Utslippskutt og en sirkulær økonomi

Miljøpåvirkningen fra handels- og tjenestenæringen er i hovedsak knyttet til produksjonen av varene vi forbruker, transport og energibruk i bygg. En stor del av utslippene skjer i produksjon i lavkostnadsland. Handelen kan spille en avgjørende rolle i å bidra til utslippskutt investeringer i fornybar energi i disse landene.

Dette vil ha betydning for den rike delen av verdens investeringer i utviklingslands omstilling og motstandsdyktighet mot klimaendringer. Norge, som har hatt gode inntekter gjennom eksport av fossile utslipp, må bidra mer til global omstilling og klimakutt i utviklingsland. Handel og økt globalt samarbeid vil samtidig bidra til økt stabilitet i en urolig verden.

En mer sirkulær økonomi vil være avgjørende for å kunne opprettholde verdiskaping, økt sysselsetting og holde et høyt velferdsnivå samtidig som presset på natur og miljø reduseres. Prinsippene for sirkulær økonomi må også overføres til energibruk, der vi utnytter energiressursene bedre og sørger for at energi ikke går unødvendig tapt.

Potensialet for energieffektivisering er stort, og det er i liten grad satt inn kraftfull innsats for å realisere det. EU har satt en svært ambisiøs politikk for den sirkulære omstillingen og energieffektivisering som Norge må følge opp. For næringslivets konkurransekraft er det svært viktig at EUs politikk legges til grunn.

Tjenestenæringene gir utsikter til økonomisk vekst og sysselsetting som ikke går på bekostning av miljø, og som samtidig kan bidra til løsninger på miljøproblemer. Kultur, opplevelser og velferd er bærekraftig verdiskaping som bidrar til økt sosial bærekraft.

Snarveier

Regjeringen foreslår innføring av EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) i norsk lov

Medlemslandene har frist til 6. juli 2024 med å innføre direktivet i nasjonal lovgiving. Verdipapirlovutvalget har utredet og foreslått hvordan dette kan løses, og la frem sin NOU i mai. Virke hadde flere innspill til høringen. Stortinget skal behandle lovforslaget i løpet av våren.

De viktigste endringene:

1. Inndelingen i små, mellomstore og store foretak endres i regnskapsloven. Med den nye definisjonen får ikke små og mellomstore unoterte foretak rapporteringsplikt.

2. Store foretak har to av tre vilkår:

  • Balansesum over 290 millioner kroner
  • Salgsinntekter over 580 millioner kroner
  • Mer enn 250 årsverk

Disse må altså rapportere etter CSRD for regnskapsåret 2025 (Rapportering i 2026).

Krav til bærekraftsrapporteringen:

  • Bærekraftsrapportering skal være en egen del i årsberetning.
  • Rapporteringen skal følge de europeiske standardene for rapportering, European Sutainability Reporting Standard (ESRS).
  • Den bygger på prinsippet om dobbelt vesentlighet, altså både selskapets påvirkning på klima, miljø og sosiale forhold, og hvordan disse forholdene kan påvirke selskapet (risiko).
  • Rapporteringen skal gi aktører et ærlig bilde av sammenhengen mellom virksomhetens drift og bærekraftsforhold. Den må derfor også inneholde informasjon om foretakets sentrale forretningsmodell, hvordan bærekraft er integrert i strategi, og av hele verdikjeden.
  • Rapporteringen må inneholde en omstillingsplan med mål knyttet til bærekraftsforhold og indikatorer som er relevante for den aktuelle virksomheten.
  • Rapporten skal leveres på et felles europeisk rapporteringsformat, European Single Electronic Format, og årsberetningen må være tilgjengelig på foretakets nettside.
  • Rapporten må attesteres eksternt, av revisor. Verdipapirlovsutvalget foreslo at også andre skulle kunne attestere rapportering, dette har Finansdepartementet lagt bort med begrunnelse om behov for mer kunnskap.
Kurs

Bærekraftsrapportering – CSRD

Hvordan komme i gang med bærekraftsrapportering – og hvordan bruke det til styring?

29. okt - 30. okt 2024,
Påmelding

Både kundene og virksomhetene ønsker seg et mer bærekraftig og grønt næringsliv

  • Nesten halvparten av virksomheter i handels- og tjenestenæringen opplever økende krav fra kunder til å bli mer klima- og miljøvennlig.
  • 8 av 10 virksomheter innen privat handels- og tjenestenæring ønsker at driften av egen virksomhet skal bli mer klima- og miljøvennlig. Samtidig har bare halvparten en strategi for hvordan.
  • 1 av 5 virksomheter i privat handels- og tjenestenæring anser klima- og miljøendringene som en trussel for egen virksomhet.
  • 4 av 10 virksomheter i privat handels- og tjenestenæring mener at det er lønnsomt å bli mer klima- og miljøvennlig.
  • 1 av 5 virksomheter i privat handels- og tjenestenæring er bekymret for tilgang til viktige produkter og innsatsvarer.

Kilde: Handlekraft 2022, Virkes årlige spørreundersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen

Gå til Handlekraft

Nye emballasjekrav fra EU på trappene

Emballasje står for 36 % av kommunalt fast avfall i Europa. Økt bruk av emballasje kombinert med lav gjenbruk og gjenvinningsgrad er til hinder for overgangen til en fornybar og sirkulær økonomi. Emballasjemengden har de siste årene steget raskere enn den øvrige økonomiske veksten, og mengden emballasje som ikke egner seg for gjenvinning, har også økt. Mye plastemballasje kommer også på avveie, ender i naturen, og utgjør et betydelig miljøproblem. Dette er noe av bakgrunnen for EUs emballasjeforordning (Packaging and Packaging Waste Regulation) Reguleringen vil innebære omfattende arbeid for alle som produserer eller bruker emballasje.

Kort fortalt skal emballasje innen 2030:

  • Være gjenbrukbar
  • Være resirkulerbar
  • Inneholde resirkulert materiale

Bærekraft.png

Det stilles konkrete minimumskrav for gjenvunnet innhold. Den vil stille krav om at en viss andel av emballasje skal være gjenbrukbar, med tilhørende mål for gjenbruk og refill. Reguleringen har også diskutert om det skal stilles krav til at visse andeler av et butikklokale/vareutvalg skal være beregnet for refill.

Fra norsk næringsliv har det vært særlig oppmerksomhet rundt krav til gjenbrukbar drikkevaremballasje. Miljøkomiteen i Europaparlamentet har strammet inn på Europakommisjonens forslag, og diskuterer krav og konkrete mål for hvor mye drikkevarer som skal gjøres tilgjengelig i gjenbruksemballasje og inngå i et gjenbrukssystem. Disse kravene utfordrer det norske pantesystemet, som i stor grad er basert på gjenvinning.

Virke har, sammen med EuroCommerce, Bryggeriforeningen og den europeiske drikkevareforeningen (UNESDA), fremmet forslag om at unntak fra reglene for land som (har etablerte pantesystemer, og) kan rapportere en retur- og gjenvinningsgrad på mer enn 85 %. På nordisk nivå er det tatt kontakt med danske og svenske representanter i parlamentet.

Parlamentet skal votere over forslaget 22. november. Vi følger opp med et rundebord eller fagseminar om de nye emballasjekravene, produsentansvar og oppfølging av engangsplastdirektivet i starten av 2024. Seminaret gjennomføres i samarbeid med Circular Packaging Cluster. Mer informasjon kommer.

Meld deg på

  1. Bærekraft for små og mellomstore virksomheter - strategi og praktisk gjennomføring - kurs

    Fra 2025 kommer det nye krav til bærekraftsrapportering for store virksomheter. Små og mellomstore virksomheter som leverer produkter og tjenester til større virksomheter eller det offentlige må forvente å dokumentere arbeid med bærekraft.

  2. Bærekraftsrapportering – CSRD

    Hvordan komme i gang med bærekraftsrapportering – og hvordan bruke det til styring?

  3. Hvordan blir produsentansvaret for tekstiler?

    I høst skal EU lande hvordan et produsentansvar for tekstiler skal innrettes.

  4. Lederskap som virker – Bærekraft som konkurransefortrinn

    Under årets Virke Arena vant Input Interior Norway Virkes bærerkraftspris. I dette webinaret får du høre COO, Terje Kristiansen, fortelle hvordan selskapet har jobbet med å utvikle bærekraftige forretningsmodeller og flere digitale tjenester som gjør det mulig for kundene å kjøpe færre nye møbler.

Miljøsertifisering av virksomheten din

Å miljøsertifisere virksomheten er effektivt tiltak for å komme i gang med og systematisere arbeidet med miljø og klima.

  • Hva er miljøsertifisering?

    Ved å miljøsertifisere virksomheten din, får du dokumentasjon på din miljøinnsats og et stempel på at du tar miljø og samfunnsansvar på alvor. Sertifiseringen er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser. I tillegg får du tilgang til digitale verktøy, kurs og rådgivningstjenester for å hjelpe virksomheten til å bli enda bedre på miljø og bærekraft.

    Den mest brukte miljøsertifiseringen i Norge er Miljøfyrtårn. Alle virksomheter i tjenestenæringen kan bli miljøfyrtårn, og kriteriene er tilpasset 70 ulike bransjer. 

  • Hvordan kan min virksomhet bli miljøsertifisert?

    Det finnes flere miljøsertifiseringer i Norge, men for de fleste virksomheter i tjenestenæringen vil Miljøfyrtårn være den mest relevante.

    Miljøfyrtårn-prosessen fungerer slik:

    Du kan velge om du vil delta på kurs eller benytte deg av enkeltrådgiving. En erfaren miljøfyrtårnkonsulent hjelper deg så i gang med å finne hvilke bransjekriterier virksomheten skal sertifiseres etter. Deretter blir du guidet deg gjennom prosessen, og får tilgang til Miljøfyrtårns smarte og digitale verktøy som gjør det enkelt å jobbe helhetlig og systematisk med tiltak innen arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Når kriteriene er oppfylt, vil en uavhengig sertifisør komme å godkjenne dere som gyldig Miljøfyrtårn, og sertifikatet utstedes. Etter tre år må dere resertifiseres.

    Prisene varierer blant annet etter antall årsverk. Les prislisten her.

  • Hvorfor skal jeg miljøsertifisere min virksomhet?

    Hele 75 % av forbrukere oppgir at de foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert.

    Miljøsertifisering gir deg derfor et konkurransefortrinn, og bidrar til å styrke din merkevare. Du får mulighet til å dokumentere den innsatsen du allerede gjør i dag. Du får gode råd og verktøy som hjelper deg til å jobbe konkret med bærekraft. Ved for eksempel å redusere avfall, redusere energibruk og innføre bedre transportløsninger, kan du spare mye penger.

    Ved å bli Miljøfyrtårn, kan du også få hjelp med rutiner for HMS og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter har derfor mye lavere sykefravær enn gjennomsnittet i Norge.

  • Miljøsertifisering eller DItt spor? Hva passer best for oss?

    For en del mindre virksomheter kan det oppleves som utfordrende å sertifisere virksomheten sin. Da kan verktøyet Ditt Spor være et bedre sted å starte. Her får du hjelp til å ta tak i det mest vesentlige først. For noen kan Ditt spor fungere som et første trinn på vei til en miljøsertifisering av virksomheten. 

Fordelsavtaler på strøm og energirådgivning

Trenger du råd og hjelp til å redusere kostnadene? Som medlem i Virke har du tilgang til to fordelsavtaler som kan bidra til at din virksomhet reduserer kostnadene til strøm og energi.

  • Fordelsavtale på strøm

    Virke tilbyr medlemmer og abonnenter spesialpriser på strøm hos Fjordkraft. Medlemmene kan velge mellom flere avtaler, med ulik grad av sikring og forutsigbarhet.

    Se avtalen (krever innlogging)

  • Fordelsavtale på energirådgivning

    Gjennom fordelsavtalen på energirådgivning får du tilgang til fageksperter som kan gi din virksomhet råd og veiledning om energisparing spesifikt for ditt lokale. Formålet med rådgivningen er å gjøre virksomheten selvgående i samarbeidet med energisparing. Avtalen inneholder skreddersydde tilbud avhengig av størrelsen på lokalet. 

    Se avtalen (krever innlogging)

Trenger du hjelp til å komme i gang?

Har du tenkt at dere må gjøre «noe» for å bli mer bærekraftige, men vet ikke helt hvor dere skal starte?

Virke har utviklet det digitale verktøyet Ditt spor med støtte fra Klima- og miljødepartementet. Verktøyet hjelper deg å finne ut hvor du skal begynne og lage en plan for bærekraftsarbeidet. 

Gå til Ditt spor

Samarbeidspartnere

Noen av organisasjonene og stiftelsene vi samarbeider med:

Kontakt

Medlemskap i Virke

Som medlem får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene