Slik blir ny lov om offentlige anskaffelser

Publisert:

​ Stortinget vedtar denne uken ny lov om offentlige anskaffelser. Loven skal følges opp og konkretiseres i ny forskrift om offentlige anskaffelser. Nedenfor er en oversikt over hva du som leverandør til det offentlige kan forvente fremover.

Forenkling

Anskaffelsesregelverket har vært for detaljert, komplisert og formalistisk. Den nye loven sørger for at språk og struktur blir forenklet, noe som gjør det enklere for brukere å forholde seg til regelverket. Stortinget sier også at innkjøpspraksis må bli bedre og anskaffelsesregelverket enklere.

Virkeområdet – innkjøp over 100.000 kroner

Innkjøp under 100 000 unntas fra lovens virkeområde. Dette vil innebære at oppdragsgivere ved små anskaffelser skal slippe å bruke unødvendige ressurser på å avklare hvilke regler som gjelder, men Stortinget peker på at også ved mindre anskaffelser skal det offentlige opptre i henhold til grunnleggende prinsipper.

Terskelverdier

Norge har i dag en kunngjøringsplikt i anskaffelsesforskriften for kontrakter med en verdi fra 500 000 kroner. Stortinget mente regjeringen bør heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter blir unntatt kunngjøringsplikten, og at hevingen av terskelverdien gjennomføres for alle kontrakter. 

Ny anskaffelsesprosedyrer

Det skal innføres nye anskaffelsesprosedyrer hvor forhandlinger gjøres til en valgfri del av alle konkurranser. Formålet med prosedyren er å forenkle prosessen, særlig dialogen mellom oppdragsgiver og tilbydere underveis. Det blir med disse prosedyrene mulig for oppdragsgiver og tilbydere å snakke sammen om hvordan tilbud og løsninger skal forstås, slik at misforståelser og avvik kan oppklares. Dette vil føre til færre avvisninger, færre avlysninger og færre tvister. Det antas at det vil bli mer attraktivt for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige konkurranser.

Stortinget ga uttrykk for at offentlige oppdragsgivere i kunngjøringsteksten bør angi hvorvidt de har til hensikt å forhandle eller ikke, og det forventes at dette blir tatt hensyn til.

Oppsplitting av kontrakter

Med et nytt EU-direktiv som skal gjennomføres i Norge vil det innføres en bestemmelse som gir oppdragsgiver plikt til å vurdere oppsplitting av kontrakter, noe som skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranse om offentlige kontrakter. EU-direktivet innebærer at oppdragsgiver må gi en begrunnelse dersom han velger å ikke splitte opp kontrakten. Stortinget gir uttrykk for at det er viktig at også det norske regelverket legger til rette for en slik oppsplitting av kontrakter, slik at små og mellomstore bedrifter skal kunne konkurrere om kontraktene også i forbindelse med store prosjekter.

Innovasjon

Stortinget ser det som viktig at man gjennom regelverket bidrar til å fremme innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, siden anskaffelser fungerer innovasjonsfremmende ved at nye løsninger etterspørres. Stortinget vedtok derfor et tillegg i § 5 om miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn. Innovasjon fremgår nå uttrykkelig som ett av de hensyn som kan fremmes i gjennomføringen av offentlige kontrakter ved at oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen.

Miljøkrav

Ny anskaffelseslov § 5 medfører at det offentlige må innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Offentlige oppdragsgivere vil som en følge av dette ha større oppmerksomhet på å gjøre miljøvennlige innkjøp, noe som vil kunne gjøre det enklere for leverandører å vinne frem med miljøvennlige produkter og løsninger. Bestemmelsen innebærer en klar innstramming sammenliknet med dagens formulering. Der man i henhold til dagens lovparagraf skal ta hensyn til miljømessige konsekvenser under planleggingen av en anskaffelse, skal man nå innrette anskaffelsespraksisen slik at den bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

Et flertall i næringskomiteen mener at i tilfeller der norske leverandører er pålagt særlige miljøkrav til produkter eller produksjon, bør disse også speiles i miljøkravene til anskaffelsen. Regjeringspartiene stiller seg tvilende til om et slikt pålegg lar seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte.

Krav om bruk av lærlinger

Det blir krav om bruk av lærlinger. Dette er ment å bidra til økt rekruttering til fag- og yrkesopplæring, og kompetanseutvikling for fagarbeidere og bedrifter. Pålegg om bruk av lærlinger skal gjelde i bransjene der det er særlig behov for læreplasser. Kravet vil gjelde både norske og utenlandske bedrifter.

Begrensninger i leverandørkjeden

I forslag til forskrift som regjeringen sendte på høring i fjor, ble antall ledd i leverandørkjeden til begrenset til tre. Stortinget understreket at det må være mulig å stille strengere krav til antall ledd enn det forskriften tilsier, og at dette vil være aktuelt i bransjer som blir utsatt for arbeidskriminalitet.

KOFA får overtredelsesgebyret tilbake.

For å effektivisere håndhevelsen av ulovlige direkteanskaffelser, både i KOFA og domstolene, gjeninnføres KOFAs myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Stortinget mener det er viktig å holde KOFAs klagegebyr om lag på dagens nivå. Det legges til grunn en strengere praksis enn tidligere, ved at det unnlatelse av å ilegge gebyr bare skal skje i unntakstilfeller. Det legges videre opp til at gebyret kan unngås ved å inngå intensjonskunngjøring. Stortinget mente også at KOFA bør utvise skjønn i den konkrete sak, herunder vurdere oppdragsgivers aktsomhet, knyttet til ileggelsen av et eventuelt overtredelsesgebyr. Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til lovtekst tilpasset dette.

Strategisk bruk av anskaffelser for å nå samfunnshensyn

Det skal legges til rette for strategisk bruk av anskaffelsesregelverket for å ivareta ulike samfunnshensyn, og arbeidet med å løse miljø- og klimautfordringer, kampen mot arbeidslivskriminalitet og ivaretagelse av internasjonale menneskerettigheter prioriteres.