Hvor går de juridiske grensene for seksuell trakassering?

Publisert:

Mann på tar kvinnes kne under bordet

Seksuell trakassering defineres i loven som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Hva betyr egentlig dette? Vi har gjennomgått de få sakene som har vært behandlet i domstolene.

Når krysser man grensen for «uønsket» seksuell oppmerksomhet?

Ved gjennomgang av rettspraksis finner vi én sak hvor en ansatt har krevd oppreisning fra arbeidsgiver som følge av påstått seksuell trakassering. I denne saken (LB–2006–124840) konkluderte lagmannsretten med at det ikke var bevist at seksuell trakassering hadde funnet sted fordi den ansatte ikke hadde gitt klart uttrykk for at den seksuelle oppmerksomheten var uønsket.

Den kvinnelige ansatte hevdet at hun var utsatt for seksuell trakassering på et sosialt arrangement i forbindelse med en jobbreise. Hun hevdet at hennes overordnede, i baren hvor alle de ansatte var samlet, kysset henne på brystene i en utringet kjole. Kvinnen hevdet at det var mange sjokkerte vitner til hendelsen.

Lagmannsretten kom til at dette ikke var seksuell trakassering fordi påstandene ikke ble støttet av noen av kollegene. Lagmannsretten la til grunn at det i forbindelse med salgsmøter var en festkultur hvor det ble nytt relativt mye alkohol og det var utbredt med seksuelle hentydninger. Lagmannsretten trakk blant annet frem at det i etterkant av en fest ble vist et filminnslag som fokuserte på brystene til de kvinnelige ansatte, herunder av saksøker, som var kryssklippet med bilder av pornografisk karakter. Lagmannsretten la vekt på at saksøker selv hadde sendt ut en e-post til kolleger med henvisning til bildene på intranett, noe som etter lagmannsrettens vurdering ikke ga grunn til å tro at den seksuelle oppmerksomheten var uønsket.

Dommen er interessant fordi den viser at det kan være vanskelig å avgjøre hva som er uønsket seksuell oppmerksomhet.

Seksuell trakassering som grunnlag for oppsigelse

I tillegg til denne ene saken som gjelder krav om oppreisning på grunn av seksuell trakassering, så finnes det flere dommer hvor påstand om seksuell trakassering har vært et vurderingstema i saker om oppsigelse/avskjed. Et utvalg av disse omtales kortfattet her.

I den såkalte Professorsaken (Rt.2002 s.273) ble en professor avskjediget på grunn av seksuell trakassering. En av episodene Høyesterett vurderte gjaldt en vitenskapelig assistent som var med professoren på et to måneders forskningsopphold i USA. På tidspunktet før USA-reisen hadde professoren mottatt to skriftlige advarsler fra Universitetet på grunn av klager fra andre studenter på seksuell trakassering. Likevel ordnet professoren det slik at de måtte dele leilighet under oppholdet, og han begynte etter hvert med flere seksuelle tilnærmelser som endte med seksuell omgang. Den vitenskapelige assistenten hevdet professorens seksuelle tilnærmelser var uønsket, og at han utnyttet sin stilling som overordnet. Professoren hevdet på sin side at det hadde ligget en forutsetning før oppholdet i USA at de skulle dele leilighet.

Høyesterett fant at forutsetningen om å dele leilighet i seg selv var seksuell trakassering, og konkluderte med at vilkårene for avskjedigelse var oppfylt.

Det kreves ikke nødvendigvis vitner til den seksuelle trakasseringen

I en annen sak (LA-2009- 202366) hevdet en kvinne at hun ble sagt opp fordi hun ikke etterkom arbeidsgivers seksuelle tilnærmelser. Kvinnen, som jobbet i en frisørsalong, hevdet at sjefen hadde bedt henne om å vaske håret og massere hodebunnen hans, samtidig som han viste en film med pornografisk innhold. Ved et annet tilfelle skal han ha stilt seg inntil henne slik at hun kjente at han hadde reisning, og sagt noe slik som «kjenn hvor hard den er, den er til deg.»

Lagmannsretten kom til at kvinnen hadde sannsynliggjort at seksuell trakassering hadde funnet sted. I vurderingen av bevisbyrden fant lagmannsretten at kvinnen hadde underbygget sin forklaring med en sykepleier- og legejournal hvor hendelsene var beskrevet. Retten fant også at påstandene ble støttet av forklaringer fra sønnen og hennes venninne, som begge hadde forklart at kvinnen etter et par måneders ansettelse fortalte om konkrete tilfeller av seksuell trakassering.

Arbeidsgivers anførsel om at det ikke var vitner til de påståtte hendelsene, ble ikke tillagt vekt:

«Lagmannsretten vil til dette bemerke at det nærmest ligger i sakens natur at den som ønsker å utsette en annen for seksuell trakassering av den art som det her er tale om, sørger for at det skjer uten at andre er tilstede.»

Dommen er interessant fordi den viser at det ikke nødvendigvis kreves direkte vitner for å konkludere med at det har skjedd seksuell trakassering.

Forbudet mot seksuell trakassering gjelder også på julebord

Den siste saken (LA-2009-189015) vi kort omtaler er aktuell i disse julebordstider. Lagmannsretten konkluderte med at en mannlig leder i 40-årene hadde seksuelt trakassert flere yngre kvinnelige kolleger på julebord. Mannen ble ikke hørt med at julebordet var et sosialt privat selskap. Lagmannsretten uttalte at et julebord er et jobbrelatert sosialt arrangement, hvor arbeidsgiver har rett til å stille krav til de ansattes adferd.

Trenger du som arbeidsgiver bistand eller råd knyttet til denne type problemstillinger, anbefaler vi deg å ta kontakt med vår rådgivingstelefon på 22 54 17 00. Husk å ha medlemsnummeret klart.

Du kan også som medlem sende din forespørsel til eller