Utdanningspermisjon

Publisert:

​Retten til utdanningspermisjon reguleres av arbeidsmiljøloven § 12-11 og er et tilbud til arbeidstakere som etter en tid i arbeidslivet ønsker seg mer utdanning. Hensikten er å styrke det generelle utdanningsnivået i samfunnet og møte arbeidslivets og den enkeltes behov for økt kompetanse og omstilling.

Arbeidstakerne har ikke krav på lønn eller annen godtgjørelse under permisjonstiden etter denne bestemmelse.

Retten til utdanningspermisjon gjelder alle arbeidstakere uavhengig av stillingstype (heltids- eller deltidsansatt), tilsettingsform (fast eller midlertidig), størrelsen på virksomheten, type arbeidsgiver eller sektor de arbeider i.

For å få rett til utdanningspermisjon må følgende vilkår være oppfylt:

  • Man må ha vært i arbeidslivet i minst tre år

  • Man må ha vært ansatt hos arbeidsgiveren man søker permisjon fra de siste to årene

  • Man må delta i organiserte utdanningstilbud

    • Rene selvstudier faller utenfor

    • Fjernundervisning vil gi rett til permisjo

  • Utdanningen må være yrkesrelatert

    • Hobbypregede aktiviteter faller utenfor

    • Det er tilstrekkelig at utdanningen har relevans i forhold til yrkeslivet generelt

    • Det er ikke et krav at utdanningen er nødvendig for den stilling eller arbeidsplass det søkes om permisjon fra

  • Kravet til yrkesrelevans gjelder ikke utdanning på grunnskole - eller videregående opplæringsnivå

En arbeidstaker som fyller vilkårene har i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon.

Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.


Hva som skal til for at permisjonen skal være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, vil bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. Det skal foretas en helhetlig avveining av arbeidstakers og arbeidsgivers interesser. En rekke momenter vil være sentrale for vurderingen, herunder

  • Virksomhetens størrelse

  • Arbeidstakerens stilling (innehar vedkommende en nøkkelposisjon?)

  • Permisjonens varighet

  • Virkningen av permisjonen sammenholdt med eventuelt annet fravær i virksomheten

  • Virksomhetens muligheter til å redusere ulempene.

Utdanningspermisjon kan tas ut som heltids- eller deltidspermisjon, og kan kreves for inntil tre år. Innenfor de tre årene kan det søkes om flere permisjoner i løpet av yrkeslivet. Man har imidlertid ikke rett til ny permisjon før det har gått dobbelt så lang tid som den tidligere permisjonen varte, og minimum ett år siden den begynte.

Varsel og frister:
Arbeidstaker som vil bruke retten til utdanningspermisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Varselet skal inneholde følgende:

  • Opplysninger om utdanningens faglige innhold

  • Varighet

  • Eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå, må yrkesrelevans begrunnes.

Arbeidsgiver som vil gjøre gjeldende at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal snarest mulig og senest innen seks måneder skriftlig underrette arbeidstaker om dette. Kortere frist ved kortere varslet permisjon.

Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige om vilkårene for utdanningspermisjon foreligger, kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda (arbeidsmiljøloven § 12-14) til avgjørelse. Dette kan først skje etter at arbeidsgivers svarfrist er utløp. Etter praksis fra tvisteløsningsnemnda skal det mye til for at arbeidsgiver kan nekte utdanningspermisjon med begrunnelse at permisjonen er til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.


Innenfor de fleste av Virkes tariffavtaler finnes tariffavtalebestemmelser om etter- og videreutdanning.
For nærmere spørsmål kan Virkes medlemmer ta kontakt med vårt sentralbord på telefon 22 54 17 00 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett eller sende en e-post til