Nupping – er det en kjøpsrettslig mangel?

Publisert:

I juni i år kunne man lese i VG om en sak fra Oslo tingrett der en forbruker hadde fått medhold i at nupping på hans sofa utgjorde en mangel. Mange har tatt kontakt med forretningsadvokatene i Virke, og de frykter at denne dommen skal få stor betydning for andre saker (såkalt presedens). Er det nå slik at nupping alltid utgjør en mangel?

Svaret på det er nei. Denne dommen kan etter vårt syn ikke få særlig betydning for andre saker.

I dommen uttales det som følger: "Innledningsvis bemerker retten at det synes klart i denne saken at nuppingen på sofaen skyldes sofastoffets egenskaper, og at disse egenskapene forelå på leveringstidspunktet. Retten viser til at nuppingen oppstod innen to måneder etter leveringen av sofaen, jf. forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd. Det er ikke fremlagt noen opplysninger for retten som tilsier at nuppingen skyldes noe annet enn stoffet på sofaen."

Reklamasjon i denne saken ble fremsatt innen 6 måneder etter kjøpet, slik at formodningsregelen i § 18 (2) kommer til anvendelse. Denne bestemmelsen innebærer at bevisbyrden snus, slik at det er selger som må bevise at det ikke dreier seg om en kjøpsrettslig mangel som var tilstede på leveringstidspunktet, men at det skyldes brukerfeil eller annet som ikke utgjør en mangel.

I den aktuelle saken var selger selvprosederende, dvs. at han ikke brukte advokat i saken. Vi advokater liker i hvert fall å tenke at det er dumt. Viktigere er imidlertid at selger ikke innhentet noen sakkyndige uttalelser eller førte noen vitner som kunne forklare hvorfor sofaen nuppet og hvorfor dette ikke utgjorde en mangel. Når man har bevisbyrden fremstår nederlaget som relativt uunngåelig. Hadde det vært ført et vitne eller lagt frem dokumentasjon på at nuppingen skyldes fremmedfibre mv, ville rettens utgangspunkt – og trolig utfallet – blitt annerledes.

Den konkrete håndteringen innebærer således at dommen ikke bør tillegges særlig vekt. I tillegg er det slik at tingrettsavgjørelser normalt tillegges liten vekt i andre saker. Mitt inntrykk er at Forbrukertvistutvalget (FTU) i liten grad ser hen til tingrettens avgjørelser. For øvrig var det slik at FTU kom til motsatt resultat når det gjaldt akkurat denne sofaen.

Det sentrale for fremtidige saker om nupping vil – som i alle andre saker – være en konkret vurdering av bevisene, og da blir det avgjørende for selger å fremskaffe bevis som underbygger at det ikke er en mangel, slik som:

-Sakkyndig vitne som har undersøkt sofaen og gjerne tatt stoffprøver

-Sakkyndig uttalelse

-Innhente tall fra produsent/leverandør på omfanget av reklamasjoner på nupping på denne stofftypen

Dette er særlig viktig der ovennevnte presumsjonsregel kommer til anvendelse. Men også ellers vil det være fornuftig av selger å kunne fremlegge en sakkyndig vurdering.

Dersom man involveres i en tvist med kunde anbefaler vi at det innhentes råd fra forretningsadvokatene i Virke. Som medlem har man tilgang til gratis førstehåndsvurdering av saken.

Til slutt nevnes at det av dommen fremgår at kjøpers forventinger er sentrale ved mangelsvurderingen. Vi anbefaler derfor at selger i forbindelse med salget gir informasjon om nupping til kunden. For at informasjonen skal tilleggs vekt bør den være gitt i forkant av kjøpet. Av bevishensyn er det en fordel om det skjer skriftlig, selv om vi skjønner at det ikke er helt enkelt. Etterfølgende informasjon – f.eks i brukerveiledning – tillegges mindre vekt.