Plikten til å strø, fjerne snø og is på taket og til å sette opp fareskilt mv.

Publisert:

Vinteren er på hell, og med høye temperaturer på dagen, og kulde på natten, kan det lett bli veldig glatt på fortau og andre steder hvor publikum ferdes. Med varmere temperaturer følger det også fare for takras og at istapper faller ned. I denne artikkelen tar vi opp hvem som har ansvaret for å påse at pliktene rundt dette blir overholdt, og konsekvensene som følger dersom de ikke overholdes.

Disse pliktene medfører ansvar for at det er strødd utenfor butikker, at istapper, snø og lignende som truer med å falle ned fra taket fjernes, og at det settes opp skilt som advarer mot takras mv. Konklusjonene i artikkelen er at det er gårdeier som plikter å påse at fortauet er strødd og istapper fjernet, men at det er viktig at leietakere sjekker om gårdeiers ansvar i leieavtalen er overført til leietaker. Brudd på pliktene kan medføre krav om erstatning og straffeansvar. En dom avsagt fra Høyesterett 12. mars i år gjennomgås i artikkelen til illustrasjon.
Den ansvarlige
Det er politivedtektene i den enkelte kommune som regulerer hvem som har ansvaret for å strø fortau i kommunen. I de fleste kommuner følger det av politivedtektene at det påligger gårdeier å sørge for at fortau på eller langs eiendommen ikke er glatte, og således at det strøs jevnlig og på en forsvarlig måte.
Det er også gårdeiers ansvar å påse at det ikke faller snø, is og lignende ned fra taket til eiendommen. Av politivedtektene for Oslo følger det av § 4-1 at gårdeier straks skal sette opp avvisere eller skilt som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe, dersom snø eller is truer med å falle fra hustaket og ned mot offentlig sted. Gårdeier skal deretter snarest sørge for at taket blir ryddet. Lignende bestemmelser er å finne i politivedtekter for de fleste andre kommuner i landet.
Gårdeier kan i husleiekontrakten ha videreført sitt ansvar til leietaker, slik at det etter leieavtalen er leietaker som skal påse at ovennevnte plikt til å strø, til å fjerne snø og is fra taket og til å sette opp skilter, overholdes. Selv om gårdeier gjennom leiekontrakten skulle ha overført sitt ansvar til leietaker vil både politiet og publikum forholde seg til gårdeier som den ansvarlige. At gårdeier har valgt å sette bort ansvaret til leietaker er et forhold mellom gårdeier og leietaker.
Det samme er tilfelle dersom gårdeier har satt ansvaret bort til et vaktmesterselskap. Gårdeier blir ikke fri sitt ansvar ved å sette plikten til å strø og til å fjerne is og snø på taket bort til et vaktmesterselskap. Dersom valg av vaktmesterselskap er forsvarlig, og gårdeier fører kontroll med at rutinene til vaktmesterselskapet følges, vil gårdeier imidlertid strafferettslig kunne være fri for ansvar. Gårdeier vil imidlertid neppe være fri for ansvar erstatningsrettslig. Det straffe- og erstatningsrettslige ansvaret til gårdeier ved skader som følge av ras av isklumper ble nylig behandlet i en dom fra Høyesterett. Denne dommen gjennomgås nedenunder til illustrasjon.
Nylig avsagt dom fra Høyesterett
12. mars 2013 ble det avsagt en dom i Høyesterett vedrørende gårdeiers ansvar for å fjerne snø og is fra taket. I saken falt en isklump på ti kilo ned fra et hustak og rammet en mann på 24 år som fikk varige og invalidiserende hjerneskader som følge av israset. Selskap X eide gården, men driften av gården var satt ut til person B. I tingretten og i lagmannsretten ble både selskap X (gårdeier), enestyrer av dette selskapet (person A) og person B dømt for overtredelse av straffeloven § 238 - uaktsomt å ha forvoldt betydelig skade på legeme. I tillegg ble de tre partene dømt til solidarisk å erstatte det tap 24 åringen hadde lidd som følge av de skader han var påført. Dette var særlig tapt arbeidsinntekt.
Saken ble anket og i Høyesterett ble A frifunnet for overtredelse av straffeloven § 238. Høyesterett begrunner frifinnelsen med at det var forsvarlig av A å sette bort driften av gården til B. Dommen mot B ble imidlertid stående. Høyesterett viste til at det hadde falt mye snø i perioden, at det hadde vært svingende temperaturer, og med det store skadeomfanget som er påregnelig ved fall av isklumper fra store høyder påligger det en plikt til særlig påpasselighet. B hadde samme dag observert taket, men kun fra samme side av gaten. Hadde B observert taket fra motsatte side av gaten ville han oppdaget faren for snø- og isras. Siden B hadde handlet på vegne av selskapet X forelå det også grunnlag for å ilegge selskapet X foretaksstraff, men etter en konkret vurdering fant Høyesterett ikke grunn til å ilegge dette i foreliggende sak.
Ovennevnte dom viser at ansvaret for å fjerne snø og is fra taket praktiseres strengt. A hadde på forsvarlig måte overført oppgaven til B, og ble av denne grunn ikke straffeansvarlig. Det presiseres imidlertid av Høyesterett at det kreves en større grad av uaktsomhet for at skyldkravet er innfridd i strafferetten enn den aktsomhetsnorm som gjelder i erstatningsretten. I tingretten ble A dømt erstatningsansvarlig ovenfor 24 åringen. Dette punktet i dommen ble ikke anket og ble således stående. Selv om en gårdeier setter bort ansvaret for å fjerne is og snø fra taket, og valget anses forsvarlig, vil han dermed likevel risikere å komme i erstatningsansvar dersom rutinene til vedkommende (vaktmesterselskapet) viser seg ikke å være gode nok, og noen kommer til skade som følge av dette.
Konsekvenser ved brudd
Som det fremkommer av dommen fra Høyesterett vil gårdeiere som ikke overholder plikten til å strø og til å fjerne istapper mv. kunne risikere både straffeansvar og krav om erstatning.
Hvorvidt gårdeier vil kunne kreve erstatningskrav dekket av leietaker avhenger av om leietaker etter leieavtalen har påtatt seg overholdelse av gårdeiers plikter. Er dette ansvaret etter leiekontrakten overført til leietaker vil gårdeier kunne rette kravet videre mot leietaker. Det samme vil kunne være tilfelle ovenfor et vaktmesterselskap, dersom vaktmesterselskapet ikke har overholdt sine plikter i henhold til avtalen med gårdeier, og dette har medført tap for gårdeier.