Manglende arbeidstillatelse som avskjedsgrunn

Publisert:

Den store etterspørselen etter arbeidskraft særlig i norsk næringsliv og i byggebransjen, bidrar til at stadig flere utenlandske arbeidstakere arbeider i Norge.

Reglene om hvem som kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, følger av utlendingsloven med tilhørende forskrift. De fleste utenlandske arbeidstakere trenger en oppholdstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Reglene avhenger av hvor arbeidstakeren kommer fra. Det er ikke noe krav til oppholdstillatelse for arbeidstakere fra Norden. For arbeidstakere fra det gamle ”EU/EØS”, stilles det ikke noe krav om arbeidstillatelse (oppholdstillatelse)innenfor en tre måneders periode. Generelt kan man si at reglene blir strengere jo større geografisk avstand det er mellom Norge og arbeidstakerens hjemland.

Begrepet oppholdstillatelse i utlendingsloven med forskrift erstattet fra 1. januar 2010 oppholds- og arbeidstillatelse. Begrepet arbeidstillatelse falt fra dette tidspunktet bort. Alle tillatelser kalles etter ny utlendingslov- og forskrift oppholdstillatelser. Oppholdstillatelser gir i utgangspunktet rett til å arbeide i Norge, men med visse unntak. Manglende tillatelse til arbeid vil i så fall være presisert i oppholdstillatelsen.

Før ansettelse av en utenlandsk arbeidstaker, må arbeidsgiver forsikre seg om at arbeidstakeren har gyldig oppholdstillatelse. Politiet merker oppholdstillatelsen ved å lime inn en etikett i personens pass, eller på et særskilt dokument. Etiketten viser blant annet varigheten av oppholdstillatelsen.

En dom fra Borgarting lagmannsrett fra 2009, gjør det klart at manglende arbeidstillatelse gir grunnlag for avskjed.

Saken gjaldt en utenlandsk arbeidstaker som mistet sin arbeids- og oppholdstillatelse på grunn av separasjon fra sin norske ektefelle. Arbeidstakeren søkte om oppholds- og arbeidstillatelse på nye faktiske og rettslige grunnlag. Det var omstridt om den nye søknaden ga rett til arbeids- og oppholdstillatelse inntil endelig vedtak fra UDI forelå.

Arbeidsgiver henvendte seg ved flere anledninger til UDI for å undersøke om arbeidstakeren hadde gyldig arbeidstillatelse, og fikk bekreftet at gyldig arbeidstillatelse ikke forelå. Siste henvendelse ble gjort etter at drøftingsmøtet var avholdt. På denne bakgrunn valgte arbeidsgiver å avskjedige arbeidstaker fra stilling som rengjøringsarbeider.

Om lag to måneder etter at avskjeden var meddelt, kom UDI imidlertid til at arbeidstaker likevel hadde arbeidstillatelse. Arbeidsgiver valgte å ikke trekke tilbake avskjeden. I tingretten ble avskjeden kjent ugyldig, mens lagmannsretten kom til det motsatte resultatet. Avgjørende for flertallet i lagmannsretten var at rettmessigheten av en avskjed skal vurderes ut fra forholdene på tidspunktet for avskjeden. På dette tidspunkt var ingen av partene klar over at det forelå arbeidstillatelse. Det ble dessuten vektlagt at arbeidsgiver hadde opptrådt forsvarlig ved å kontakte UDI flere ganger før avgjørelsen om avskjed ble truffet.

En arbeidsgiver risikerer straffeansvar dersom virksomheten har en arbeidstaker i arbeid uten at vedkommende har gyldig oppholdstillatelse. Som nevnt innledningsvis må slik oppholdstillatelse også inkludere arbeidstillatelse, dvs. det må i tillatelsen ikke være gjort unntak for rett til å ta arbeid i Norge. Dersom det er uklart for arbeidsgiver om det foreligger gyldig oppholdstillatelse, bør virksomheten foruten å kreve dette fremlagt fra den ansatte selv innen en gitt frist, også ta direkte kontakt med UDI for om mulig å avklare om den ansatte har gyldig oppholdstillatelse med rett til å arbeide i Norge. Dersom gyldig tillatelse ikke kan gis arbeidsgiver innen den fastsatte frist, bør arbeidsgiver innkalle til drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1 for å drøfte spørsmålet om å avslutte arbeidsforholdet som følge av manglende gyldig oppholdstillatelse. Dersom nødvendig dokumentasjon fortsatt ikke fremlegges, kan arbeidsgiver etter avholdt drøftingsmøte beslutte å gi arbeidstaker avskjed med øyeblikkelig virkning etter arbeidsmiljøloven § 15-14.