Hvordan gjennomføre en velferdsobligasjon?

Publisert:

En velferdsobligasjon, eller sosial obligasjon (Social Impact Bond), er en resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og sosiale entreprenører. Ved velferdsobligasjoner kan samfunnet spare mye, mens investorene kun får betalt hvis velferdstjenesten oppnår dokumenterte resultater. Fenomenet er i stor vekst i blant annet Storbritannia og USA.

Advokat Anita Sundal i Hovedorganisasjonen Virke
Advokat Anita Sundal i Hovedorganisasjonen Virke

Hva er en velferdsobligasjon?

En velferdsobligasjon er en resultatbasert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og private investorer. De private investorene finansierer et lovende sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige om disse målene oppnås.

Myndighetene betaler kun dersom resultatene oppnås og investorene tjener kun dersom samfunnet også gjør det. Velferdsobligasjoner kan administreres av en tilrettelegger, slik som Velferdsfinans AS. En uavhengig part, som et universitet eller en forskningsinstitusjon, kan utnevnes til å evaluere om de sosiale målene nås.

Hvorfor er sosial innovasjon viktig?

Sosial innovasjon er brukerdrevet innovasjon som bidrar til å skape sosial utvikling, økt livskvalitet og fornyelse i samfunnet. Samfunnsøkonomisk er sosial innovasjon viktig for økonomisk vekst, innenfor helse, omsorg, transport, kommunikasjon, energi, miljø, bærekraft og utdanning.

Sosial effekt avhenger av samarbeid på tvers av organisatoriske, sektorielle og faglige grenser og sosial innovasjon oppstår som kombinasjon av eksisterende elementer. Dette fører til nye relasjoner mellom mennesker og grupper som tidligere har jobbet hver for seg.

Hvordan gjennomføre en velferdsobligasjon?

Det norske begrepet "velferdsobligasjon" er en noe misvisende betegnelse på denne typen samarbeidsprosjekt mellom offentlige og private innen velferdssektoren. En velferdsobligasjon er uprøvd i Norge, og et slikt samarbeid kan tenkes gjennomført ved ulike juridiske modeller. Det kan tenkes opprettet et statlig, sosialt fond som til deler tilskudd. Det kan også tenkes gjennomført gjennom en låneordning. En tredje tilnærming er gjennom en avtale, og i så fall vil begrepet "effektavtale" være mer treffende. En offentlig aktør som ønsker et slikt samarbeid, må for sitt konkrete prosjekt, vurdere hvilken modell som er mest hensiktsmessig.

For avtalemodellen, kan følgende eksempelcase tenkes:

  • En kommune ønsker å inngå en skriftlig avtale med en ideell aktør og en investor om å redusere andelen som havner tilbake i fengsel etter løslatelse. Den ideelle aktøren skal etter avtalen møte tidligere innsatte etter endt soning og bidra til at disse kommer tilbake i samfunn og arbeidsliv. Avtalen går ut på at velferdsleverandøren i første omgang får betalt av investoren. Hvis tilbakefallsprosenten synker i et avtalt omfang innenfor et definert tidsrom, for eksempel mellom 5 og 10 % i løpet av tre år, betaler kommunen det investor har betalt i tillegg til en avtalt avkastning.
  • Ved vurdering av om en slik avtale regnes som gjensidig bebyrdende (som i tilfellet medfører at anskaffelsesregelverket gjelder), er det sentralt moment at begge parter må være forpliktet av avtalen og at forpliktelsene må være avhengige av hverandre. I tillegg vil det være relevant om formålet med kontrakten er å dekke de behovene den offentlige oppdragsgiveren har definert innenfor sitt kompetanseområde, at tjenestens karakter og måten den skal utføres på er spesifisert i nærmere detalj i avtaledokumentet og at det inneholder misligholdsbeføyelser.
  • Dersom det er ønske om å forbeholde utøvelsen og leveransen av prosjektet for ideelle tilbydere, må det vurderes om anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse og herunder anskaffelsesregelverkets regler om såkalt reservasjon.

    o Dersom et slikt prosjekt innen helse- og sosialsektoren har en samlet kontraktsverdi på under 6,3 mill. kroner totalt over kontraktsperioden, åpner forskriften for reservasjon. Det er vår vurdering at kontraktsbeløpet bør innberegne den mulige avkastningen som skal utbetales av det offentlige dersom målene nås.

    o Anskaffelsesforskriften har også andre hjemler for reservasjon, se for eksempel § 30-3.