Diskriminering på grunn av seksuell orientering

Med diskriminering menes usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til et diskrimineringsgrunnlag. Vi har flere lover som forbyr diskriminering på ulike grunnlag.

Denne artikkelen tar for seg diskrimineringsloven om seksuell orientering, lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven bidrar til å styrke diskrimineringsvernet og fremmer likestilling.

Lovens hovedregel

Diskriminering kan forekomme både i form av direkte og indirekte forskjellsbehandling. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og dette skyldes seksuell orientering. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og dette skjer på grunn av seksuell orientering.

Det er adgang til å forskjellsbehandle på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, dersom forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og ikke er for inngripende overfor den som rammes. Loven åpner også for positiv særbehandling når dette kan fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Slik positiv forskjellsbehandling må ikke være for inngripende overfor den som rammes og særbehandlingen må opphøre når formålet er nådd.

Begreper i loven

Seksuell orientering
I rettslig sammenheng omfatter dette homofile, lesbiske, bifile og heterofile. Forbudet gjelder på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig seksuell orientering.

Kjønnsidentitet
Kjønnsidentitet omfatter den identiteten en arbeidstaker føler at den har, enten mann, kvinne eller noe annet. En kvinne kan eksempelvis føle seg som en mann, hun har dermed en annen kjønnsidentitet.

Kjønnsuttrykk
Det er også mulig å ha et annet kjønnsuttrykk, enn det man er født med. Dette tydeliggjør seg eksempelvis med klær, kroppsspråk, utseende og temme. De som har et annet kjønnsuttrykk eller en annen kjønnsidentitet, omtales som transpersoner.

Trakassering og gjengjeldelse

Det er forbudt å trakassere på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsgrunnlag. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Det er også forbudt å gjøre gjengjeldelse mot noen som fremmer klage, eller gjør gjeldende at klage på loven kan bli fremmet.

Hva betyr denne loven for arbeidsgivere?

Nytt lovfestet diskrimineringsvern i arbeidsforhold
Med denne loven ble nye diskrimineringsgrunnlag lovfestet. Fra 1.1.2014 er det altså forbudt å diskriminere på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette begrenser arbeidsgivers styringsrett ved alle sider av ansettelsesforholdet, fra en stilling lyses ut, mens arbeidsforholdet består og ved opphør av dette.

Arbeidsgivers aktivitetsplikt
Arbeidsgiver pålegges en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering. Plikten gjelder i privat sektor for arbeidsgivere som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte og alle arbeidsgivere i offentlig sektor.

Arbeidsgivers redegjørelsesplikt
Dersom arbeidsgiver er omfattet av aktivitetsplikten, følger også en redegjørelsesplikt. Denne går i korte trekk ut på at arbeidsgiver skal beskrive tiltak virksomheten har iverksatt og planlagt for å oppfylle aktivitetsplikten.

Arbeidstakere kan kreve opplysninger
En arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med loven, kan kreve at arbeidsgiver gir opplysninger om den som ble ansatt.

En ansatt kan kreve opplysninger om lønnsnivå og kriterier for lønnsfastsettelsen, dersom denne mistenker diskriminering ved egen lønnsfastsettelse. Det er strenge regler for hvordan denne informasjonen skal behandles av arbeidstaker. Den ansatte som får sine opplysninger utlevert, skal informeres om dette og til hvem informasjonen er gitt.

Ved brudd på loven

I bevisvurderingen legges det til grunn en omvendt bevisbyrde. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og arbeidsgiver ikke sannsynliggjør at det ikke har funnet sted, så fastslår loven at det har skjedd diskriminering.

Dersom noen har blitt diskriminert, kan det kreves oppreisning og erstatning. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen.

For nærmere spørsmål vedrørende diskriminering på grunn av seksuell orientering, kan medlemmer ta kontakt med Virke på telefon 22 54 17 00, tast 1 for rådgivning og 1 for arbeidsrett. Det kan også sendes e-post til .