Permittering av sykmeldte arbeidstakere

Publisert:

Permittering kan benyttes i situasjoner hvor virksomheten i en forbigående periode ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Det kan f.eks. være på grunn av manglende oppdrag eller at produksjonen går med tap. I permitteringsperioden vil arbeidsforholdet bestå, men arbeidstaker blir helt eller delvis fritatt for sin arbeidsplikt. Virksomheten vil på sin side få redusert lønnsutgiftene.

Når arbeidsgiver skal vurdere hvilke arbeidstakere som skal permitteres, må dette bygge på saklige kriterier.  Ansiennitet er et eksempel på et saklig kriterium. Dersom ansiennitetsprinsippet legges til grunn, vil dette innebære at den (de) som har kortest tjenestetid i virksomheten, permitteres først. I hovedavtalene som Virke er part i, vil ansiennitet måtte vurderes når det skal velges ut hvem som skal permitteres, men slik at det er adgang til å fravike ansiennitetsprinsippet dersom det foreligger saklige grunner.
Arbeidsgiver har lønnsplikt i første omgang i 10 dager fra permitteringen iverksettes. Dette er lagt til grunn i lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) § 3 (1). Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, har arbeidsgiver ingen lønnsplikt i permitteringsperioden. Etter 30 uker med dagpenger påløper en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, før permittering uten lønnsplikt for arbeidsgiver kan fortsette i ytterliger 19 uker.
Sykmeldte arbeidstakere har ikke noe særskilt vern mot permittering. Situasjonen er altså annerledes ved permittering enn ved oppsigelse av sykmeldte. I de tilfeller hvor NAV har overtatt sykepengeutbetalingen, har arbeidsgiver som utgangspunkt ikke noen lønnsutgifter for den sykmeldte arbeidstakeren. I mange tilfeller vil imidlertid arbeidsgiver ha behov for å varsle permittering også overfor sykmeldte arbeidstakere. Det kan f.eks. være fordi det er usikkert når den/de sykmeldte kommer tilbake i arbeid. 
Sykepengerettighetene til en permittert arbeidstaker vil variere i forhold til om vedkommende blir sykmeldt før, i eller etter permitteringsperioden. Redegjørelsen nedenfor tar for seg sykepengerettigheter etter folketrygdloven. Det gjøres oppmerksom på at tariffavtaler og arbeidsavtaler kan inneholder bestemmelser som gir bedre rettigheter for arbeidstakerne.
Situasjonene som er beskrevet nedenfor gjelder når arbeidstaker blir permittert i hele stillingen sin.

Arbeidstaker blir sykmeldt før permitteringsperioden starter

Dersom arbeidstaker blir sykmeldt før permitteringen starter, vil retten til sykepenger fra arbeidsgiver opphøre fra den dagen permitteringen starter. NAV vil deretter overta utbetalingen av sykepenger i henhold til lov om folketrygd (folketrygdloven) § 8-17 første ledd bokstav b jf. § 8-18. Dette gjelder selv om arbeidsgiverperioden for sykepenger ikke er utløpt den dagen permitteringen starter.

Dersom arbeidstaker er sykmeldt i hele permitteringsperioden, vil det heller ikke inntre noen lønnsplikt for arbeidsgiver etter permitteringslønnsloven. Dette skyldes at arbeidsgivers betalingsplikt etter denne loven stanser i perioder hvor arbeidstaker likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, jf. lovens § 3 (1). Dersom arbeidstaker skulle bli friskmeldt i permitteringsperioden, vil imidlertid arbeidsgivers betalingsplikt etter permitteringslønnsloven inntre. Arbeidstaker er f.eks. sykmeldt hele første uken i permitteringsperioden som er totalt på fire uker. Når arbeidstaker blir friskmeldt, vil arbeidsgivers betalingsplikt etter permitteringslønnsloven inntre. Arbeidsgivers lønnsplikt vil da først være 10 dager. Etter 30 uker med dagpenger påløper en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, før permittering uten lønnsplikt for arbeidsgiver kan fortsette i ytterligere 19 uker.

Arbeidstaker blir sykmeldt i permitteringsperioden

I noen tilfeller er arbeidstaker frisk ved permitteringsstart, men blir sykmeldt i permitteringsperioden. I disse tilfellene vil arbeidstaker kunne ha rett på sykepenger fra NAV etter folketrygdloven § 8-49. Arbeidsgiver har ikke noen plikt til å betale sykepenger i slike situasjoner. Når arbeidstaker blir sykmeldt i permitteringsperioden, vil NAV beregne sykepengene etter dagpengesats. Dette innebærer at arbeidstaker vil få lavere sykepengeutbetaling i slike tilfeller enn dersom vedkommende hadde blitt syk før permitteringen startet.

Dersom arbeidstaker fortsatt er sykmeldt etter at permitteringen er avsluttet, vil arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden kunne inntre ved permitteringsperiodens utløp. Dette gjelder i de tilfeller hvor permitteringen er på 14 dager eller mindre. Ved permittering utover 14 dager, vil det ikke inntre noen arbeidsgiverperiode ved permitteringsperiodens utløp. Det skyldes at retten til sykepenger fra arbeidsgiver faller bort ved permittering utover 14 dager, se mer om dette i avsnittet nedenfor.

Arbeidsgiverperioden ved sykefravær er på inntil 16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-19.

Arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringen er avsluttet

For å ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstaker ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker. Dersom det foreligger et midlertidig avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager, slik tilfellet kan være ved permittering, faller retten til sykepenger fra arbeidsgiver bort. Dette følger av folketrygdloven § 8-15. Først når arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet i minst fire uker etter permitteringsperioden, har vedkommende opparbeidet seg ny rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Dette innebærer at en arbeidstaker som har vært permittert i mer enn 14 dager, ikke vil ha rett på sykepenger fra arbeidsgiver ved eventuelt sykefravær som inntrer i de fire første ukene etter at arbeidet er gjenopptatt etter permitteringen. Arbeidstaker vil imidlertid i disse tilfellene kunne ha rett på sykepenger fra NAV etter folketrygdloven § 8-47.



Aktuelt regelverk

Medlemmer i Virke som har spørsmål i forhold til rundt dette temaet, kan ta kontakt med Virkes rådgivningstelefon 22 54 17 00.