Tvistebehandling etter Hovedavtalens bestemmelser

Publisert:

I tariffbundne bedrifter kan det oppstå uenighet mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om forståelsen og praktiseringen av bestemmelser i sentral eller lokal tariffavtale. Hovedavtalen har bestemmelser om hvordan slik uenighet skal behandles dersom en av partene krever det.

Diskusjon

En tariffavtale består vanligvis av to  deler;

  • hovedavtale, som regulerer vilkår for tillitsvalgtarbeidet, samarbeid, drøfting og forhandling mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte mm, og
  • overenskomst, som regulerer materielle fellesvilkår for de ansatte som er omfattet (regler om arbeidstid, lønn og ulike tillegg, korte velferdspermisjoner mm)

Når en bedrift er bundet av tariffavtale må arbeidsgiver derfor ivareta både de ansattes vilkår etter overenskomsten og  de tillitsvalgtes vilkår etter hovedavtalen.

Av Virkes hovedavtaler med LO og YS følger det av § 4-5.2 at arbeidsgiver skal ha regelmessige møter med de tillitsvalgte for å drøfte de alminnelige lønns- og arbeidsforhold i bedriften, spørsmål som vedrører bedriftens økonomiske og driftsmessige stilling og utvikling, og forhold som har umiddelbar sammenheng med deres arbeidsplass og den daglige drift. Møtene skal være månedlige med mindre man blir enige om noe annet. Tilsvarende regler finnes i § 10-3 i Parallellavtalen som Virke har inngått med en rekke arbeidstakerorganisasjoner utenfor LO og YS. Dette vil typisk være virksomheter som er bundet av en avtale innenfor HUK-området.

I disse møtene kan partene ta opp og diskutere spørsmål om praktisering av regler i sentral tariffavtale eller eventuelle lokale avtaler partene har inngått, f eks avtaler om lønn eller arbeidstid. Dersom partene er uenige om forståelsen av bestemmelser som praktiseres i bedriften, er det vanlig å anbefale at man forsøker å komme frem til en løsning som er akseptabel for begge. Dersom dette ikke lar seg gjøre kan hovedavtalens regler for tvisteløsning komme til anvendelse.

I hovedavtalene med LO og YS er dette regulert i § 3.3 (Behandling av tvist som angår overenskomstene). Av § 3-3.1 (Lokal behandling) fremgår at hvis det mellom bedriften og personalet oppstår tvist som angår overenskomstene, skal den først søkes løst ved forhandling mellom bedriften og tillitsvalgte. Bestemmelsen definerer tvist om overenskomstene som "uenighet om forståelse av særavtale, overenskomst eller hovedavtale." Det skal settes opp protokoll fra forhandlingene, som skal undertegnes av begge parter. Partenes syn skal fremgå av protokollen.

Oppnås det ikke enighet ved forhandlinger lokalt etter § 3-3.1, kan hver av partene etter § 3-3.2 (Sentral behandling) bringe tvisten inn for de sentrale parter. For Virke som sentral part innebærer dette i første omgang å prøve å løse tvisten i forhandlinger med den aktuelle arbeidstakerorganisasjonen (f eks Handel og Kontor eller Fagforbundet). Oppnås det ikke enighet her blir det en ny forhandlingsrunde mellom Virke og vedkommende arbeidstakerorganisasjons overordnete hovedorganisasjon (LO eller YS). Forhandlingsmøte skal holdes senest 8 dager etter at det er fremsatt skriftlig krav om det. Hvis partene er enige om det, kan en senere dato avtales.  

Konstateres det fortsatt uenighet etter at forhandlingene er sluttført, følger det av § 3-3.3 (Arbeidsretten) at en av partene kan bringe tvisten inn for Arbeidsretten for avgjørelse. Dette er en spesialdomstol som kun behandler tvistesaker knyttet til fortolkning av tariffavtaler. Avgjørelser av Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes til overordnet domstol slik som saker for alminnelig tingrett.

Lignende tvistebehandlingsregler finnes i §§ 3-3 og 3-4 i Parallellavtalen. Her kan saken imidlertid ikke løftes videre til hovedorganisasjonsnivå på arbeidstakersiden. Avtalen har også regler om voldgiftsbehandling som et alternativ til Arbeidsretten. I tillegg kan det avtales egne tvisteløsninger i sentral særavtale.

Merk at det kun er tvister som faller inn under den ovenfor nevnte definisjonen av "tvist om overenskomstene" i § 3-3.1 som skal behandles mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte etter dette systemet. Det er med andre ord kun uenighet som angår kollektiv avtale, og som berører alle ansatte underlagt den aktuelle avtalen eller bestemmelsen, som skal nedfelles i en lokal uenighetsprotokoll etter § 3-3.1. Tillitsvalgte kan også på vegne av enkeltmedlemmer i fagforeningen ta opp med arbeidsgiver spørsmål som angår deres individuelle arbeidsforhold, f eks rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen eller arbeidsmiljøloven. I en tvist om slike spørsmål opptrer tillitsvalgte som rådgiver for medlemmet, og ikke som representant for alle de ansatte eller de organiserte. Hovedavtalens regler kommer da ikke til anvendelse, og en eventuell rettslig behandling vil gå for de vanlige domstoler og ikke for Arbeidsretten.