Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid

Publisert:

​I Jus på onsdag 3/2014 ble det kort redegjort for noen bestemmelser som trådte i kraft 1. januar 2014, bl.a. § 14-4 a. På bakgrunn av flere henvendelser om hva den nye bestemmelsen faktisk innebærer for arbeidsgiver, vil denne ukens artikkel utdype bestemmelsen.

​Hva er vilkåret for rett til utvidet stilling?
Vilkåret for deltidsansattes rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid er at den deltidsansatte jevnlig har utført arbeid  ut over det som følger av arbeidsavtalen. 

Bestemmelsen vil i utgangspunktet gjelde uavhengig av årsaken til den økte arbeidsmengden.  Av forarbeidene fremgår det imidlertid at bestemmelsen må avgrenses mot situasjoner hvor det er avtalt utvidelse i form av vikariater. Avgjørende vil være arbeidets varighet og karakter og om det er merarbeid  eller ekstraarbeid.

Det er derfor viktig at arbeidsgiver lager arbeidsavtaler også ved midlertidig arbeid slik loven krever når det  gjelder vikariater etc. En arbeidsavtale vil kunne være bevis på at det dreier seg om et reelt midlertidig arbeid og ikke et permanent behov.

Hva betyr det at merarbeidet må ha vært utført jevnlig?
Merarbeid skal ikke benyttes uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.  Har en deltidsansatt utført merarbeid jevnlig i samme virksomhet i over 12 måneder, kan det bety et stabilt behov for arbeidskraft og vil kunne gi grunnlag for rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Eksempel på jevnlig arbeid kan være en deltidsansatt som har avtale om å arbeide 4 dager i uken, men som i tillegg har jobbet fast en dag ekstra i uken og derved i realiteten har hatt full stilling. Merarbeidet skal utgjøre et visst omfang og ha en viss hyppighet. Det er derfor ikke nok at merarbeidet skjer bare av og til, det må dreie seg om jevnlig  bruk av merarbeid.  F.eks. vil det ikke være tilstrekkelig at arbeidet er utført i forbindelse med ferieavvikling, ved sesongtopper e.l. Det må være merarbeid i den løpende driften i virksomheten. 

Det må foretas en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. Arbeidsgiver
bør derfor gjøre en vurdering av behovet for bemanning for å dekke løpende drift.  Det vil være avgjørende om merarbeid fremstår som en etablert praksis i løpet av året selv om omfang og hyppighet har variert i perioden.

Hva betyr det å få rett til stilling tilsvarende faktisk arbeid?
En deltidsansatt som oppfyller vilkåret etter bestemmelsen, har rett til stilling i samsvar med det merarbeidet som faktisk er utført. Dette innebærer en rett til stilling av samme omfang, arbeidssted og vakter tilsvarende sin opprinnelige stilling med tillegg av det merarbeidet han eller hun har utført
i løpet av beregningsperioden. Det skal fastsettes en fast stillingsbrøk og kan ikke ansettes som fast tilkallingshjelp uten nærmere definert og forutsigbar samlet arbeidstid. Det er naturlig å se på et gjennomsnitt av merarbeidet for å finne reell arbeidstid i beregningsperioden.

Den deltidsansatte må akseptere hele stillingsutvidelsen som tilsvarer det reelle merarbeidet og kan ikke selv velge hvor stor stillingsbrøk han eller hun ønsker. Deltidsansatt kan heller ikke fritt velge  hvilket sted eller i hvilken avdeling han eller hun skal arbeide. Er grunnlaget for utvidelsen arbeid utført på flere steder/avdelinger enn arbeidstakers hovedarbeidssted, må arbeidstaker akseptere å fortsette med dette. Det betyr også at arbeidstaker må akseptere samme omfang av ubekvemme vakter dersom arbeidsgiver har behov for det.

Det er derfor viktig for arbeidsgiver alltid å ha oversikt over hvor og når merarbeidet utføres.

Unntak ved manglende behov
Hvis arbeidsgiver kan dokumentere at det ikke er behov for merarbeid fremover, f.eks. hvis nedbemanning eller permittering er sannsynlig, kan stillingsutvidelse nektes. Hvis behovet videre bare er en del av det merarbeidet som de siste 12 måneder faktisk er arbeidet, vil retten til utvidet stilling bare gjelde tilsvarende videre behov.

Hvordan fremsettes krav og hva er beregningsperioden?
Det er arbeidstaker som må fremme krav og oppgi grunnlaget for kravet. Arbeidsgiver må kunne kreve at kravet fremmes skriftlig og at det legges fram  dokumentasjon, f.eks. lønnsslipper og arbeidsplaner. Beregningsperioden er satt til 12 måneder med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmer sitt krav.  Siden bestemmelsen trådte i kraft 1. januar i år, vil den derfor tidligst få virkning fra januar 2015.

Tvist om stillingsutvidelsen
Det er partene lokalt som avgjør stillingsstørrelsen på bakgrunn av merarbeidets omfang. Blir partene ikke enige, kan tvisten bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.