Dette betyr ny arbeidsmiljølov for deg

Publisert:

​ I mars 2015 presenterte de borgerlige partiene sin innstilling til endringer i arbeidsmiljøloven som skal vedtas av Stortinget 24. mars. Her finner du en oversikt over hvordan de nye bestemmelsene vil påvirke din hverdag som arbeidsgiver.

Ny generell adgang til midlertidig ansettelser

Fast ansettelse skal fremdeles være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men regjeringen foreslår en utvidet adgang til å tilsette midlertidig uten at virksomheten må ha et bestemt grunnlag for å gjøre dette. Hovedtrekkene i denne nye bestemmelsen ser slik ut:

  • Du kan ansette en person midlertidig i inntil 12 måneder

  • Det kan ikke være mer enn 15 % midlertidig ansatte etter denne regelen. Det skal alltid være anledning til å ansette minst én arbeidstaker etter den nye regelen. Ved beregning av kvoten skal det rundes oppover.

  • Dersom ansettelsesforholdet avsluttes etter 12 måneder inntrer det en karanteneperiode som gjør at virksomheten ikke kan ansette en annen person midlertidig for å løse oppgaver av samme art de neste 12 månedene.

  • Du kan ikke inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning med en som er midlertidig ansatt.

  • Midlertidige ansatte på dette grunnlaget, eller som vikar, har rett på fast stilling etter å ha jobbet sammenhengende i virksomheten i 3 år. For midlertidige ansatte som gjør arbeid av midlertidig karakter, eksempelvis knyttet til prosjekter, beholdes dagens regel slik at retten til fast stilling inntrer etter 4 år.

Større muligheter for fleksibel bruk av arbeidskraften
Reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid gjør at de ansatte kan jobbe mer i noen perioder mot tilsvarende fri i andre perioder. I løpet av en 52 ukers periode skal den gjennomsnittlige arbeidstiden være maksimalt 9 timer i løpet av et døgn eller 40 timer per uke. Regjeringen øker rammene for gjennomsnittsberegning slik at arbeidskraften kan brukes mer fleksibelt i løpet av året.

  • Den øvre grensen for hvor mange timer den ansatte kan jobbe per dag økes fra 9 timer til 10 timer per døgn.

  • Grensen for antall arbeidstimer på en uke beholdes på 48 timer, men det innføres en mulighet til å gjennomsnittsberegne denne over en periode på 8 uker. Ved slik gjennomsnittsberegning kan likevel ikke arbeidstiden noen enkelt uke overstige 50 timer.

  • Ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbundet virksomhet utvides den øvre grensen pr dag fra 10 timer til 12, 5 timer.

Hvor mange søndager kan man jobbe på rad i en søndagsåpen virksomhet?
Regjeringen gjør ingen endringer i hovedregelen om søndagsarbeid eller antallet søndager det er lovlig å jobbe i løpet av et år, men gjør det mulig for arbeidsgiver og ansatt å avtale flere søndager på rad.

  • Arbeidsgiver og arbeidstaker får mulighet til å avtale søndagsarbeid inntil tre søndager på rad. I dag er det kun mulig å jobbe to søndager på rad etter en slik avtale.

Liten utvidelse i adgangen til å pålegge overtid
I tariffbundne virksomheter økes arbeidsgivers mulighet til å inngå avtale med den lokale tillitsvalgte om adgang til å pålegge overtid.

  • Grensen for overtid pr uke økes fra 15 timer til 20 timer

  • Grensen for overtid pr måned økes fra 40 timer til 50 timer.

Arbeidstilsynet får utvidet mulighet til å godkjenne overtidsarbeid.

  • Ved å søke Arbeidstilsynet kan virksomheten få godkjent opptil 25 timer i løpet av sju dager. I dag er den øvre grensen på 20 timer.

Aldersgrenser:
Regjeringen foreslår å utvide stillingsvernet for eldre arbeidstakere.

  • 70-årsgrensen for oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven heves til en 72-årsgrense

  • Adgangen til bedriftsinterne aldersgrenser snevre sinn slik at ingen bedrifter kan ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser enn 70 år, men mindre det er helse eller sikkerhetsmessige hensyn som gjør det nødvendig med en lavere grense.

Straffene økes

  • Straffeansvaret for mindre alvorlige overtredelser av arbeidsmiljøloven, fjernes (for eksempel kapittel 8 om informasjon og drøfting med tillitsvalgte)

  • I de kapitlene i arbeidsmiljøloven hvor straffeansvaret beholdes, økes strafferammen til tre år (i dag bøter eller fengsel inntil 2 år) – for eksempel krav om arbeidsavtale, utbetaling av lønn og feriepenger med mer.

  • Det innføres et straffeansvar med strafferamme på tre år for grove brudd på allmenngjøringsloven (i dag kan man straffes med bøter) 

  • Det innføres straffeansvar for brudd på informasjons- og påseplikten (i dag ikke straffebelagt)

  • Det innføres straffeansvar for medvirkning til overtredelse av allmenngjøringsloven (i dag bare straff for arbeidsgiver

Andre endringer:

  • Den kollektive søksmålsretten fjernes.

  • I virksomheter der de ansatte har lang avstand mellom arbeidsplass og bosted, eller i helse- og omsorgsarbeid og vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet er helt eller delvis av passiv karakter kan virksomheten søke Arbeidstilsynet om dispensasjon uavhengig av om det er en sentral fagforening som har kompetanse til å godkjenne de samme unntakene.