Roller i HMS-arbeidet

Publisert:

Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter og i samsvar med regelverket som er gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven (aml.). Det er likevel mange aktører som er relevante innen virksomhetenes HMS-arbeid. Denne artikkelen ser nærmere på de ulike rollene i HMS-arbeidet.

Innholdsfortegnelse

1.    Relevant regelverk
2.    Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter
3.    Verneombud
4.    Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
5.    HMS Biblioteket
6.    Arbeidstilsynets brosjyre Orientering om

1.    Regelverk

De mest sentrale bestemmelsene i lovverket er aml. kap. 3, 4, 6 og 7. Kapittel 3 omhandler virkemidler i arbeidsmiljøet, kapittel 4 sier noe om krav til arbeidsmiljøet, kapittel 6 har bestemmelser om verneombud og kapittel 7 om arbeidsmiljøutvalg. I tillegg er det en egen forskrift organisering, ledelse og medvirkningsamt en internkontrollforskrift

Det finnes også tariffavtaler som inneholder regler om hvilke roller og plikter de ulike aktørene i HMS-arbeidet har. Denne artikkelen går ikke nærmere innpå disse bestemmelsene, men vi anbefaler at den enkelte sjekker egen tariffavtale for å se om den inneholder bestemmelser om temaet. 

2.    Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter fremgår av aml. kap. 2. Arbeidet med HMS skal være systematisk og løpende, og det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll. Øverste leder plikter også å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. aml. § 3-5.

Arbeidstilsynets brosjyre om opplæringen finner du her

Arbeidstaker skal på sin side medvirke til gjennomføringen av tiltak som settes i verk knyttet til HMS, og de plikter å delta i det organiserte vernearbeidet. Arbeidstaker har for eksempel plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for sin arbeidsplass. Gjør ikke arbeidstaker det, kan det etter en konkret vurdering være saklig grunn for oppsigelse. Videre skal arbeidstaker orientere arbeidsgiver om feil og mangler de selv ikke kan rette opp. 

3.    Verneombud – arbeidsmiljøloven kapittel 6

Verneombudet er arbeidstakernes representant i spørsmål knyttet til HMS/arbeidsmiljøet. Alle virksomheter skal som et utgangspunkt ha verneombud, men er det færre enn ti arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Partene kan også avtale at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Inngår man en avtale om en annen ordning, skal den inneholde en beskrivelse av hvilken alternativ ordning som er valgt for å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. 

Valg
Verneombudet velges av og blant de ansatte. Verneombudet som skal velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at den som velges har tilstrekkelig erfaring og kjennskap til virksomheten. Verneombudet velges av og blant arbeidstakere innenfor hvert verneområde. Med unntak av virksomhetens øverste daglige leder har alle arbeidstakere stemmerett og valget avgjøres ved flertallsvalg. Det er ikke krav om hemmelig og skriftlig avstemning. Valget kan derfor foregå på en enkel måte, for eksempel ved håndsopprekning eller akklamasjon, på allmøte etc. Retten til å foreslå kandidater og stemme, gjelder alle arbeidstakere, både organiserte og uorganiserte, prøvetidsansatte, midlertidig ansatte, deltidsansatte osv.

Det er ikke krav om å velge stedfortreder for verneombud, men det kan være hensiktsmessig hvis verneombudet ofte må forlate sin arbeidsplass. Også i forbindelse med ferier, permisjoner eller overgang til annet arbeid vil det være hensiktsmessig at en stedfortreder er valgt. Reglene som gjelder for verneombudet, kommer i så fall tilsvarende til anvendelse for stedfortrederen. For ytterligere detaljer om valg av verneombud – se forskriften § 3-2

Funksjonstid

Verneombudet velges for to år av gangen. Det er viktig med erfaring, og det kan derfor være gunstig at verneombudet gjenvelges.

Flere verneombud

Om det bør være flere verneombud ved virksomheten, avgjøres konkret ut fra de faktorene som er nevnt i aml. § 6-1 (2).  Arbeidstakerne skal normalt henvende seg til verneombudet på det området de til enhver tid arbeider. I virksomheter med mer enn ett verneombud skal det være minst ett hovedverneombud som har som sentral oppgave å samordne verneombudets virksomhet.

Oppgaver – aml. § 6-2

Verneombudet skal påse at lovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt og varsle dersom det blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare. Selv om verneombudet har tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr det ikke at arbeidsgivers ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes.

Taushetsplikt

Verneombud plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver får vite om personlige forhold eller tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessig analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når disse opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet.

Taushetsplikten innebærer bl. a. at verneombud ikke kan diskutere eller bringe videre forhold som er underlagt denne plikten, med mindre den det gjelder samtykker.

Opplæring

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at verneombudet får den opplæring som er nødvendig for at den skal kunne utøve sitt verv på en forsvarlig måte. Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Arbeidsgiver og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet kan avtale en kortere opplæringstid enn 40 timer. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, må partene i virksomheten rette seg etter det arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner er blitt enige om når det gjelder timetall eller bestemte prosedyrer for å fastsette opplæringens varighet.

Opplæringen skal fortrinnsvis foregå i arbeidstiden, og alle utgifter betales av arbeidsgiver. Er opplæringen lagt til fritiden, får man lønn som for vanlig arbeidstid, men ikke overtidstillegg.

Tid til arbeidet

Verneombudet skal ha den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte, og i utgangspunktet er det verneombudet selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig. Det kan skilles mellom mer rutinemessige oppgaver og tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner i arbeidet. De mer rutinemessige sidene ved verneombudets arbeid bør drøftes i samarbeid med arbeidsgiver, slik at dette kan tilpasses verneombudets øvrige arbeid. Oppstår det uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, skal verneombudet alltid kunne forlate sitt arbeid.

4.    Arbeidsmiljøutvalg – arbeidsmiljøloven kapittel 7

I alle virksomheter med minst 50 ansatte skal det opprettes et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Det skal også finnes AMU i virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av partene i virksomheten krever det. I tillegg kan det være regulert i hovedavtalesammenheng at det skal opprettes AMU til tross for færre enn 50 ansatte.

Sammensetning

Utvalget skal bestå av like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og opprettelse av AMU forutsettes å begynne med at arbeidsgiveren utpeker sine representanter i utvalget. Arbeidsgiver kan peke ut hvem han/hun måtte ønske i virksomheten, også personer blant arbeidstakerne, noe som særlig er praktisk for arbeidsledersjiktet. Det skal alltid sitte en representant fra den øverste ledelsen i AMU.

Verneombudet evt. hovedverneombudet skal være medlem av AMU. Har virksomheten knyttet til seg verne- og helsepersonell i form av en bedriftshelsetjeneste, skal disse være representert i AMU. Sistnevntes rolle skal være rådgivende, og de har ikke stemmerett i utvalget.

Flest mulig grupper fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden bør være representert i AMU. Det er viktig at AMU ikke blir for stort. Det bør i alminnelighet ikke overstige 6-8 personer, og må ikke være mindre enn 4. Blir ikke partene enige om hvor mange representanter AMU skal bestå av, er det arbeidsgiveren som bestemmer antallet.

Det kan også opprettes lokale AMU for hver driftsenhet samt underutvalg som fungerer som rådgivende organ.

Oppgave

AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og oppgavene fremgår av aml. § 7-2. I tillegg kan AMU tillegges andre oppgaver enn det som følger av arbeidsmiljøloven, men har i slike saker ikke den myndigheten som det er tillagt etter arbeidsmiljøloven.

Valg

Arbeidstakernes representanter i AMU velges normalt ved flertallsvalg. Alle ansatte, bortsett fra den eller de som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, har forslag- og stemmerett og er valgbare. Det har ingen betydning hva slags ansettelsesforhold som foreligger, også deltids, time- og korttidsansatte, vikarer osv., kan velges hvis det finnes hensiktsmessig. Valget skal, i motsetning til det som er tilfelle for verneombud, være skriftlig og hemmelig.

Leder av AMU

Lederen for AMU velges for 1 år av gangen. Denne velges blant medlemmene i AMU og av representantene for den part som skal ha lederen i kommende periode. Det kan også velges en nestleder, og det er mest naturlig at denne velges blant de faste medlemmene etter de samme retningslinjene som for lederen.

Funksjonstid

Som for verneombud, er det også for AMU en fordel å sikre en viss kontinuitet i utvalget. Funksjonstiden for medlemmene av AMU er derfor 2 år.

Årsrapport

Hvert år skal AMU avgi årsrapport til virksomhetens styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner (dvs. de lokale fagforeninger) og til Arbeidstilsynet (dvs. det lokale tilsyn).

Taushetsplikt

Medlemmer av arbeidsmiljøutvalg plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver får vite om personlige forhold eller tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessig analyser og beregninger og forretningshemmeligheter ellers, når disse opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet.

Taushetsplikten innebærer bl. a. at medlemmer av arbeidsmiljøutvalget ikke kan diskutere eller bringe videre forhold som er underlagt denne plikten, med mindre den det gjelder samtykker. Taushetsplikten gjelder også for lokale AMU og underutvalg.

Opplæring

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at medlemmer av AMU får den opplæring som er nødvendig for at de skal kunne utøve sine verv på en forsvarlig måte. Opplæringen skal tilpasses den enkelte virksomhets behov og utfordringer og skal foregå så snart som mulig etter et nyvalg. Arbeidsgiver og arbeidstakerne i den enkelte virksomhet kan avtale en kortere opplæringstid enn 40 timer. Dersom virksomheten er bundet av tariffavtale, må partene i virksomheten rette seg etter det arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner er blitt enige om når det gjelder timetall eller bestemte prosedyrer for å fastsette opplæringens varighet.

Opplæringen skal gi kunnskap om hvordan verne- og miljøarbeid skal drives, og de skal gi innføring i arbeidsmiljøloven og annet relevant regelverk. Opplæringen bør legges til arbeidstiden, og deltakerne skal ha full lønn og fri fra sine vanlige oppgaver. Blir opplæringen lagt i fritiden, skal det betales lønn som om det gjaldt ordinært arbeidstid, uten overtidstillegg.