Hva er et hovedoppgjør, og hva er gangen i det?

Publisert:

Før påske startet det som kalles «vårens vakreste eventyr»; det årlige tariffoppgjøret mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. I år er det et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at det kan forhandles om alt i en tariffavtale – fra lønn, arbeidstid og permisjoner til pensjon, som er et tema i år.

For øyeblikket er det NHO sitt oppgjør med LO og YS som pågår. Oppgjøret er gått til mekling hos Riksmekler.

Tariffavtalene i Virke 

 Tariffbundne virksomheter har to sett avtaler som blir til gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene;

• hovedavtaler (omhandler samhandlingsregler)

• overenskomster (omhandler lønns- og arbeidsvilkår)

 Hovedavtalene revideres hvert fjerde år, mens overenskomstene normalt revideres hvert andre år. I de årene overenskomstene ikke revideres, de såkalte mellomoppgjør, gjennomføres det forhandlinger om eventuelle økonomiske tillegg.

Gangen i tariffoppgjøret 

Tariffavtalenes varighet. Oppsigelse

Hvor lang tid en tariffavtale skal gjelde, fremgår av den enkelte avtale. Det vanligste for avtaler Virke er part i er 2 års varighet, med utløp 31. mars. Forut for tariffoppgjøret sier en av partene i avtaleforholdet (normalt arbeidstakerparten) opp avtalen. Dette er en standard prosedyre som gjennomføres i henhold til den oppsigelsestid som er fastsatt i avtalen. Oppsigelse må være skriftlig. Blir en tariffavtale ikke sagt opp innen fristen, forlenges den med ett år. Dette kalles prolongering.

Forhandlinger

Under tariffoppgjøret reforhandles inngåtte tariffavtaler og overenskomster mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Tariffrevisjoner skjer enten samordnet (med LO og YS på vegne av sine forbund) eller forbundsvist (med det enkelte forbund).

 Forhandlingene for overenskomster med utløp 31. mars, starter normalt i mars eller april måned. Overenskomster for virksomheter innen helse, utdanning, kultur samt frivillig sektor som er omtalt som HUK-området, har utløp 30. april. De forhandles etter at offentlig sektor er ferdig med sine forhandlinger i mai/juni.

Partene har taushetsplikt om det som skjer under forhandlingene. Det samme gjelder under mekling som omtalt under, også etter at den er avsluttet. Informasjon til medlemmene under tariffoppgjøret er derfor begrenset.

Mekling

Dersom partene ikke blir enige gjennom forhandlinger, skal Riksmekleren varsles. Når oppgjøret går til mekling er det Riksmekleren, eller en mekler som Riksmekler utpeker, som overtar styringen av det videre arbeidet med å oppnå enighet. Partene plikter å mekle i minst 14 dager. Når meklingen har vart i 10 dager, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Da vil mekleren ha fire dager til å avslutte meklingen. Fristen utløper klokken 24.00 den fjerde dagen, men fristen kan forlenges dersom partene er enige om at dette kan forsvares. En eventuell streik etter mislykket mekling starter ved arbeidstidens begynnelse den påfølgende dag med mindre annet blir sagt.

Meklerens oppgave er å forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Mekleren vil under meklingen løpende vurdere om det er grunnlag for å legge fram et meklingsforslag (ofte kalt skisse) som begge parter kan akseptere. Et slikt forslag vil bare bli lagt fram dersom mekleren anser avstanden mellom partene for å være slik at det er mulighet for enighet. Under hele meklingen vil mekleren legge et sterkt press på alle parter for å få enighet. Normalt vil mekleren lykkes i sitt arbeid.

Aksept av forhandlings- og meklingsforslag

Dersom partene blir enige under forhandling eller i løpet av meklingen, sender arbeidstakerorganisasjonen normalt forhandlings- eller meklingsforslagene i hovedoppgjør på uravstemning. Arbeidstakerorganisasjonene har ofte vedtekter som krever at alle medlemmer i hovedoppgjør skal få anledning til å si sin mening før forslagene blir gjeldende tariffavtaler. Resultatet vedtas som regel avarbeidstakerorganisasjonenes administrasjoner/sekretariater.

Virkes forhandlingsutvalg har både i hovedoppgjør og i mellomoppgjør fullmakt til å akseptere eller forkaste forhandlings- eller meklingsforslag.

Kampmidler – streik og lockout

Dersom partene ikke blir enige under mekling, har arbeidstakerorganisasjonene rett til å ta sinemedlemmer ut i streik. Streiken kan tidligst settes i verk etter at overenskomstens utløpsdato er passert og meklingsfristene er utløpt. Streik innebærer at arbeidstakere fratrer sine stillinger, etter såkalt plassoppsigelse og varsel om plassfratredelse. Se nærmere om dette på våre nettsider https://www.virke.no/tariff-lonn/streik/.

Også arbeidsgiver har rett til å bruke kampmidler for å nå sine mål. Arbeidsstengning (lockout) er når arbeidsgiverfellesskapet stenger arbeidstakerne ute fra sine arbeidsplasser.

Arbeidsgiverorganisasjonene har ikke tradisjon for aktivt å bruke kampmidler (lockout). Det kan imidlertid bli aktuelt å bruke såkalt passiv lockout. Dette innebærer at arbeidstakere som omfattes av plassoppsigelsen stenges ute fra arbeidsplassen for å hindre at et streikeuttak i urimelig grad rammer konkurranseforholdet mellom virksomheter som omfattes av den aktuelle overenskomsten som er grunnlag for konflikten.

Rikslønnsnemnd

Etter at streik er et faktum, kan Regjeringen legge fram et lovforslag for Stortinget om at tvisten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Før dette skjer, innkalles partene til ansvarlig statsråd som formaner til å søke frivillig løsning. Det er tradisjon for at partene avslutter streiken når Regjeringen legger fram sitt lovforslag uten å avvente Stortingets behandling. Grunnlaget for et slikt lovforslag vil normalt være at myndighetene anser at arbeidskampen 

fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet. Rikslønnsnemnda hører partenes syn på grunnlaget for konflikten og fatter så en avgjørelse som binder partene og får virkning som tariffavtale.

Status per i dag 

Virke starter sitt oppgjør 20. april, med mindre det blir streik i NHO-området. Vi oppfordrer til å følge med på Virkes hjemmesider.