Lik lønn for arbeid av lik verdi

Publisert:

Barne-, likestillings og inkluderingsminister Audun Lysbakken la fredag 26. november 2010 fram stortingsmeldingen ”Likestilling for likelønn”. Meldingen er en oppfølging av det arbeid og de konklusjonene Likelønnskommisjonen la frem i 2008. Tiltakene som foreslås skal både hindre diskriminering, og fremme likestilling i arbeidsliv og familie.

Tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen er i korte trekk:

  • En effektiv oppfølging av retten til lik lønn for arbeid av lik verdi
  • Å legge til rette for mer likestilte foreldre
  • Sikre bedre kjønnsbalanse i utdanning og arbeid
  • En styrket innsats mot ufrivillig deltid

I denne artikkelen skal vi se nærmere på retten til lik lønn for arbeid av lik verdi. Likestillingsloven § 5 fastslår at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Det fremgår av bestemmelsen at lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Hvordan skal prinsippet om likelønn nærmere forstås, og hvordan avgjør man om arbeid er ”av lik verdi”?

Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen om likelønn er en nærmere presisering av likestillingslovens generelle forbud mot direkte eller indirekte diskriminering av kvinner og menn, som fremgår av lovens § 3. Av forarbeidene til loven fremgår det at begrunnelsen for en lønnsforskjell verken må være direkte eller indirekte diskriminerende.

Med begrepet ”lønn” forstås det alminnelige arbeidsvederlag, samt øvrige ytelser fra arbeidsgiveren i form av penger eller andre goder, slik som for eksempel fri bil, bonus og pensjonsytelser.

Retten til lik lønn for arbeid av lik verdi forutsetter at det finnes en sammenligningsperson, det er derfor ikke mulig å sammenligne med en hypotetisk person.

Arbeid av lik verdi

Prinsippet om at kvinner og menn skal ha lik lønn for ”samme arbeid” fører vanligvis ikke til store diskusjoner. Problemstillingen oppstår først og fremst når det gjelder hva som kan anses som ”arbeid av lik verdi”. 

I loven er det presisert at retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidet tilhører ulike fag eller tariffavtaler. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av en rekke faktorer for å kunne fastslå hvorvidt to typer arbeid vil være av lik verdi. Det er de objektive kjennetegn ved arbeidet som avgjør arbeidets verdi, og ikke utførelsen av arbeidsoppgavene.

Etter loven skal det legges vekt på ”den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold”. Faktorer som kan komme med i vurderingen, kan derfor være:

  • hvilken utdanning er nødvendig for arbeidet?
  • hvor lang er utdanningen?
  • hvilken erfaring kreves?
  • hvilket ansvar er forbundet med arbeidet, eksempelvis økonomisk ansvar, personalansvar, fagansvar?
  • hvilke arbeidsforhold og anstrengelse ligger i stillingen, eksempelvis fysisk og psykisk anstrengelse?

Etter en slik gjennomgang av de to typer arbeid, må en foreta en skjønnsmessig sammenligning av de forskjellige faktorene, og deretter foreta en samlet vurdering. Først etter en slik gjennomgang kan man fastslå hvorvidt to personer i samme bedrift har arbeid av lik verdi.

Saklig forskjellsbehandling

Begrepet ”lik lønn” betyr ikke at kvinner og menn skal ha det samme utbetalt, men at kvinner og menn skal ha sin lønn fastsatt på samme måte.

Dersom arbeidet som sammenlignes er av lik verdi, må det altså vurderes om lønnen er fastsatt etter kriterier som er kjønnsnøytrale.

Ansiennitet, kvaliteten på det utførte arbeidet, omorganisering og markedsverdi er eksempler på kriterier som kan være kjønnsnøytrale.

Ansiennitet vil normalt regnes som et kjønnsnøytralt kriterium som kan begrunne ulik lønn ut i fra den begrunnelse at erfaring generelt sett vil øke verdien av arbeidet for arbeidsgiver.

Markedsverdi er en begrunnelse som har skapt stor debatt og som i de fleste tilfeller blir akseptert som kjønnsnøytralt.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har stort sett godtatt markedsargumentet når lønn har vært nødvendig for å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det har likevel vært en forutsetning at lønningene skulle jevnes ut over tid. Avgjørelser fra Likestillings og diskrimineringsnemnda viser at det ikke er tilstrekkelig med generelle henvisninger til ulik markedsverdi, men at det må foreligge et konkret og dokumenterbart behov for arbeidskraft i virksomheten dersom markedsverdi skal anses som kjønnsnøytralt.

Dersom det påvises lønnsmessig ulik behandling av kvinner og menn som utfører samme eller likeverdig arbeid for samme arbeidsgiver, har arbeidsgiver bevisbyrden for at forskjellen ikke skyldes arbeidstakerens kjønn.

Dersom våre medlemmer har spørsmål vedrørende lik lønn for arbeid av lik verdi kan de kontakte vår rådgivningstelefon på telefon 22 54 17 00.

Nyttige linker:

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsnemnda