Hva er en ideell organisasjon?

Publisert:

I februar 2007 hadde vi en artikkel om unntaksbestemmelsen i forskrift om offentlige anskaffelser vedrørende anskaffelse av rehabiliteringstjenester. I denne artikkelen ser vi nærmere på det andre unntaket som følger av samme bestemmelse i forskriften (§2-1 (3)).

Her følger det at også anskaffelse av helse- og sosialtjenester er unntatt forskriftens del II og del III. Dette unntaket er imidlertid begrenset til de tilfellene der leverandøren er en ideell organisasjon. Det vil si at lovgiver bevisst har valgt å tilgodese denne type organsisasjon. Hva er så en "ideell organisasjon"?

Begrepet ideelle organisasjoner er ikke definert i forskriften, og virkeområdet for bestemmelsen må derfor utledes gjennom tolkning[1]. Dette kan delvis søkes i forhistorien til at unntaket ble tatt inn i forskriften. Offentlig sektor har tradisjonelt hatt et tett samarbeid med organisasjoner hvor frivillig arbeid og veldedighetsarbeid er karakteristisk for virksomheten. Røde Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har ofte vært trukket frem som eksempler på slike virksomheter. Virksomhetene skiller seg fra kommersielle virksomheter ved at de ikke har profitt som formål, eventuelt at overskudd utelukkende benyttes til å drifte og tilby humanistiske og sosiale tjenester til allmennheten eller spesielle grupper uten at mottager yter et fullt ut regningsvarende vederlag.

De virksomheter som er dekket av unntaksbestemmelsen, vil som hovedregel falle inn under skatteregler som har fritak eller betydelig lempet skattebyrde for slike aktiviteter. Det bemerkes imidlertid at begrepet «ideelle organisasjoner» ikke er særskilt samordnet med skatte- og avgiftsregler for frivillige og allmennyttige organisasjoner, men at bakgrunnen for lempninger innen skattreglene for denne typen virksomheter ofte kan gjenspeiles for målgruppen for unntaksbestemmelsen.

Et annet trekk ved ideelle organisasjoner er at de ofte er organisert som stiftelser. Det betyr imidlertid ikke at også andre organisasjonsformer, som for eksempel aksjeselskap, kan karakteriseres som ideelle organisasjoner. Det sentrale vil gjerne være hva som følger av organisasjonens formålsbestemmelse i vedtektene. Dette er imidlertid ikke avgjørende, da mange organisasjoner har tatt inn humanistiske visjoner uten at dette er det sentrale formålet med virksomheten. Det typiske er likevel at hele organisasjonen, uten økonomiske motiv, arbeider for å avhjelpe sosiale behov i samfunnet eller bestemte utsatte grupper og at dette er det sentrale i organisasjonens formålbestemmelse. Formålet må også følges opp i driften ved at det ikke skjer noen utdeling til private eiere i ordinær form, men hvor utdelte midler pløyes videre inn i frivillig virksomhet og brukes til å fremme ideelle formål.

Når det gjelder spørsmålet om hva som gjelder ved gjennomføringen av anskaffelser etter unntaksbestemmelsen, vises det til nevnte artikkel om rehabiliteringstjenester fra februar 2007.

[1] Innholdet i artikkelen er hentet fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets veileder.