Utgifter i forbindelse med anskaffelse av briller

Publisert:

Plikter arbeidsgiver å dekke arbeidstakers utgifter i forbindelse med anskaffelse av briller?

Det blir mer og mer vanlig at store deler av en ansatts arbeidshverdag foregår foran en dataskjerm. Det er derfor ikke uvanlig at arbeidsgiver fra tid til annen mottar henvendelser fra ansatte med henstilling om å dekke utgifter til synstest og eventuelt innkjøp av briller når egne briller ikke kan benyttes. Plikter arbeidsgiver å imøtekomme en slik forespørsel?

Det er utarbeidet en egen forskrift. I følge forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-4 skal arbeidstakere få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner bl. a. dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

Innebærer synsundersøkelsene at det er nødvendig med synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for arbeidet (databriller), skal arbeidsgiver dekke utgifter knyttet til syns- og øyeundersøkelser og synskorrigerende hjelpemidler. Med andre ord, anses synsproblemene å ha sammenheng med arbeid ved dataskjerm, og ens egne briller ikke kan benyttes, har arbeidstaker rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse og tilpassing av databriller, foretatt av øyelege/optiker.

Definisjon av databriller

Databriller defineres som et hjelpemiddel på arbeidsplassen for å forbedre synet til arbeidstaker som jevnlig eller under en betydelig del av sitt arbeid jobber ved dataskjerm. Dette er en brille som ofte vil være en enstyrket brille som er tilpasset avstanden til dataskjermen. Standard progressive briller som egner seg til daglig bruk, defineres med andre ord ikke som databriller, og arbeidsgiver har normalt ingen plikt til å dekke utgifter til briller/kontaktlinser som arbeidstaker trenger i dagliglivet/utenom jobb.

Arbeidstaker har krav på databriller, men hvor mye plikter arbeidsgiver å dekke?
Forskriften setter verken en øvre eller nedre grense for utgiftsdekning til databriller. Forskriften angir kun at arbeidsgiver plikter å dekke nødvendige utgifter til databriller. Det må med andre ord gjøres en særskilt vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er en spesialist (øyelege, optiker) som vurderer hvilket behov arbeidstaker har. Basert på dette kan arbeidsgiver sette visse grenser i forhold til glass og innfatning. Det betyr at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å dekke utgifter dersom arbeidstaker ønsker mer kostbare løsninger enn det som er nødvendig. Eksempler kan være merutgifter som knytter seg til spesielt utseende på innfatning, ekstra kostbart merke etc. Dette er elementer som ikke er nødvendige for brillens funksjon, og slike kostnader må arbeidstaker dekke selv.

Tips

Dersom ansatte jevnlig eller under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved en dataskjerm anbefales det å innføre retningslinjer for virksomhetens praktisering av dette regelverket. Under utformingen av retningslinjene, bør ansattes representanter gis mulighet for å komme med innspill, men slik at de endelige beslutninger tas av arbeidsgiver. Retningslinjene kan for eksempel nedfelles i virksomhetens personalhåndbok der det fremgår hvordan virksomheten praktiserer regelverket, angivelse av eventuell øyelege eller optiker virksomheten har avtale med etc. Dette vil kunne bidra til forutberegnelighet for de ansatte samt at behandlingen av de ansattes henvendelser blir så lik som mulig.

  • Se Arbeidstilsynets faktaark om

    databriller