Hva er fleksibel arbeidstid, fleksitid og timebank?

Publisert:

Mange arbeidsgivere har spørsmål om fleksitid og kan til tider forveksle fleksitid og fleksibel arbeidstid. Denne artikkelen tar sikte på å avklare forskjellene.

Fleksibel arbeidstid jf. aml. § 10-2(3)

Bestemmelsen gir den enkelte arbeidstaker en rett til fleksibel arbeidstid. Retten til fleksibel arbeidstid er betinget av at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Siktemålet er at arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskapskal finne en løsning som ivaretar begge parters ønsker og behov, samt vurdere hvorvidt løsningen skaper vesentlig ulempe for virksomheten. Ordningen må ligge innenfor rammen av lovens øvrige arbeidstidsbestemmelser og ikke utsette arbeidstaker for uheldige psykiske og fysiske belastninger. Avtalt stillingsstørrelse i hht arbeidsavtale opprettholdes. I praksis kan f.eks. fleksibel arbeidstid være en avtale om gjennomsnittsberegning hvor arbeidstaker innarbeider en fridag pr. uke, hver 14. dag eller hele friuker f.eks. i tilknytning til skolens sommerferie. Det kan også være forskjøvet arbeidstid slik at arbeidstaker begynner senere enn bedriftens ordinære arbeidstid.Fleksitidsordning i bedriften kan være et moment i vurderingen av fleksibel arbeidstid. En eventuell tvist om fleksibel arbeidstid avgjøres av Tvisteløsningsnemnda, jf. aml. § 10-13, her er link til Tvisteløsningsnemnda

Loven regulerer ikke hva som skjer når behovet for fleksibel arbeidstid faller bort. Reelle hensyn kanimidlertid tilsi at inngått avtale om fleksibel arbeidstid bortfaller når behovet for avtalen ikke lenger er tilstede.

Den ordningen arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om skal fremgå av arbeidsavtalen til arbeidstaker jf. aml. § 14-6 (1), bokstav l, senest en måned etter at ordningen trådte i kraft jf. aml. § 14-8. Eventuelt kan det lages en tilleggsavtale til arbeidsavtalen – se mer om endringer i arbeidsavtalen her .

Fleksitid

Fleksitid er en arbeidstidsordning som gjelder for alle ansatte i stillinger der det ikke er nødvendig at arbeidet utføres til en fastsatt tid. En fleksitidsordning gir en arbeidstaker rom for selv å bestemme daglig og ukentlig arbeidstid innenfor ordningens rammer.Ordningen gir også arbeidstaker mer styring over egen arbeidsmengde. Unntatt fra ordningener arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling, jf.aml. § 10-12 (1) og (2) da slike arbeidstakere i stor grad selv styrer sin egen arbeidstid.

Fleksitid er ikke lovbestemt, men er basert på bestemmelser om gjennomsnittsberegning i aml. § 10-5 (1) eller (2). Gjennomsnittsberegning krever avtale med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgt. Vær oppmerksom på at noen tariffavtaler i tillegg krever avtale med tillitsvalgte om innføring av fleksitidsordning. Har ikke bedriften en slik tariffavtale kan arbeidsgiver drøfte ordningen med de ansatte/tillitsvalgte dersom arbeidsgiver finner det hensiktsmessig å innføre fleksitid. Se mer om gjennomsnittsberegningher .

En fleksitidsavtale bør inneholde regler om kjernetid (når alle må være tilstede), ytre rammer for ordningen, avregningsperioder, genser for overføring av pluss-/minustimer, konsekvenser ved misbruk av ordningen, regler om avspasering av opparbeidet plusstid og forholdet til overtid. Siden aml. § 10-7 krever at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet må bedriften ha et system som kan vise dette.

Timebank

Arbeidstakere som har en ordinær arbeidsordning basert på gjennomsnittsberegning, f.eks. vaktplan eller turnusordning, må være tilstede på oppsatt tid i hht vaktplanen. Planen er jo nettopp utarbeidet på grunnlag av behovet for bemanning i perioden og gir både ansatte og arbeidsgiver forutsigbarhet når det gjelder arbeids- og fritid. Likevelkan virksomheten vurdere alternativ ordning

Innenfor den ordningen som blir praktisert kan arbeidstaker f.eks. gis mulighet til fritt å velge sin arbeidstid (såkalt "ønsketurnus") for den kommende perioden så langt det er mulig. Det kan videre gis anledning til å arbeide mer eller mindre enn tilsvarende stillingens størrelse etter arbeidsavtalen, med mulighet til å avregne mot timebank eller senere vakt-/turnusplanperioder.Videre kan tid på personalmøter og ub-tillegg og overtid omregnestil timer som settes inn i timebanken.Avspasering av overtid time for time, overtidstillegget skal alltid utbetales, jf. aml. § 10-6. Ordningen må ha grenser for pluss-/minustid samt avregningsperiode.

En slik alternativ ordning gir arbeidstakere som arbeider i ordinære arbeidstidsordninger basert på gjennomsnittsberegning muligheten til å opparbeide seg fritid som kan tas ut etter avtale med arbeidsgiver.

Skal ordningen fungere forutsetter det at arbeidsgiver har fastsatt klare tidsfrister for når ønsker om fritt valg av arbeidstid i perioden skal være innkommet før utarbeidelse av ny vakt-/turnusplan. Etter aml. § 10-3 skal slik plan være klar 14 dager før den iverksettes, men vær oppmerksom på at tariffavtaler kan ha bestemmelser med lengre frist.

For alle arbeidstidsordninger må arbeidsgiver påse at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at ordningen ivaretar sikkerhetshensyn, jf. aml. § 10-2. For øvrig vises til aml. kap. 4 om krav til arbeidsmiljøet.