Overdragelse av agenturvirksomheten

Publisert:

Kan en agent overdra agenturvirksomheten til en annen, og hva da med retten til avgangsvederlag?

Det må antas å være et generelt prinsipp at en agent ikke kan overdra agentkontrakten til en annen agent uten hovedmannens samtykke. Ofte vil dette stå eksplisitt i kontrakten, men må følgelig gjelde uansett. Forutsetningen for overdragelse er dermed at hovedmannen samtykker til overdragelse. Med mindre annet er avtalt kan man neppe stille noe saklighetskrav til en eventuell nekting av overdragelsen. Det vil si at hovedmannen kan la være å gi sitt samtykke uansett.
Ovennevnte må etter mitt syn også gjelde der agenten driver sin virksomhet i et aksjeselskap, og ikke overdrar kontrakten, men aksjene. Også en slik overdragelse vil dermed kreve samtykke fra hovedmannen.
Det bemerkes at det ikke vil ha betydning for realitetene om overdragelsen skjer ved at partene avtaler at den opprinnelige kontrakt skal opphøre, og at det deretter inngås en ny kontrakt av samme innhold med ny agent, eller om ny agent trer inn i den eksisterende kontrakten. Det har nok heller ingen betydning at man i førstnevnte tilfelle opplever at hovedmannen fremsetter som krav at innholdet i kontrakten endres som vilkår for godkjennelse av overdragelsen (men det kan innebære at overtakende agent betaler for en kontraktsposisjon som er mindre attraktiv enn den overdragende agent selger, slik at dette er noe overtakende agent bør vurdere grundig).
Når det gjelder overdragende/selgende agents rett til avgangsvederlag, er dette regulert i agenturloven § 30, der det heter at handelsagenten ikke har rett til avgangsvederlag etter § 28 hvis agenten etter avtale med hovedmannen overdrar sine rettigheter og plikter etter agenturavtalen til en annen. En agent som overdrar sin virksomhet har dermed ikke krav på avgangsvederlag. (Der det er snakk om en overdragelse av aksjene vil det ikke være naturlig å bruke § 30. Da er det jo ikke noe egentlig opphør som skulle kunne utløse rett til avgangsvederlag for den agenten som har solgt aksjene i selskapet, idet retten til avgangsvederlag forutsetter at avtalen har opphør.) Begrunnelsen for denne regelen er at man vil unngå at overdragende agent får dobbel betaling for kundekretsen gjennom både oppgjør fra overtakende agent og gjennom avgangsvederlag fra hovedmannen. Det formodes dermed at overtakende agent i kjøpesummen også har betalt for kundemassen. Regelen er imidlertid absolutt, slik at det ikke har betydning om overdragende agent rent faktisk har fått slik betaling eller ikke.
Hva skjer så dersom hovedmannen sier opp avtalen med den nye agenten etter noen år? Såfremt vilkårene for avgangsvederlag er oppfylt er det ikke tvilsomt at retten til avgangsvederlag foreligger, idet det er etablert et agentforhold mellom hovedmannen og ny agent. Spørsmålet er imidlertid om ny agent kan påberope seg overdragende agents kundebase i forbindelse med utregningen, dvs. om kunder som ble tilført av overdragende agent skal anses tilført av ny agent.
Svaret på dette må være nei. Kunder opparbeidet av overdragende agent er ikke opparbeidet av den overtakende agenten, og da kan de ikke regnes som nye etter § 28. Dersom ny agent ønsker å nyte godt av overdragende agents kundebase, må han avtale dette med hovedmannen. Hvis intet avtales, vil agenten ikke kunne påberope seg overdragende agents kundemasse, til tross for at man kanskje har sett for seg at dette var en del av de verdiene man betalte for i forbindelse med overdragelsen. Det er dermed viktig at man er bevisst dette dersom man vurderer å kjøpe en agenturkontrakt.