Høyesterett: Ikke krav på sykepenger

Publisert:

En arbeidstaker som var sykmeldt grunnet sønnens sykdom og påfølgende konflikt med arbeidsgiver, hadde ikke krav på sykepenger. Dette slo Høyesterett fast i en nylig avsagt dom.

Fastlegen sykmeldte en arbeidstaker med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» som følge av at hennes sønn hadde blitt alvorlig syk. Arbeidsgiveren bestred sykmeldingen og betegnet denne som «trygdesvindel».

Underveis i sykmeldingsperioden ble diagnosen endret til fysisk og psykisk utslitthet. Av legejournalen fremkom at arbeidstakeren følte seg mobbet og trakassert av arbeidsgiveren som beskyldte henne for trygdesvindel. Diagnosen ble siden endret tilbake til «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», og sykmeldingen ble forlenget en rekke ganger, til sammen over ett år.

NAV ba om ytterligere medisinske opplysninger fra legen, men fastlegen ga svært lite informasjon om arbeidstakerens helsetilstand og behandling. Fastlegen hadde for øvrig ingen forståelse for at arbeidsgiver hadde bestridt grunnlaget for sykmeldingen.

NAVs rådgivende overlege uttrykte at fastlegens grunnlag for utstedelse av sykmeldinger i hovedsak syntes å være at hun hadde en syk sønn og et komplisert forhold til arbeidsgiver.

NAV traff vedtak hvor kravet om sykepenger ble avslått. Begrunnelsen var at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at arbeidstakeren var arbeidsufør som følge av egen sykdom, jf. folketrygdloven § 8-4.

Avslaget ble påklaget av arbeidstaker, men avslaget ble opprettholdt i Trygderetten. Arbeidstakeren brakte saken heretter inn for domstolene, hvor Borgarting lagmannsrett kom til at Trygderettens kjennelse var ugyldig. Staten anket dommen til Høyesterett, som omgjorde lagmannsrettens dom.

I likhet med Trygderetten kom Høyesterett til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten selv var syk, som er grunnvilkåret for å få sykepenger etter folketrygdloven § 8-4.

I vurderingen la Høyesterett vekt på at hverken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen inneholdt opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som viste at pasienten hadde en sykdom i lovens forstand. At legen flere år senere, under sakens behandling i lagmannsretten, ga andre og mer utfyllende opplysninger om hennes tilstand, hadde ikke avgjørende betydning.

I dommen redegjør Høyesterett nærmere for sykdomsbegrepet i folketrygdloven § 8-4. Dette må vurderes ut fra hva den medisinske vitenskap til enhver tid definerer som sykdom. Ikke alle diagnoser gir rett til sykepenger, og en diagnose i seg selv avgjør ikke uten videre hvorvidt en sykdom foreligger.

I forarbeidene uttaler departementet at det har vært en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom. Samtidig understrekes at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold. En vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand.

Hva kan vi trekke ut av dommen?

Av dommen kan vi lese at man ikke nødvendigvis er syk med krav på sykepenger etter folketrygdloven, selv om man er sykmeldt. Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.

Dommen kan imidlertid ikke leses slik at sykmelding som skyldes sykdom i nærmeste familie eller konflikt med arbeidsgiver, aldri gir krav på sykepenger. Det kan ikke utelukkes at slike forhold, eller andre sosiale forhold, utvikler seg på en slik måte at det gir funksjonstap på linje med sykdom.

For nærmere informasjon om vilkårene for sykepenger, les her.

Dersom du som arbeidsgiver har mistanke om at en arbeidstaker som har levert sykmelding, egentlig ikke er syk, kan sykmeldingen bestrides. For nærmere informasjon om dette, les her.

Har du spørsmål?

Medlemmer kan kontakte oss i Virke på tlf: 22 54 17 00 og be om rådgivningstelefonen på arbeidsrett eller sende spørsmål på .