Syk på avtalt avspaseringsdag

Publisert:

​Har en arbeidstaker som har avtalt avspaseringsdag, men som blir syk på avspaseringsdagen rett til å få denne utsatt til senere?

​Mange virksomheter har et fleksitidssystem som gir de ansatte mulighet til å opparbeide seg plusstid som de kan ta ut i avspasering etter avtale med nærmeste leder. Fra tid til annen får vi spørsmål om hva som skjerdersom arbeidstaker blir syk den dagen vedkommende hadde avtalt å avspasere. Kan arbeidstakeren i slike tilfeller bruke egenmelding og ta ut avspaseringsdagen på et senere tidspunkt?

Hva sier folketrygdloven om denne situasjonen?

Retten til sykepenger er regulert i folketrygdloven. Det følger av

folketrygdloven § 8-1

at sykepengene har som formål å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Dersom det er avtalt avspasering og arbeidstakeren blir syk, har ikke arbeidstakeren tapt arbeidsinntekt og arbeidstakeren har følgelig ikke rett til sykepenger. Sykdom ved avspasering blir med andre ord ansett som om arbeidstakeren er syk i fritiden og det gir ingen rett til sykepenger.

Det er forståelig nok kjedelig for arbeidstakeren å bli syk den dagen arbeidstakeren har avtalt avspasering. Kanskje hadde arbeidstakeren plan om å reise bort. Det er imidlertid slik at med mindre noe annet er avtalt, så har arbeidstakeren ikke krav på å få avspaseringsdagen tilbake.

Ulik praksis på området

Selv om det ikke fremgår regler som denne situasjonen i folketrygdloven er det ikke noe i veien for at den enkelte virksomhet likevel velger å gi ansatte rettigheter i slike tilfeller.

Noen virksomheter har for eksempel valgt å gi Ferielovens regler om rett til utsatt ferie ved sykdom tilsvarende anvendelse ved avspasering. Dette innebærer at arbeidstakeren har rett til å få avspaseringsdagene tilbake, dersom sykefraværet dokumenteres med legeerklæring.

Mange virksomheter har imidlertid ikke noen entydig praksis på hvordan de håndterer tilfellene med sykdom ved avspasering. Det blir dermed opp til den nærmeste leder å ta stilling til spørsmålet i det enkelte tilfellet. Dersom det ikke er utarbeidet klare kriterier for hvilke tilfeller som gir rett til utsatt avspasering ved sykdom, vil en slik ordning kunne gi ulik praksis både mellom de ulike avdelingene og blant ansatte innad i samme avdeling.

Vi anbefaler derfor at virksomheter som har ordning med avspasering tar stilling til hvilken praksis som er ønskelig å følge ved sykdom på avtalt avspasering. Den ordningen man velger bør være skriftlig nedfelt, f.eks i personalhåndboken. Dersom virksomheten velger en praksis om at det skal vurderes i det konkrete tilfellet, er det viktig at det nedfelles konkrete og saklige kriterier for vurderingen. Arbeidsgiver må også sørge for at ordningen man velger, blir tydelig kommunisert til alle ansatte.