Presisering av likebehandlingsprinsippet ved innleie av arbeidskraft

Publisert:

Med virkning fra 1. januar 2013 ble det innført regler i arbeidsmiljøloven som skal sikre at innleide arbeidstakere likebehandles med ansatte i innleievirksomheten. På enkelte områder har det vært uklart hva som omfattes av likebehandlingsprinsippet. Her presenteres to avklaringer.

Avklaringene kommer fra Arbeidsdepartementet og gjelder hva som er ”felles goder og tjenester” og ”lønn”:

Reglene i arbeidsmiljøloven finner du her.

Innleides tilgang til felles goder og tjenester

Likebehandlingsprinsippet innebærer at innleide

arbeidstakere skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne ansatte. Spørsmålet er hva som menes med felles goder og tjenester?

For det første må det skilles mellom felles goder og tjenester og individuelle goder og tjenester. For at noe skal kunne betegnes som et felles gode eller tjeneste må alle ansatte ha tilgang til det, for eksempel en kantine. Dersom en arbeidstaker har fremforhandlet et gode, for eksempel firmabil, vil dette være et individuelt gode som ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet.

For det andre må det skilles mellom økonomiske og fysiske felles goder og tjenester. Det er kun fysiske fellesgoder som omfattes av likebehandlingsprinsippet. Det betyr at innleide arbeidstakere skal ha tilgang til kantine, treningsrom, barnehage mv. dersom dette finnes på arbeidsplassen.

Bestemmelsen gir ikke innleide arbeidstakere bedre rettigheter enn innleierens egne ansatte, og er ikke til hinder for at også innleide arbeidstakere må godta at ettertraktede felles goder som for eksempel barnehageplass i bedriftsbarnehage tildeles etter vilkår, for eksempel venteliste.

Innleide arbeidstakere har ikke krav på de samme økonomiske fellesgodene som ansatte har, for eksempel personalrabatter, sponset medlemskap på treningssentre, kollektive forsikringsordninger mv.

Likebehandlingsprinsippet i møte med allmenngjorte tariffavtaler

Etter likebehandlingsprinsippet har en innleid arbeidstaker krav på minst samme lønn som vedkommende ville fått dersom han/hun ble ansatt i stedet for innleid. Etter en individuell vurdering av kompetanse, ansiennitet mv. kan dette for eksempel være 180 kr per time.

Samtidig kan en innleid arbeidstaker være omfattet av en allmenngjøringsforskrift, for eksempel innenfor

skips- og verftsindustrien

. Etter denne allmenngjøringsforskriften vil den innleide ha krav på en minstelønn, for eksempel 150 kr per time. I tillegg kan den innleide ha krav på et såkalt utenbystillegg, for eksempel 30 kr per time.

Spørsmålet i disse tilfellene er om den innleide har krav på 180 kr per time (etter likebehandlingsprinsippet), pluss 30 kr i utenbystillegg (etter allmenngjøringsforskriften). Svaret på dette er nei. Likebehandlingsprinsippet er oppfylt når den innleide mottar lønn som tilsvarer eller er høyere enn hva vedkommende ville fått i lønn som direkte ansatt hos innleier (i dette eksempelet 180 kr per time), uavhengig av om dette beløpet består av ulike elementer som minstelønn og utenbystillegg. Det er imidlertid ikke anledning til å bake inn utgiftsdekning (for eksempel reise, kost og losji) i dette beløpet.

For nærmere spørsmål, kan Virkes medlemmer ta kontakt med vårt sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende en e-post til

.