gjelder merket slik det er brukt og omfatter de varer og tjenester det er benyttet for. Det har videre bare vern så lenge det er alminnelig kjent i markedet. Et innarbeidet varemerke kan derfor miste beskyttelsen like raskt og formløst som det ble beskyttet.

Selv om innarbeidede merker i prinsippet er likestilte med registrerte merker anbefaler vi at virksomheter velger å registrere sine varemerker. For det første vil en registrering gjør varemerkeretten utvilsom til den eventuelt blir opphevet som ugyldig eller slettet på grunn av manglende bruk. Hvorvidt et varemerke er ”innarbeidet” beror imidlertid på en skjønnsmessig vurdering, og det vil således kunne oppstå usikkerhet rundt dette. Videre gir et registrert varemerke vern for hele riket, mens et innarbeidet varemerke kun gir beskyttelse i det geografiske området hvor det faktisk er innarbeidet. Som behandlet ovenfor vil også en virksomhet raskt kunne miste den beskyttelsen et innarbeidet varemerke gir. Et innarbeidet merke vil heller ikke være en registreringshindring for et identisk varemerke med mindre Patentstyret er kjent med det innarbeidede merket.

Retten til et varemerke har den virkning at ingen andre enn innehaveren kan bruke ”samme kjennetegn”, jf. varemerkeloven § 4. Bestemmelsen definerer ”samme kjennetegn” som et kjennetegn som er så likt et annet at det er egnet til å forveksles med dette i den alminnelige omsetning. I følge § 6 er kjennetegn bare egnet til å forveksles hvis det gjelder varer av samme eller lignende slag. Ved forvekselbarhetsvurderingen har det betydning hvor sterkt varemerket er, dvs. om det har en større eller mindre grad av særpreg. I denne vurderingen er det av betydning om merket er deskriptivt (beskrivende), merkets utbredelse, bruksintensitet osv. Dersom noen krenker en virksomhets rett til varemerke vil virksomheten kunne kreve at krenkelsen opphører og virksomheten vil også kunne kreve erstatning for det tap den har lidd som følge av krenkelsen.

Søknad om registrering sendes til Patentstyret. Det er knyttet et gebyr til søknaden på 2 900 kroner (per 2016). Dette inkluderer registrering i inntil tre klasser. Hvis varemerket ønskes registrert i flere klasser koster det 750 kroner per klasse. Dersom varemerket oppfyller kravene i varemerkeloven, foretar Patentstyret en registrering innenfor de vareklassene søknaden omfatter. Beskyttelsen varer i 10 år, og kan deretter fornyes hvert 10. år et ubegrenset antall ganger. I tillegg til å oppnå vern i Norge, kan det søkes om beskyttelse av varemerket også utenfor landets grenser. Se mer om registrering av varemerke på www.patentstyret.no.