Opphavsrett

Publisert:

Vi har flere medlemmer som har hatt spørsmål rundt opphavsrett og hvordan en kan reagere dersom det oppdages at egne rettigheter blir krenket. Vi vil i denne artikkelen redegjøre for når opphavsrett til et verk oppstår, hva dette innebærer og hvilke virkemidler en krenket opphavsmann har.

Rettigheter til åndsverk reguleres av åndsverksloven. Åndsverk er i åndsverksloven definert som ”litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform”. I åndsverksloven § 1 ramses det opp flere eksempler på hva som kan være å anse som et åndsverk. Bl.a. nevnes skrifter, muntlige foredrag, musikkverk, fotografiske verk, videoverk, oversettelser, malerier og tegninger. Oppramsingen er ikke ment å være uttømmende og frembringelser som ikke er ramset opp vil kunne bli ansett som et åndsverk. Videre er det ikke gitt at frembringelser som er ramset opp i det konkrete tilfelle vil bli ansett for å ha det vern som følger av åndsverksloven. Hvorvidt en frembringelse nyter vern beror på en konkret vurdering.

Det er skaperen av et åndsverk som har opphavsretten til verket, jf. åndsverksloven § 1, og det er den skapende innsats opphavsretten er ment å verne. I dette ligger det et krav om at det må være tale om en individuell og skapende innsats fra frembringerens side før det kan være tale om opphavsrettigheter. Videre forutsetter loven at det som skapes representerer noe subjektivt nytt, hvilket medfører et krav om originalitet. Dette innebærer at opphavsretten gir en etterligningsbeskyttelse og et vern mot dobbeltfrembringelser. Et verk vil videre ikke anses for å være skapt før det har fått en ytre realitet. Det kreves ikke at formen skal være endelig eller varig. Også skisser og improvisasjoner kan nyte vern. Det må imidlertid foretas en avgrensning mot tanker, ideer og annet som ikke har fått en ytre og fysisk form. Teknikker og metoder som ligger bak et verk vil således ikke ha opphavsrettslig vern.

For at man skal opparbeide opphavsrettigheter til et verk er det også krav om at den skapende innsatsen må være av en viss kvalitet. Det heter at opphavsretten først aktiveres hvis det frembrakte har verkshøyde eller åndsverkkvalitet. Med dette siktes det til at frembringelsen må fremstå som noe mer enn resultatet av et rent rutinearbeid. Kravet om verkshøyde medfører ikke at det skal foretas noen kvalitetsvurdering. Åndsverk er et rettslig begrep, ikke et estetisk. Det er derfor kun tale om å avgjøre hvor kvalifisert den individuelle og skapende åndsinnsatsen må være for å ha verkshøyde. Grensen kan være vanskelig å trekke, og varierer for ulike typer verk. Manglende verkshøyde medfører manglende vern.

Opphavsmannens rettigheter

Hvis det konkluderes med at en person har opphavsretten til et verk, blir spørsmålet hva dette rent faktisk innebærer. Det å ha opphavsretten til et åndsverk medfører at vedkommende, innen de grenser som følger av åndsverksloven, har enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varige eller midlertidige eksemplarer av verket. All eksemplarfremstilling er følgelig underlagt opphavsmannens enerett. Videre har opphavsmannen enerett på å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Med dette siktes det til at verket gjøres tilgjengelig utenfor det private området. Opphavsretten gir med dette  opphavsmannen en økonomisk enerett til verket. Denne eneretten kan opphavsmannen overdra til andre. Dette er regulert i åndsverksloven kapittel 3.

Opphavsmannens ideelle eller ikke-økonomiske rettigheter er også vernet av åndsverksloven. Det fremkommer av åndsverksloven § 3 første ledd at opphavsmannen har krav på å bli navngitt når åndsverket gjøres tilgjengelig for allmennheten og god skikk tilsier det. Navnet skal gis det utstyr og plass som skikken tilsier. Videre, dersom en annen har rett til å endre et åndsverk eller gjøre det tilgjengelig for allmennheten, må dette ikke skjer på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for åndsverket eller for opphavsmannen, jf. åndsverksloven § 3 andre ledd. Nevnte ideelle rettigheter for opphavsmannen er personlige og kan ikke overdras, jf. åndsverksloven § 39.

Det er viktig å være klar over at ovennevnte rettigheter ikke er absolutte. Det følger av åndsverksloven kapittel 2 at opphavsmannen må akseptere at hans enerett blir avgrenset av hensyn til allmennheten (”lånereglene”).

Opphavsrettens utstrekning

Et viktig spørsmål er hvor langt opphavsmannens enerett strekker seg. Det følger av åndsverksloven § 4 at opphavsmannen ikke kan sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår.

Utgangspunktet er at opphavsretten strekker seg kun så langt som opphavsmannens originale skaperinnsats når. Opphavsretten er ikke i veien for at andre kan finne inspirasjon i eksisterende åndsverk, og på dette grunnlag skape nye verker. Opphavsmannen kan således ikke protestere på at andre utnytter verket på en slik måte at det oppstår nye og selvstendige frembringelser. Hvor langt vernet rekker byr på en konkret helhetsvurdering.

Rettighetene til åndsverket oppstår automatisk idet verket blir skapt, og det er ingen krav om å formalisere rettighetene til verket. Opphavsrettighetene er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår.

Virkemidler ved brudd på opphavsretten

Brudd på opphavsretten er i de fleste sammenhenger straffesanksjonert, jf. åndsverksloven § 54. Det følger av denne bestemmelsen at forsettlig eller uaktsomme brudd på nærmere fastsatte bestemmelser kan medføre bøter eller fengsel inntil tre måneder. Dette innebærer at en opphavsmann som mener hans rettigheter er krenket kan anmelde forholdet til politiet.

Av åndsverksloven § 55 fremkommer det at en opphavsmann også har rett til å kreve erstatning ved økonomisk tap som følge av brudd på hans opphavsrettigheter. Videre kan opphavsmannen kreve oppreisning for skade av ikke-økonomisk art dersom vedkommendes rettigheter forsettlig eller grovt uaktsomt er krenket. Opphavsmannen kan således gå til sivilt søksmål for å kreve erstatning/oppreisning dersom noen krenker han opphavsrettigheter.