Sykmeldt arbeidstakers medvirkningsplikt i forbindelse med arbeidsgivers sykefraværsoppfølging

Publisert:

Arbeidsgiver skal så snart som mulig og senest innen 4 ukers sykefravær utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker, bortsett fra i tilfeller hvor det er åpenbart unødvendig.

Arbeidsgiver og arbeidstaker er hovedaktørene i sykefraværsarbeidet. God dialog mellom partene er en grunnleggende forutsetning for raskt å kunne iverksette vellykkede tilretteleggingstiltak og dermed forhindre unødig langtidssykefravær.

En annen viktig forutsetning for konstruktivt samarbeid er at både arbeidstaker og arbeidsgiver forbereder seg til samtalen. Utlevering av oppfølgingsskjema sammen med innkalling til oppfølgingsmøtet kan bidra til at samtalene fungerer etter hensikten. 

Hva innebærer medvirkningsplikten for arbeidstaker?


Arbeidstakers har plikt til medvirkning, noe som følger av arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) bokstav f og g.  Arbeidstaker er etter loven forpliktet til å samarbeide med arbeidsgiver om behovet for tilrettelegging og skal aktivt bidra til aktuelle tiltak som har som målsetting å få vedkommende raskest mulig tilbake i jobb. Plikten til å delta i oppfølgingssamtaler gjelder uavhengig av om arbeidstaker er gradert eller 100 % sykmeldt. Forpliktelsene innebærer at arbeidstaker skal
  • melde fra om sykefraværet tidligst mulig
  • dokumentere sykefraværet snarest når vedkommende er blitt sykmeldt
  • opplyse om funksjons- og arbeidsevne
  • samarbeide aktivt med arbeidsgiver om å finne løsninger
  • bidra aktivt til å finne muligheter for utprøving av funksjonsevnen
Åpenhet mellom partene er viktig for at samtalen skal bli god og konstruktiv. Den skal ikke dreie seg om sykdommen/diagnosen, kun om hva arbeidstaker kan/ikke kan gjøre i forbindelse med vurdering av tilretteleggingstiltak.

Hvordan kan arbeidsgiver håndtere arbeidstakere som nekter å delta i møter?

Dersom arbeidstaker ikke dokumenterer manglende deltakelse med legeerklæring eller har saklig grunn for ikke å medvirke, bør arbeidsgiver informere NAV lokalt. Dette gjelder ikke om det er åpenbart unødvendig å utforme oppfølgingsplanen eller gjennomføre dialogmøte. Med åpenbart unødvendig menes for eksempel tilfeller der arbeidstaker forventer snarlig friskmelding, sykdommen er av en slik art at arbeidstaker uansett vil komme tilbake uten behov for spesielle tilretteleggingstiltak, alvorlig sykdom hvor det er klart at arbeidstaker ikke vil være i stand til å komme tilbake eller arbeidstaker gjennomgår omfattende behandling. Også i tilfeller der arbeidstaker kan oppleve det som en uforholdsmessig stor belastning å delta (for eksempel ved mentale lidelser eller utbrenthet) bør arbeidsgiver utvise forsiktighet.

Arbeidsgiver bør alltid dokumentere alle sine initiativ til oppfølging (telefonkontakt/e-poster/innkallinger osv.). Dette er spesielt viktig i tvilstilfeller. Dokumentasjonen bør følge informasjonen til NAV lokalt for å unngå eventuelle sanksjoner fra NAV.

Konsekvenser for arbeidstakere som ikke aktivt deltar i sykefraværsoppfølgingen

Det følger av folketrygdloven § 8-8 at arbeidstaker kan tape retten til sykepenger dersom vedkommende ikke medvirker til utarbeiding av oppfølgingsplaner, gjennomføring av oppfølgingsplaner og deltar i dialogmøter. Det er altså NAV som vurderer dette, blant annet på bakgrunn av informasjonen fra arbeidsgiver.

Informasjonen til NAV kan gis på oppfølgingsskjemaet som oppdateres etter stoppunktene fastsatt i loven som arbeidsgiver er pålagt å følge eller i form av eget brev til NAV.

For øvrig viser vi tl: www.inkluderende.no . Her kan arbeidsgiver finne nyttige tips i forbindelse med sykefraværsarbeidet i virksomheten.

For spørsmål, kontakt Virke på telefon 22541700 og tast 1 for rådgivning. Velg deretter 1 for arbeidsrett eller send en e-post til  .