Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie fra nyttår 2013

Publisert:

Fra 1. januar 2013 ble det såkalte vikarbyrådirektivet gjennomført i Norge. Direktivet har til formål å sikre innleide arbeidstakere like gode vilkår som innleiers egne ansatte, gjennom innføring av et likebehandlingsprinsipp og en ”tiltakspakke” som skal sikre at kravet om likebehandling etterleves.

Innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-9 (1) bokstav a) til e). Dette kan for eksempel være ved vikarbehov, driftstopper, sesongarbeid og ved behov for ekstrahjelper. Det er innleievirksomheten som er ansvarlig for at lovens vilkår for innleie er oppfylt.

Likebehandlingsprinsippet
Likebehandlingsprinsippet innebærer at en arbeidstaker som leies inn til en virksomhet, skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende ville fått dersom han/hun i stedet hadde blitt ansatt i virksomheten.

Likebehandlingsprinsippet omfatter arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid, varighet og plassering av pauser og hvileperioder, nattarbeid, feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, og lønn og utgiftsdekning, jf. ny § 14-12a. Pensjon faller utenfor likebehandlingsprinsippet.

I denne sammenheng kan det være noe uklart hva som menes med ”lønn”. Utgangspunktet må være at lønn etter likebehandlingsprinsippet omfatter alt vederlag for arbeid, som fast lønn, akkordlønn, faste tillegg (kvalifikasjonstillegg, andre personlige tillegg) og uregelmessige tillegg (overtidsbetaling, ubekvems- og skifttillegg, smusstillegg mv). 

Arbeidstaker som blir leid ut, skal også ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksomhetens egne arbeidstakere, med mindre såkalte objektive grunner tilsier noe annet. Dette kan for eksempel være kantine, treningsrom mv.

Tiltakspakken
For å sikre at likebehandlingsprinsippet følges, er det vedtatt en rekke tiltak (tiltakspakken).

For det første skal innleier opplyse bemanningsforetaket om hvilke lønns- og arbeidsvilkår den innleide ville fått ved ansettelse i innleievirksomheten. Denne opplysningsplikten inntrer automatisk, dvs. at bemanningsforetaket ikke trenger å be om slike opplysninger.

For det andre skal bemanningsforetaket opplyse den ansatte om hvilke lønns- og arbeidsvilkår vedkommende ville fått ved ansattelse i innleievirksomheten. Dette er ikke en automatisk opplysningsplikt, den ansatte må be om opplysningene.

For det tredje skal bemannningsforetaket opplyse innleievirksomheten om hvilke lønns- og arbeidsvilkår den ansatte faktisk har. Heller ikke dette er en automatisk oplysningsplikt, innleievirksomheten må be om det.

For det fjerde kan tillitsvalgte i innleievirksomheten be innleievirksomheten opplyse om hvilke lønns- og arbeidsvilkår den ansatte faktisk har. Heller ikke dette er en automatisk oplysningsplikt, de tillitsvalgte må be om det og opplysningene er underlagt taushetsplikt.

For det femte trer det i kraft et solidaransvar fra 1. juli 2013. Solidaransvaret innebærer den ansatte kan kreve lønn av innleievirksomheten, dersom bemanningsforetaket ikke utbetaler lønn eller utbetaler for lite lønn i henhold til likebehandlingsprinsippet.

Opplysningspliktene og solidaransvaret følger av ny §§ 14-12b og 14-12c.

Tariffavtaler
Det gjøres også oppmerksom på at det i en rekke tariffavtaler som Virke er part i, ble innført nye bestemmelser om innleie fra bemanningsforetak ved årets tariffoppgjør. Dette er dels henvisninger til de nye lovbestemmelsene og dels regler som kommer i tillegg til dette.

For nærmere spørsmål, kan Virkes medlemmer ta kontakt med vårt sentralbord på telefon 22541700 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende spørsmål på e-post til