Hvordan rette opp feilutbetaling av lønn?

Publisert:

​Det hender at arbeidstakere får utbetalt for mye lønn, feriepenger eller andre pengeytelser fra arbeidsgiver, eller at arbeidstaker har kjøpt varer på kreditt hos arbeidsgiver. Arbeidsgivers mulighet til å rette opp feilutbetalingen eller kreve tilbakebetaling kan være begrenset. Nedenfor følger eksempler på tre ulike oppgjørsformer som kan gjøre rettingen/tilbakebetalingen lettere.

Ulike oppgjørsformer:

1.Trekk i lønn og/eller feriepenger

  • Brukes når man har et trekkgrunnlag i avtale, og det er penger å trekke i.

  • K

    an ikke brukes der arbeidstaker får penger fra NAV eller arbeidsforholdet er sagt opp og kravet overstiger utestående lønn.

2.Avtale om tilbakebetaling i form av gjeldsbrev

  • Brukes når arbeidsgiver verken har et trekkgrunnlag eller har penger å trekke i, f.eks. når arbeidsforholdet er avsluttet eller arbeidstaker får stønad fra NAV.

  • Et gjeldsbrev vil sikre inndrivelse av kravet dersom arbeidstaker ikke gjør opp frivillig.

3.Trekk i lønn og/eller feriepenger kombinert med en avtale om tilbakebetaling i form av gjeldsbrev

  • Brukes når arbeidsgiver har et trekkgrunnlag i avtale, men der kravet overstiger utestående lønn, f.eks. der arbeidstaker er i oppsigelsestid og det ikke er nok penger å trekke i.

  • Kan også brukes når arbeidstaker p.t. mottar lønn, men senere skal over på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.

Mer om trekk i lønn og/eller feriepenger

Det er et generelt forbud mot trekk i lønn og feriepenger i arbeidsmiljøloven § 14-15, men med noen opplistede unntak i bestemmelsen. Arbeidsgiver kan bl.a. foreta trekk "når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale" etter § 14-15 (2) bokstav c). Det er noe omdiskutert hva som ligger i kravet om forhåndsavtale; om det er tilstrekkelig med en generell forhåndsavtale, eller om man må ha arbeidstakers samtykke forut for den konkrete trekksituasjonen.

  • Ensidig trekk ut fra forhåndsavtale?

Det er en forutsetning at forhåndsavtalen er inngått med den enkelte arbeidstaker. En slik klausul bør derfor inntas som en del av ansettelsesavtalen. I Virkes mal til ansettelsesavtale (skjema nr. 101) er det inntatt en forhåndsavtale om lønnstrekk i punkt 14. Vi anbefaler at arbeidsgiver bruker denne eller en tilsvarende bestemmelse i sine ansettelsesavtaler. Poenget med slike forhåndsavtaler er å få frem at arbeidsgiver, ved feilutbetaling av lønn, kan foreta nødvendig justering ved neste lønnsutbetaling. Arbeidsgiver bør derfor gjennom ansettelsesavtalen sikre seg en slik rett til ensidig trekk.

Tariffavtalene kan også gi grunnlag for trekk i lønn, se eksempelvis punkt 14.2 i Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor som gjelder innen varehandelen.Vi ber derfor våre medlemsvirksomheter sjekke sin eventuelle tariffavtale for en tilsvarende bestemmelse. Selv om tariffavtalen gjelder kollektivt, og på den måten ikke kan sies å være inngått med den enkelte arbeidstaker, kan arbeidsgiver påberope seg denne i visse tilfeller.

Vårt råd er at arbeidsgiver kun bør foreta trekk i medhold av forhåndsavtaler (typisk ansettelsesavtalen eller tariffavtalen) dersom det er uomtvistet at arbeidstaker har mottatt for mye lønn.

  • Samtykke til trekk ut fra den konkrete trekksituasjonen?

For å være sikker på lovligheten av trekket, og for å unngå etterfølgende prosess, anbefaler vi at man innhenter arbeidstakers skriftlige samtykke før trekk gjøres. Der det ikke er praktisk mulig, eller der arbeidstaker nekter å signere, er det likevel Virkes standpunkt at mangel på samtykke ikke hindrer arbeidsgiver i å gjennomføre ensidig trekk med grunnlag i ansettelsesavtalen. Arbeidsgiver bør uansett varsle om når trekket kommer til å skje, samt beløpets størrelse.

For nærmere spørsmål om dette temaet, kan medlemmer kontakte Virkes sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende spørsmål på e-post til .