NAV skjerper aktivitetsplikten for sykmeldt arbeidstaker

Publisert:

Ansatte som er sykmeldt må være i arbeidsrelatert aktivitet senest innen 8 uker for å ha rett på sykepenger. Dette har vært lovfestet i mer enn 10 år, men nå skjerper altså NAV rutinene og vil håndheve aktivitetskravet strengere i enkelte kommuner.

Dette har vært lovfestet i mer enn 10 år, men nå skjerper altså NAV rutinene og vil håndheve aktivitetskravet strengere i enkelte kommuner. F.eks. er det varslet en skjerpet oppfølging av aktivitetskravet fra 1. oktober i Oslo.

Om aktivitetsplikten
Både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven stiller krav om at sykmeldt arbeidstaker skal være i arbeidsrelatert aktivitet for å ha rett på sykepenger.Med arbeidsrelaterte aktiviteter menes typisk at det ytes gradert sykepenger kombinert med arbeid, men det kan også være aktuelt med andre tiltak som yrkesrettet attføring eller friskmelding til arbeidsformidling.

Formålet med aktivitetsplikten er å hindre at sykmeldte arbeidstakere blir sittende som passive stønadsmottakere fordi aktivitet er positivt for mange grupper sykmeldte. Bestemmelsen sikrer at sykmelder skal vurdere muligheten for arbeidsrelatert aktivitet senest etter 8 uker.

Unntak fra aktivitetsplikten

NAV gjør unntak for aktivitetsplikten dersom der er tungtveiende medisinske forhold som hindrer aktivitet. I slike situasjoner må sykmelder (legen) dokumentere overfor NAV at sykdommen er til hinder for at arbeidsrelatert aktivitet kan iverksettes.

NAV kan også gjøre unntak dersom den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon, har en lidelse som er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen, eller dersom det forventes friskmelding innen 1-2 uker.

NAV kan også gjøre unntak i de tilfeller der det ikke er mulig med tilrettelegging på arbeidsplassen, eller dersom de nødvendige tilretteleggingstiltakene er mer omfattende enn det arbeidsgiver har plikt til å iverksette. Arbeidsgiver må da dokumentere at tilrettelegging ikke er mulig, og begrunne tilretteleggingsmulighetene eller mangelen på disse i oppfølgingsplanen og sørge for at NAV er informert om dette.

Ler mer om tilretteleggingsplikten her >>

Betydning for deg som arbeidsgiver

Arbeidsgivers plikt til å utbetale sykepenger er betinget av at arbeidstakeren oppfyller kravene for rett til sykepenger etter folketrygdloven.

Forskuttering av sykepenger

For arbeidsgivere som forskutterer sykepenger kan dette få betydning. I slike tilfeller fortsetter arbeidstaker å motta sykepenger fra arbeidsgiver etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Det er derfor viktig at arbeidsgiver som forskutterer sykepenger, forsikrer seg om at en arbeidstaker som ikke er tilbake i arbeid etter 8 uker, fortsatt vil ha krav på å motta sykepenger etter folketrygdloven. En slik avklaring bør søkes før forskuttering utbetales for perioden etter 8 uker, da man ellers risikerer å ha forskuttert sykelønn som det ikke gis refusjon for.

Arbeidsgivere som forskutterer sykepenger, skal få brev fra NAV når sykmeldt ansatt får midlertidig stans. Fordi systemene til NAV ikke automatisk blir oppdatert med opplysninger om arbeidsforhold, er NAV avhengig av å ha mottatt skjema for inntektsopplysninger fra arbeidsgiver for å kunne sende ut brevet. Dette trenger NAV for å få sikker bekreftelse på arbeidsforholdet som det sykmeldes fra. Informasjon om stans av sykepenger er taushetsbelagte opplysninger, derfor må NAV ha sikkerhet for at brevet går til rett arbeidsgiver. NAV må også få opplysning om at arbeidsgiver forskutterer lønn og vil kreve refusjon fra NAV. (I følge NAV vil ikke den nye A-ordningen erstatte innsending av skjema for inntektsopplysninger. Lønnsutbetalinger meldt i a-inntekt en måned kan være lønn som er opptjent for tidligere perioder og derfor ikke representativ for sykmeldingstidspunktet. Det kan også ha vært endringer i arbeidsforholdet/inntekten frem til sykmeldingstidspunktet).

Et viktig budskap til arbeidsgivere er derfor at inntektsopplysningene bør sendes inn til NAV raskt (Skjema NAV 08-30.01.) Dette vil da samtidig være med på å sikre at arbeidsgiver får de opplysningene de skal ha ved midlertidig stans av sykepenger.

Tariffavtaler innenfor apotekbransjen, helse-, utdanning og kultur

I disse tariffavtalene er det bestemmelser som gir arbeidstaker rett til full lønn ved sykdom beregnet frem i tid, som om vedkommende var i arbeid, dvs. at lønn under sykdom ikke er begrenset opp til 6 G.

Utgangspunktet for bestemmelsene er at alle grunnleggende vilkår i folketrygden må være oppfylt, evt. unntak fra dette fremgår av den enkelte tariffavtales bestemmelser om lønn under sykdom. Dersom arbeidstakeren ikke oppfyller retten til sykelønn etter folketrygdloven på grunn av at aktivitetskravet ikke er oppfylt, og det ikke fremgår unntak av tariffavtalen, har vedkommende ikke rett på sykelønn etter tariffavtalen. Arbeidsgiver kan i slike tilfelle stoppe utbetalingen. Igjen blir det viktig for arbeidsgiver å avklare om en arbeidstaker som ikke er tilbake i arbeid etter 8 uker, fortsatt har krav på å motta sykepenger. Vi viser til det som er nevnt ovenfor under forskuttering av sykepenger, og bortfall av refusjonsretten dersom den sykemeldte mister rettighetene etter folketrygdloven.