Midlertidig ansettelse på generelt grunnlag

Publisert:

​I juli 2015 ble det innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven. Etter innføringen av denne bestemmelsen kan en arbeidstaker ansettes i inntil 12 måneder uten noen nærmere begrunnelse.

Det innebærer at ansettelser på dette grunnlaget kan foretas også i tilfeller der behovet for arbeidskraft ikke er tidsbegrenset. Bestemmelsen bryter på denne måten med den opprinnelige forutsetningen for midlertidig ansettelse, som forutsatte et midlertidig behov.

Hovedregelen er imidlertid fortsatt at ansettelser skal være fast. Det er derfor innført klare begrensninger ved bruken av bestemmelsen. Disse skal hindre at varige arbeidsoppgaver utføres av én eller flere midlertidig ansatte over lang tid, eller at fast ansettelse ikke lenger blir hovedregelen i virksomheten.

En praktisk viktig begrensning er karanteneperioden som inntrer når arbeidsforholdet opphører. Ved avtaleperiodens slutt kan arbeidsgiver velge å avslutte arbeidsforholdet, inngå avtale om midlertidig ansettelse på annet grunnlag eller å videreføre ansettelsen i fast stilling. Dersom arbeidsforholdet avsluttes inntrer en karantene i en periode på tolv måneder. I karanteneperioden kan ikke arbeidsgiver foreta nyansettelser til å utføre arbeidsoppgaver av samme art.

Hva som anses som arbeidsoppgaver av samme art vil bero på en konkret vurdering. Arbeidsoppgavene arbeidstaker har utført under ansettelsesforholdet vil være kjernen i, og utgangspunktet for, vurderingen. Oppgaver som det vil være naturlig å pålegge den midlertidig ansatte, og som har klare likhetstrekk med de arbeidsoppgavene den midlertidig ansatte har utført må også tas i betraktning. I tilfeller der stilingene skal dekke det samme arbeidskraftbehovet vil arbeidsoppgavene som regel bli ansett som oppgaver av samme art. Andre momenter av betydning er stillingens ansvar og nivå, samt den utdanning som kreves for å utføre arbeidet.

En annen begrensning er at midlertidig ansettelser på dette grunnlag ikke kan omfatte mer enn 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. Alle ansatte uten hensyn til stillingsbrøk eller type ansettelse inngår i beregningsgrunnlaget. Arbeidstakere i permisjon skal derimot ikke telles med. Innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere faller også utenfor. Kvoten beregnes på tidspunktet for ansettelsen.

Ved midlertidige ansettelser på generelt grunnlag er det ikke adgang til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Begrunnelsen for dette er at arbeidstakerne i en slik stilling vil kunne anse det vanskelig å avslå arbeidsgivers ønske om gjennomsnittsberegning. Midlertidig ansatte kan derimot omfattes av avtaler om gjennomsnittsberegning inngått av de tillitsvalgte, og eventuelle tillatelser fra Arbeidstilsynet.

Det er mulig å videreføre arbeidsforholdet ved midlertidige ansettelse på annet grunnlag, typisk vikariat, eller ved å utføre arbeidsoppgaver som ikke er omfattet av karantenen. Det er da viktig å være klar over at arbeidsforholdet anses som fast når arbeidstaker har vært midlertidig i ansatt i mer enn tre år.