Tyveri fra kassa og annen økonomisk kriminalitet

Publisert:

​ Hvilke konsekvenser har det og hvordan kan du hindre at det skjer? For syvende gang har PwC gjennomført den bi-årlige og verdensomspennende undersøkelsen Global Economic Crime Survey [1] . Undersøkelsen kartlegger blant annet omfanget og konsekvensene av økonomisk kriminalitet i næringslivet.

(​

Denne ukens Jus på onsdag er skrevet i samarbeid med PwC i forbindelse med frokostseminaret Virke og PwC skal ha om dette temaet 26. mai.)

Et av formålene med undersøkelsen er å gi selskaper bedre forutsetninger for å identifisere risikoer i egen virksomhet og bidra til forståelse for hvordan man kan hindre at hendelser inntreffer.

Denne artikkelen oppsummerer noen av de mest sentrale funnene i undersøkelsen og forklarer hvorfor det er viktig å ha et aktivt forhold til faren for økonomisk kriminalitet i egen virksomhet. Vil du vite mer om hvordan man systematisk kan gå frem for å forebygge, avdekke og håndtere økonomisk kriminalitet, anbefales Virkes frokostseminar i samarbeid med PwC om dette førstkommende mandag. Les mer og meld deg på her.

Dagens trusselbilde og enkelte utviklingstrekk

I likhet med foregående års undersøkelser, viser også årets undersøkelse at "tyveri fra kassen" - økonomisk utroskap og underslag er den formen for økonomisk kriminalitet som klart flest virksomheter oppgir å ha opplevd i løpet av de siste 24 månedene (61 %)[2]. I Norge oppgir 33 % å ha opplevd økonomisk kriminalitet i eller mot egen virksomhet i løpet av de siste to årene. Dette er over gjennomsnittet for de skandinaviske landene samlet (23 %). De sakene som har skjedd innenfor virksomhetene egen hus rapporteres ofte å være begått av ledere på mellomledernivå.

Ikke overraskende melder virksomhetene om betydelige kostnader som følge av økonomisk kriminalitet. Samtidig som den direkte kostnaden er høy, kan den indirekte kostnaden være betraktelig høyere. Hele 60 % har rangert omdømmetap øverst på listen over den konsekvensen de frykter mest dersom en sak avdekkes. 35 % av virksomhetene oppgir at opplevd økonomisk kriminalitet oppfattes å ha hatt en uheldig påvirkning på ansattes arbeidsmoral. Utover dette mener virksomhetene at forholdet til kunder og leverandører blir skadelidende. Avhengig av hva slags lovbrudd som har blitt begått, kan selskapet i tillegg risikere lange og ressurskrevende rettsprosesser, foretaksstraff og utestengelse fra offentlige anskaffelser.

Når vi studerer virksomhetenes tilbakemelding til oss over tid, er det enkelte utviklingstrekk som er verdt å merke seg:

  • Teknologisk utvikling

    har gitt nye verktøy for å begå kriminalitet. Teknologiutvikling gir tilgang til uante mengder informasjon, «eliminering» av geografiske grenser, redusert nærhet mellom offer og gjerningsperson, større mulighet for anonymisering, raske pengetransaksjoner og hurtig opprettelse av selskaper.

  • Økt internasjonalisering

    – Det er forventet en endring i den økonomiske maktbalansen og mye av veksten vil komme i utviklingsøkonomier. Norske selskaper som etablerer seg i utlandet vil utfordres med hensyn til å forstå risikoer og forretningsetikk i de landene de etablerer seg i.

Et viktig utviklingstrekk er samtidig økte forventninger til at virksomheter skal ha implementert tiltak for å forebygge økonomisk kriminalitet. Derfor er det relevant å se nærmere på hvem som har dette ansvaret hva det består i.

Hvem har ansvar – og for hva?
Ansvaret for å sikre gode forebyggende og avdekkende systemer ligger på styret og ledelsen i selskapet. Men hvor mye som kreves av tiltak mot økonomisk kriminalitet før en virksomhet kan gå fri fra ansvar dersom en sak inntreffer, er ikke klart definert. Virksomhetene må selv, ut fra en vurdering av risiko og risikoappetitt, bestemme hvor omfattende forebyggende tiltak de vil implementere. En ting som er sikkert er at det som ble utviklet for flere år siden, ikke nødvendigvis holder mål i dag. Samtidig er det viktig å finne et nivå som er tilpasset virksomhetens størrelse og som er "godt nok".
Vår erfaring er at mange virksomheter har satt i gang kontrolltiltak for å hindre misligheter på lavere nivåer. Lagertelling, redusert omfang av kontanthåndtering, dualkontroll av inngående fakturaer er eksempler på slike kontrolltiltak, blant annet på grunn av risiko for økonomisk kriminalitet. Langt færre virksomheter har iverksatt forebyggende aktiviteter og avdekkende kontroller for å redusere risikoen for at ledelsen selv begår misligheter, til tross for at det er deres handlinger som kan gjøre størst skade. Og her står utfordringen; ledelsen må selv definere risikoene og implementere rettede kontrolltiltak for blant annet å hindre at de selv begår misligheter.
Helhetlig rammeverk – Håndtere risiko for økonomisk kriminalitet
Etter PwCs vurdering må alle virksomheter utarbeide et helhetlig rammeverk for forebygging, avdekking og håndtering av økonomisk kriminalitet. Ved implementering av en slik helhetlig rutine vil alle sentrale elementer fanges opp. Samtidig vil risikoen for misligheter reduseres og sannsynligheten for å avdekke eventuelle saker øke. De virksomhetene som mangler et rammeverk egnet for å forebygge misligheter og korrupsjon løper høyere risiko for strafferettslige konsekvenser, herunder foretaksstraff. Et spørsmål man kan stille seg er om det å arbeide med forebyggende tiltak faktisk hjelper. Avdekkes mislighetssaker av forebyggende tiltak? La oss igjen se på hva virksomhetene har gitt av svar i vår undersøkelse, Global Economic Crime Survey.
Hva skjer i praksis? Hvordan oppdages økonomisk kriminalitet?
Responsen fra norske virksomheter viser at stadig flere hendelser oppdages gjennom systematisk forebyggende og avdekkende arbeid.
Virksomhetene rapporterer også at ulike former for varslinger og tips fra interne og eksterne stadig oftere bidrar til å avdekke økonomiske misligheter. Det viser at arbeidet med kulturbygging som mange norske virksomheter har jobbet lenge med, bærer frukter.
Samtidig har norske virksomheter fortsatt en vei å gå. 30 % av virksomhetene i undersøkelsen oppgir at de ikke har varslingskanal, til tross for at dette har vært et lovkrav siden 2007. Også når det gjelder risikovurderinger er det rom for forbedring. Kun om lag 1/3 av virksomhetene rapporterer at de gjennomfører årlige risikovurderinger, mens om lag 1/4 ikke har gjennomført risikovurderinger i det hele tatt. Dette til tross for at mange av dem samtidig svarer at de forventer å bli utsatt for økonomisk kriminalitet kommende år.
Bevisstgjøring – helhetlig tanke
Med et godt innarbeidet rammeverk på plass vil selskapets styre og administrasjon unngå å bli møtt med anførsler om at det ikke i tilstrekkelig grad er iverksatt tiltak mot misligheter og korrupsjon. Etter PwCs erfaring innebærer ikke dette nødvendigvis omfattende systemendringer til store kostnader. For de fleste er det kun snakk om en bevisstgjøring og en mer mislighetsrettet gjennomføring av de arbeidsoppgaver som allerede utføres. Men det må foreligge en helhetlig tanke, basert på en konkret risikovurdering, og tiltakene må være etablert fra toppen og innarbeides i alle ledd nedover. Først da vil man i større grad ha redusert risikoen for misligheter, økt sannsynligheten for å avdekke misligheter samt klare å håndtere eventuelle misligheter på en god måte.
Virke arrangerer i samarbeid med PwC et gratis frokostseminar om denne tematikken førstkommende mandag 26. mai, se link til invitasjon og påmelding.
[1] Den globale undersøkelsen representerer svar fra hele 5 128 virksomheter fordelt på 95 land.I 2011 var det 3 877 respondenter fra 78 land som deltok i den globale undersøkelsen.
[2] Også globalt er det økonomisk utroskap og underslag og som markerer seg som den kriminalitetsformen flest virksomheter har erfart de siste to årene.