Situasjonen i Ukraina

Russlands angrep på Ukraina er først og fremst en tragedie for Ukraina og det ukrainske folket. Norge har lite handel med Russland og Ukraina, men Russlands angrep på Ukraina kan få mange konsekvenser og ringvirkninger for enkelte medlemmer, som prisøkninger på energi og råvarer, brudd i forsyningskjeder og cyberangrep, i tillegg til at ansatte i virksomheten eller hos leverandører kan være berørt.

Praktisk informasjon

Er du medlem og har spørsmål rundt situasjonen i Ukraina kan du kontakte oss på telefon 22 54 17 00 og e-post: info@virke.no.

UD har opprettet en servicetelefon for næringslivet om sanksjonene mot Russland. UD vil ikke kunne gi konkret juridisk rådgivning, men vil bistå med å svare på spørsmål så langt det er mulig. Nummeret til servicetelefonen er 23 95 15 15. Næringslivet kan også sende inn spørsmål til sanksjoner@mfa.no. Vi gjør oppmerksom på at henvendelser til denne e-posten kan det bli krevet innsyn i.

Se også

MicrosoftTeams-image (13).png

Spørsmål og svar

  • Hvordan påvirker krigen i Ukraina arbeidstakere og arbeidsmiljø?

    Krigen i Ukraina fører til usikkerhet og redsel for mange arbeidstakere. Enkelte bedrifter har ukrainske og/eller russiske ansatte. Dette kan føre til ytterligere utfordringer i enkelte bedrifter.

    Arbeidsgiver har et ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har et ansvar for at det ikke foregår trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. 

  • Hva kan arbeidsgiver gjøre for å sikre at arbeidstakere føler seg trygge og ivaretatt?

    Arbeidsgiver bør informere alle ansatte gjennom intranett eller informasjonsmøter om hvordan bedriften vurderer situasjonen i Ukraina, og hvilken påvirkning krigen har på arbeidsplassen.

    Arbeidsgiver bør uttrykke forståelse for at sitasjonen kan arbeidsmiljøet, ved at arbeidstakere føler på utrygghet, usikkerhet og i enkelte tilfeller sinne. I bedrifter hvor russiske statsborgere er ansatt er det viktig at arbeidsgiver er klar i sitt budskap; Man må skille mellom nasjonen Russland og dens krigshandlinger og russiske personer som arbeider i bedriften. En arbeidstaker kan ikke nekte å samarbeide med en russisk statsborger. Det vil bli rammet av diskrimineringsloven.  

    Arbeidsgiver må oppfordre til samhold og at man tar vare på hverandre i den kritiske situasjonen verden er i.

  • Skal man ha en kontaktperson i bedriften hvor arbeidstakere kan henvende seg?

    Ja, bedriften bør informere de ansatte at det er en kontaktperson som er tilgjengelig for arbeidstakerne i denne kritiske fasen.

    Verneombudet kan være kontaktperson, dersom arbeidstakere har spørsmål, bekymringer eller ønsker å ta opp hendelser på arbeidsplassen som har tilknytning til krigen i Ukraina.  

  • Vi ønsker å bidra til den humanitære situasjonen i Ukraina. Hvordan kan vi gjøre det?

    Det mest effektive er å donere penger til organisasjoner som allerede er til stede med etablerte strukturer for bistand i Ukraina og landene rundt.

    Eksempler på slike organisasjoner er:

  • Hva gjør arbeidsgiver dersom en ansatt ønsker å dra hjem for å forsvare sitt land eller blir kalt inn til militærtjeneste i hjemlandet?

    Det er kun deltakelse i det norske forsvar som er regulert i lov og tariffavtaler.

    Dersom en ansatt blir innkalt til militærtjeneste i sitt hjemland eller ønsker å melde seg frivillig, har arbeidstaker ikke krav på permisjon eller lønn. Virke anbefaler å gå i en dialog med den aktuelle arbeidstaker. Arbeidsgiver kan velge å eventuelt innvilge en ulønnet permisjon i slike tilfelle.

  • Hvordan kan krigen i Ukraina påvirke mine eksisterende avtaleforpliktelser?

    Redusert tilgang til råvarer, økte råvare- og transportkostnader, og produksjonsforstyrrelser som følge av krigen i Ukraina kan forrykke balansen i avtaler som virksomheter har inngått.

    Rettidig levering kan bli betydelig vanskeliggjort eller kalkulert fortjeneste kan forsvinne som følge av økte kostnader, i enkelte tilfeller slik at oppfyllelse av inngåtte avtaler kan resultere i betydelige tap. Slike virkninger av krigen vil etter omstendighetene kunne omfattes av reglene om såkalt Force Majeure og gi grunnlag for revisjon av avtaler som påvirkes av krigen. Grunnbetingelsene for dette er imidlertid at disse negative virkningene av krigen ikke er noe virksomheten kunne forutse da avtalen ble inngått og heller ikke er noe som virksomheten med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet konsekvensene av. 

  • Hvordan forholder min virksomhet seg til sanksjoner mot Russland?

    EU har vedtatt en rekke sanksjoner mot Russland. En lang liste med russiske personer (oligarker, politikere m.fl) er satt på EUs sanksjonsliste, i tillegg til flere institusjoner som kan knyttes opp mot krigføringen i Ukraina. I tillegg har EU vedtatt å utestenge syv russiske banker fra Swift-nettverket. Det innebærer stans av finansielle transaksjoner.

    EU har også vedtatt utestengning av russisk fly- og annen transport, forbud mot eksport av teknologi til blant annet transport, energi og sektorer som kan bidra til Russlands krigføring.  

    Her finner du en oversikt over EUs sanksjoner mot Russland

    Det arbeides nå med å oppdatere forskriftene med sanksjoner og tiltak rettet mot Russland og Hviterussland:

    Sanksjoner vedtatt av USA og Storbritannia kan også ramme norske virksomheter for eksempel ved at man har ansatte med statsborgerskap eller annen tilknytning til slike andre sanksjonsregimer. Dette kan medføre at norske virksomheter også må håndtere og overvåke etterlevelse av slike sanksjonsprogram. 

    Se også informasjon på Utenriksdepartementets nettside

  • Påvirker krigshandlingene forsyningskjeder og priser?

    Ja. Russland er en stor energi- og råvareprodusent. Både krigshandlingene og sanksjonene mot Russland påvirke allerede prisen på olje og gass, og dermed energiprisene i Europa og Norge.

    Russland produserer også en rekke råvarer, som trevarer, stål og ulike metaller. Forsyningen av disse kan rammes, slik at prisene vil kunne gå opp. 

    Russland og Ukraina produserer også landbruksvarer, og er særlig viktige når det gjelder korn. Her ventes det også prisøkning på verdensmarkedet, men det er ikke mangel på korn på kort sikt.  

    Se også: Angrepet på Ukraina – spørsmål og svar - regjeringen.no 

  • Bør min virksomhet boikotte russiske varer og tjenester?

    Dette er et vanskelig spørsmål, som bør vurderes fra vare til vare og tjeneste til tjeneste.

    Det bør vurderes om boikotten rammer regimet eller om det rammer folk. For eksempel kan boikott av kulturelle tjenester i praksis ramme regimekritikere innen russisk kulturliv.

  • Er det økt trussel om cyberangrep mot min virksomhet?

    Nasjonal Sikkerhetsmyndighet viser til flere cyberangrep mot norske virksomheter og institusjoner de seneste årene, og at slike angrep gjerne kommer fra Russland.

  • Hva kan vi gjøre om en atomulykke rammer oss?

    Du finner informasjon om atomberedskap på nettsiden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

  • Jeg ønsker å tilby ukrainske flyktninger i Norge jobb. Hvordan går jeg frem?

    Vi anbefaler at du kontakter markedskontakten ved ditt lokale NAV kontor. Se oversikt over markedskontakter i hvert fylke på nav.no.

    Jobber du i en større virksomhet som er representert i ulike deler av landet? Da kan du kontakte Markedskontoret i Arbeids- og velferdsdirektoratet på nav.tjenesteavdelingen.markedskontoret@nav.no.

    Du kan også benytte NAV sitt kontaktskjema for arbeidsgivere eller ringe NAV sin arbeidsgivertelefon på 55 55 33 36.

  • Hva er min kundes rettigheter når UD fraråder reiser til et område?

    Etter pakkereiselovens § 22 har kunden rett til å avbestille en pakkereise, uten å betale gebyr, dersom det inntreffer uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter på bestemmelsesstedet eller i umiddelbar nærhet av dette som i vesentlig grad vil påvirke gjennomføringen av pakkereisen, eller transporten av personer til bestemmelsesstedet.

    Eksempler på slike omstendigheter er blant annet krig, terrorisme og utbrudd av en alvorlig sykdom på reisemålet. UD vil normalt raskt fraråde reiser til destinasjoner som omtalt over, og praksis fra Pakkereisenemnda viser at UDs reiseråd normalt er tillagt vesentlig og avgjørende vekt i spørsmål om kundens avbestillingsadgang.

    Har kunden bestilt en pakkereise til områder underlagt et reiseråd fra UD på grunn av situasjonen i Ukraina, vil kunden kunne avbestille sin pakkereise uten å betale avbestillingsgebyr for dette.

  • Hva er min kundes rettigheter til områder der UD ikke fraråder innreise?

    Dersom kunden har bestilt en pakkereise til et område der det ikke er utstedt et reiseråd fra UD som fraråder reise til destinasjonen, er det aktørens alminnelige vilkår for avbestillinger som gjelder, jf. pakkereiselovens § 21.

    Størrelsen på avbestillingsgebyret avhenger av de avtalte vilkårene, som typisk hensyntar hvor nært avreisedatoen det avbestilles.

    Se også de Alminnelige vilkårene for pakkereise punkt. 5.2 om dette.

    Dersom situasjonen utvikler seg på en måte som vil utgjøre en risiko for norske borgere på reise, vil UD normalt raskt fraråde reiser til destinasjonen. Pakkereiselovenes § 22 vil da tre inn slik at kunden da eventuelt kostnadsfritt kan avbestille når det nærmer seg avreise. Den reisendes egen bekymring for reisemålet eller for det å reise generelt, gir derimot ikke rett til gebyrfri avbestilling etter § 22.