Forbrukers avbestillingsrett

Publisert:

Vi får ved flere anledninger spørsmål fra våre medlemmer om forbruker har rett til å gå fra et kjøp, dvs rett til å avbestille varen. Hovedregelen etter norsk rett er at avtaler er bindende, og at man ikke kan trekke seg fra en bindende inngått avtale. Forbrukerkjøpsloven stiller imidlertid opp et unntak fra denne hovedregelen. I denne artikkelen vil vi gjennomgå forbrukers rett til å avbestille varer.

Retten til avbestilling

Av forbrukerkjøpsloven § 41 fremkommer det at forbruker har rett til å avbestille varer før levering, forutsatt at forbruker dekker selgers tap som følge av avbestillingen.

Det første vilkåret er således at varen ikke er levert. Dersom varen er levert vil forbrukeren normalt ikke ha en avbestillingsrett. Se litt nærmere om dette nedenfor.

Det neste vilkåret for avbestilling er at forbrukeren plikter å erstatte det tap selgeren er påført som følge av forbrukerens avbestilling. Årsaken til at dette kravet stilles opp er ovennevnte hovedregel om at avtaler er bindende. Forbruker skal ikke kunne gå fra en bindende avtale uten å dekke det tap selger ved dette påføres. Vi vil i det følgende se nærmere på erstatningspliktens omfang.

Forbrukers erstatningsplikt etter avbestilling

Erstatningsplikten innebærer at selgeren skal stilles som om avtalen var blitt korrekt oppfylt fra forbrukers side. For selger innebærer dette normalt at forbruker må erstatte den fortjeneste selger mistet som følge av at salget ikke ble gjennomført. Dette gjelder imidlertid kun i de tilfeller hvor selger har ubegrenset tilgang til flere eksemplarer av samme vare, dvs dersom det er tale om en masseprodusert vare. Ved masseproduserte varer vil nemlig alltid en avbestilling representere et tapt salg. Selv om den avbestilte varen selges videre til kunde nr 2, vil avbestillingen representere et tapt salg så lenge kunde nr. 2 uansett ville kunne bli tilbudt en tilsvarende vare. Ved masseproduserte varer er dette tilfelle. Selger ville bare bestilt ytterligere et produkt fra sin leverandør, og salget til kunde nr 2 ville kunne bli gjennomført uavhengig av avbestillingen fra kunde nr. 1.

Dette vil stille seg annerledes i de tilfeller hvor selger har begrenset produksjonskapasitet eller hvor det er tale om spesialtilpasset varer. Dersom slike varer selges videre til kunde nr. 2 vil avbestillingen ikke representerer et tapt salg, idet selger i slike tilfeller ikke ville kunne tilbudt varen til kunde nr 2 hvis varen ikke hadde blitt avbestilt av kunden nr 1. Ved spesialtilpassede varer vil således selgers tap, forutsatt videresalg av varen, ikke være den fulle fortjeneste på varen, da videresalget sikrer at selger uansett har klart å innhente fortjeneste på varen.

Ved spesialtilpassede varer vil således tapet for selger ved avbestilling ikke nødvendigvis være lik den fortjeneste selger ville oppnådd ved salget. Ved spesialtilpassede varer vil selgers tap normalt begrense seg til de utgifter selger har hatt med å få solgt varen videre, samt en ev prisreduksjon selger måtte gi kunde nr. 2.

Skulle derimot ikke selger lykkes i å selge den spesialtilpassede varen videre vil selgers tap være den fortjeneste han tapte som følge av avbestillingen. I tillegg vil selger i slike tilfeller selv hatt utgifter med å kjøpe varen. Også denne utgiften kan selger kreve erstattet av kunden, med mindre selger kan returnere varen til produsent eller andre slik at selger får noe av opprinnelig kjøpesum tilbakebetalt.

Det skal presiseres at selger etter den alminnelige erstatningsretten har en tapsbegrensningsplikt, dvs en plikt til å gjøre det økonomiske tapet som forbruker må dekke så lite som mulig. Tapsbegrensningsplikten er særlig aktuell ved avbestilling av spesialtilpassede varer. Som følge av tapsbegrensningsplikten plikter selger å prøve å få solgt den avbestilte varen videre til en annen kunde, slik at selgers tap, og derav forbrukers erstatningsansvar, blir minst mulig.

Det skal videre alltid gjøres fradrag for de utgifter selger sparer på at kjøpet ikke gjennomføres. Det kan for eksempel være tale om sparte fraktomkosninger. Selger skal ikke tape på avbestillingen, men han skal heller ikke tjene på at kunden valgte å avbestille varen fremfor å gjennomføre kjøpet.

Selv om forbrukeren plikter å erstatte selgers økonomiske tap ved avbestilling vil det rent faktisk kunne være vanskelig å få forbruker til å betale dette beløpet. For å unngå slike problemer kan det være hensiktsmessig å avtale at kunden betaler et depositum, som det avtales kan benyttes til å dekke hele eller deler av det krav selger får mot forbruker ved en ev. avbestilling.

Avbestillingsgebyr

I stedet for å utmåle tapet konkret i den enkelte sak kan det avtaltes et avbestillingsgebyr/en normalerstatning. Poenget med et slikt avbestillingsgebyr/normalerstatning vil være at man på forhånd anslår ca hvor stort økonomisk tap selger vil lide ved en avbestilling, og så settes gebyret til denne summen. Partene vil da ha avtalt hvor mye forbrukeren skal betale ved en avbestilling, og selger vil ikke kunne kreve mer enn dette selv om avbestillingen skulle vise seg å koste selger mer. En normalerstatning i det konkrete tilfelle vil kunne bli både mindre og større enn en konkret utmåling ville ført til.

Normalerstatningen kan imidlertid aldri settes høyere enn hva utmålingen av det økonomiske tapet normalt ville kunne forventes å utgjøre.

Avbestillingsgebyret/normalerstatningen ved masseproduserte varer vil dermed normalt maksimalt kunne settes til den fortjeneste selger ville oppnå dersom salget hadde blitt gjennomført. Dette følger av det ovennevnte - selgers tap ved masseproduserte varer vil normalt være den tapte fortjenesten avbestillingen innebærer. Det følger også direkte av forarbeidene til forbrukerkjøpsloven § 41 at det er nærliggende å anse avansen som en terskel for avbestillingsgebyrets størrelse. Av forarbeidene fremkommer det i tillegg at det normalt bør trekkes fra et visst beløp som følge av sparte omkostninger.

Normalerstatningen/avbestillingsgebyret kan fastsettes i den enkelte kontrakt. Det behøver med andre ord ikke alltid å være det samme beløpet. Det vil kunne variere mellom ulike typer av varer hvor stort tap virksomheten mener å kunne lide som følge av en ev. avbestilling.

Det stilles ingen formkrav til avtalen om avbestillingsgebyr/normalerstatning. Det er imidlertid viktig at kunden på en klar måte gjøres oppmerksom på dette. Av bevismessige hensyn bør avtalen om avbestillingsgebyr/normalerstatning inngås skriftlig og avtalen bør inngås senest samtidig med at avtalen om selve kjøpet av varen inngås. Det kan for eksempel avtales at x % skal betales som forskudd ved bestilling av varen, og at kunden aksepterer at dette beløpet ved en ev avbestilling beholdes av selger til dekning av selgers tap som følge av avbestillingen.

Retten til å levere tilbake en vare etter levering

Etter levering har forbruker ingen avbestillingsrett. Dette fremkommer direkte av forbrukerkjøpsloven § 42. Dersom varen er levert forbruker, men forbruker angrer på kjøpet og ønsker å levere varen tilbake til selger, kan selger dermed likevel fastholde sitt krav på kjøpesummen.

For at forbruker skal ha rett til å levere varen tilbake til selger etter levering må det enten foreligge hevningsrett eller vilkårene for angrerett etter angrerettloven må være oppfylt. Angrerett etter angrerettloven inntrer kun ved salg utenfor fast utsalgssted eller dersom avtalen inngås ved fjernsalg, dvs at forberedelsen og inngåelsen av avtalen utelukkende skjer ved bruk av fjernkommunikasjon, for eksempel gjennom nettsalg. De nærmere reglene rundt angreretten etter angrerettloven faller utenfor rammene for denne artikkel.

Forbrukeren vil også kunne gå fra avtalen dersom dette følger av avtale med selger, for eksempel at varen er kjøpt på prøve. Det kan her for eksempel være tale om at kunden får låne med seg varen hjem. Et annet eksempel er at kunden har deponert på varen, og innen noen bransjer er det normalt å avtale fri returrett innen en nærmere fastsatt frist. Med tiden er også bytterett blitt svært vanlig å avtale. Bytterett kan også følge av sedvane innen visse bransjer.

Dersom det inngås avtale med selger om returrett etter levering vil selger kunne sette vilkår for returretten, for eksempel at forbrukeren plikter å betale et gebyr før returretten kan gjøres gjeldende.

Dersom dere har spørsmål rundt avbestilling av varer eller andre forretningsjuridiske spørsmål kan dere gjerne ta kontakt med en av våre advokater innen forretningsjuss, på telefon 22 54 17 00.