Høyesteretts avgjørelse om stillingsvern for sykemeldte ansatte

Publisert:

Arbeidsmiljøloven oppstiller et forbud mot oppsigelse av arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller ulykke de første 12 måneder arbeidstakeren er syk. En lik bestemmelse finnes også i sjømannsloven. Høyesterett behandlet våren 2011 en oppsigelsessak hvor arbeidsgiver tapte i retten.

Oppsigelsen skyldtes en udyktighetserklæring fra arbeidstakers lege om at han ikke ville klare å arbeide videre om bord på skip og arbeidsgiver hadde heller ikke annet arbeid å tilby. Høyesterett var ikke enig i at arbeidsgiver hadde saklig grunn til oppsigelse i slikt tilfelle. Dommen understreker det særlig strenge oppsigelsesvernet de ansatte har i verneperioden på 12 måneder.

A ble ansatt i Hurtigruten som skipsfører i 2003. I 2007 ble han skadet i ankelen under arbeid. Han var deretter tidvis sykemeldt. I februar 2009 ble A sykemeldt for én måned på grunn av ankelskaden. Legen mente at A ikke ville klare å arbeide om bord på grunn av plagene A hadde etter ankelskaden i 2007, og skrev derfor ut en udyktighetserklæring som viste at A ikke lenger var helsemessig skikket til å arbeide om bord på skip. Han mistet dermed  helseattesten man må ha etter skipssikkerhetsloven for å kunne arbeide som skipsoffiser.I mars 2009 ble A sagt opp fra stillingen som skipsfører. I oppsigelsen het det at årsaken til oppsigelsen var at han var kjent udyktig av sjømannslegen og kunne derfor ikke arbeide om bord på rederiets skip, og at rederiet ikke hadde annet arbeid å tilby ham på land.

I mars 2010 ble A på nytt operert i ankelen og fikk etter fysioterapibehandling tilnærmet normal funksjon i ankelen. I august 2010 utstedte sjømannslegen helseattest som medførte at A igjen ble ansett skikket til å arbeide om bord på skip. I mellomtiden hadde A tatt ut stevning mot Hurtigruten der han påstod oppsigelsen kjent ugyldig.  

Hurtigruten hadde gjort gjeldende at det ikke var sykefraværet som var årsaken til at A ble oppsagt, men udyktighetserklæringen som innebar at A ikke lenger kunne tjenestegjøre om bord på rederiets skip. Høyesterett pekte på at det ikke var tvil om at bakgrunnen for erklæringen – og tapet av helseattesten – var ankelplagene til A og hans arbeidsuførhet og mente derfor at A måtte falle inn under det særskilte oppsigelsesvernet etter sjømannsloven. Høyesterett støttet seg på uttalelser i forarbeidene om at hensikten med bestemmelsene er å sikre at arbeidstaker skal slippe å starte en prosess for å beholde arbeidet mens han er arbeidsufør. Det må stilles strenge krav til arbeidsgivers ”beviser” dersom det blir påstått at oppsigelsen skyldes andre grunner. Høyesterett kom etter dette – i motsetning til tingretten og lagmannsretten – til at oppsigelsen måtte kjennes ugyldig. A ble tilkjent 300 000 kroner i erstatning, der 228 000 kroner var erstatning for tapt inntekt og det resterende var oppreisningserstatning.