Kan bedrifter straffes?

Publisert:

Det er ikke uvanlig at en bedrift blir dømt til å betale erstatning, for eksempel etter et kontraktsbrudd eller etter at noen er påført skade. Kan en bedrift også bli dømt for å ha gjort noe straffbart eller er det bare enkeltpersoner som kan straffes?

Når en bedrift bryter en lovbestemmelse skyldes dette ofte flere handlinger eller unnlatelser fra ansatte som samlet utgjør et lovbrudd. Et eksempel kan være at flere ledd i bedriften svikter i å ivareta sikkerheten til de ansatte i henhold til arbeidsmiljølovens krav. Selv om det ikke kan pekes på enkeltpersoner har lovgiver kommet til at det i slike situasjoner er behov for å kunne ilegge bedrifter en straffereaksjon.

I straffeloven er det derfor gitt egne regler om foretaksstraff. Dersom en straffebestemmelse har blitt brutt av noen som har handlet på vegne av foretaket, så kan foretaket straffes. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Det er dermed ikke avgjørende for straffeansvar at noen som handler på vegne av foretaket kan klandres.

Det er først og fremst handlinger utført av bedriftens egne ansatte som omfattes, men et foretak kan også bli ansvarlig for handlinger utført av selvstendige oppdragstakere.

Foretaksstraff kommer i tillegg til det personlige straffansvaret, og kan ilegges ved overtredelser av for eksempel arbeidsmiljøloven, ved forurensning og økonomisk kriminalitet. Regelen er utformet som en «kan» regel slik at det er opp til domstolene å avgjøre, etter en skjønnsmessig vurdering, om foretaksstraff bør ilegges i det konkrete tilfellet. Momenter i vurderingen vil blant annet være handlingens grovhet, om noen som handler på vegne av foretaket har utvist skyld og om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser. Videre vil straffens preventive virkning, foretakets økonomiske evne og om foretaket ved retningslinjer, opplæring eller kontroll kunne ha forebygget lovbruddet, ha betydning.

Dersom domstolen kommer til at det skal ilegges foretaksstraff vil reaksjonen alltid være bøter. Fengselsstraff er ikke aktuelt. I tillegg til bot kan bedriften også bli fradømt retten til å utøve virksomhet.

I en dom fra 2015 ble en bedrift i dømt foretaksstraff etter at en arbeidstaker falt og pådro seg hjernerystelse som følge av dårlig belysning i bedriftens produksjonslokaler. Arbeidsledelsen var kjent med problemet med belysning og det ble ansett å være uaktsomt at det ikke var satt inn mobilt lys eller at arbeidstakeren ikke var instruert om å bruke en annen maskin. Domstolen la vekt på at overtredelsen av arbeidsmiljøloven gjaldt bestemmelser som var satt til å verne arbeidstakernes liv og helse og at allmennpreventive hensyn talte for foretaksstraff. Bedriften ble idømt en bot på kr 100 000.

Godt HMS-arbeid internt i bedriften vil etter vårt syn være den viktigste forebyggende faktoren for å hindre lovbrudd og dermed situasjoner som kan medføre foretaksstraff. Videre vil god oppfølging fra en arbeidsgiver før og etter et brudd være sentralt både for om foretaksstraff ilegges, og for straffens størrelse.

 

Ved spørsmål om foretaksstraff kan medlemmer ta kontakt med Virke på telefon 22 54 17 00 eller sende en e-post til