Særlig uavhengig stilling

Publisert:

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men arbeidsmiljøloven unntar blant annet ledende og særlig uavhengige stillinger fra arbeidstidsbestemmelsene.

Det er i dag en større gruppe arbeidstakere som unntas fra arbeidstidsbestemmelsene enn det som en gang var lovgivers intensjon.Det foreligger derfor et sterkt behov for mer informasjon for å øke kjennskap og forståelse om begreper og lovverk.

Hvem som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene fremgår blant annet av

arbeidsmiljøloven § 10-12

(1) og (2). Første ledd omhandler arbeidstakere i ledende stillinger, og annet ledd regulerer unntaket for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger.

Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. Eksempel på slike stillinger kan være butikksjefer/avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar og som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten. Videre kan de bl.a. selv avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre sin egen arbeidstid. Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstaker som bl.a. selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Nærmere om særlig uavhengig stilling

For å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Virksomhetene må foreta en konkret vurdering av hvert enkelt arbeidsforhold, og relevante momenter å se hen til ved den konkrete vurderingen kan blant annet være:

Erfaring, anledning til å delegere arbeidsoppgaver til andre medarbeidere, frihet til selv å styre arbeidstiden, behov for veiledning og oppfølging i praksis, selvstendighet i arbeidet, faglig spesialisering, omfang av kontroll fra overordnet, registrering av arbeidstiden, om arbeidsoppgavenes art gjør det upraktisk å følge arbeidstidsreglene og lønnsforhold.

Det er vesentlig at virksomhetens ledelse foretar konkrete vurderinger av arbeidstakernes reelle stilling før de konkluderer med om de er unntatt fra arbeidstidskapitlet i medhold av § 10-12 (2).Arbeidstilsynet er bl.a. ved tilsynene svært opptatt av at arbeidsgiver kan vise til at det har blitt foretatt individuelle vurderinger, samt at de kan redegjøre for hvilke kriterier som har blitt lagt til grunn for vurderingen.

Det er ellers sparsomt med teori, rettsavgjørelser og vedtak fra Arbeidstilsynet i disse sakene. Men det fremkommer nokså klart at vurderingen av om arbeidstaker faller inn under unntaket er vanskelig, og videre at unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene er ment å være snevert. Man bør ha for øye at hovedhensynet bak bestemmelsen og den snevre adgangen til unntaket, er vernet av den enkelte arbeidstakers helse og sosiale velvære, mot virksomhetens behov for fleksibilitet.

Til sist er det viktig å merke seg at det uansett ikke er fri adgang til å jobbe ubegrenset for hverken arbeidstakere som står i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstidsordningene er slik at arbeidstakerne ikke utsettes for ”uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn”, jf. aml. § 10-2 (1).

Og arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, har på samme vilkår som andre arbeidstakere, rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.

For nærmere spørsmål, kan Virkes medlemmer ta kontakt med vårt sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende en e-post til

.