Ny barnehagelov: Private barnehager og krav om selvstendig rettssubjekt

Fra 1. januar 2023 må alle barnehager skilles ut som selvstendig rettssubjekt.

På denne siden har vi samlet svar på vanlige spørsmål om lovendringen, som er relevant for alle barnehager. For informasjon om hvordan lovendringen påvirker tariffavtalene som organiserer barnehager i Virke, se:

1. Hva er bakgrunnen for lovendringen og når trer lovendringen i kraft?

Barnehagene i Norge er offentlig finansiert. Regjeringen anser at mer transparent regnskapsinformasjon fra private barnehager vil bidra til bedret kontroll med offentlige tilskudd og foreldrebetaling i hver enkelt barnehage. Videre ønsker Regjeringen å begrense kommersialiseringen av den private delen av barnehagesektoren samt gi likere konkurransevilkår, uavhengig av eierform.

Endringene i barnehageloven ble vedtatt i juni 2022 og trer i kraft ved årsskiftet:
Lov om endringer i barnehageloven (selvstendig rettssubjekt, forbud mot annen virksomhet, meldeplikt m.m.) - Lovdata

Utdanningsdirektoratet har videre utarbeidet en artikkel som gir barnehageeiere informasjon og praktisk veiledning om lovendringen:
Private barnehager og krav om selvstendig rettssubjekt (udir.no)

2. Hvilke barnehager omfattes?

Svært mange private barnehager vil omfattes av det nye kravet til eget/selvstendig rettssubjekt. Regjeringen har likevel ønsket å unnta de minste barnehagene, dvs. barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern kun eier: 

ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn,
familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn, eller
én åpen barnehage.

Hvordan beregnes antall barn?

  • Ordlyden «barn» tilsier at tallet beregnes etter antall barn (og ikke antall plasser). Økonomiforskrift til barnehageloven § 3 har lignende ordlyd i forbindelse med regler om revisjon.
  • Utdanningsdirektoratet ga i en tolkningsuttalelse knyttet til denne bestemmelsen uttrykk for at det «samsvarer best med ordlyden å legge til grunn det reelle barnetallet». Tallet tretti skal altså beregnes etter antall barn.
  • Merk at unntaket beregnes etter hvor mange barn/plasser barnehageeiers drift totalt inneholder: Dersom en barnehageeier f.eks. driver to ordinære barnehager, hvor det totalt er 32 barn, må hver barnehage være et eget rettssubjekt.

Er barnehagen din tilknyttet en studentsamskipnad?

3. Når er fristen og hva må jeg gjøre innen fristen?

Barnehageeiere som driver flere barnehager i samme rettssubjekt eller i dag er organisert som enkeltpersonforetak, må opprette egne selskaper for hver barnehage.

Dersom du omfattes av lovendringen (se punkt 2 over) må du oppfylle kravene til registrering av hver enkelt barnehage i Enhetsregisteret innen 1. januar 2023.

Dette innebærer at dere må utarbeide stiftelsesdokumenter samt gjøre nødvendige vedtak som kreves for valgt foretaksform innen fristen. Det vil også være en del praktisk tilrettelegging som må skje for at barnehagen kan komme i drift i det nye rettssubjektet. For eksempel må barnehagene få på plass arbeidskontrakter, bankavtaler, regnskapssystem og fakturasystem.

Departementet og direktoratet opplyser at de har mottatt flere søknader om fristutsettelse, men slike søknader skal så langt ikke ha blitt etterkommet.

4. Hva menes med kravet til «selvstendig rettssubjekt»?

Formålet med lovendringen er å sikre tilstrekkelig innsyn og etterprøvbarhet i private barnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetalinger. Loven bestemmer derfor at hver private barnehage skal være et «selvstendig rettssubjekt», eksempelvis en forening, aksjeselskap, samvirke, stiftelse eller annen type selskap.

Enkeltpersonforetak (ENK) regnes ikke som et selvstendig rettssubjekt fordi virksomhetens rettigheter og plikter ikke er adskilt fra eierens private rettigheter og plikter. ENK kan derfor ikke velges som foretaksform.

Et selvstendig rettssubjekt har rettslig handleevne, og kan (og må) foreta rettsstiftende handlinger som for eksempel å inngå avtaler. I tillegg har et selvstendig rettssubjekt partsevne, og kan forplikte seg overfor tredjeparter og på selvstendig grunnlag gjøre gjeldende krav overfor disse.

5. Hvordan gjennomføre kravet om «selvstendig rettssubjekt» i praksis?

Hver enkelt barnehage må være et eget selskap registrert med et eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Registrering i samme rettssubjekt eller underenhet av en annen juridisk person i Enhetsregisteret som i dag, er ikke lenger tilstrekkelig.
Som eget rettssubjekt vil barnehager bli juridisk og økonomisk adskilt fra eventuelle andre barnehager i samme kjede, og det stilles bl.a. følgende krav:

Krav til regnskap

  • Overordnet: Transaksjoner og kostnader ifbm. omstrukturering må følge barnehagelovens krav til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling.
  • Regnskapsplikt, jf. regnskapsloven:
    • Utarbeide fullstendig årsregnskap for hver barnehage, som viser barnehagens eiendeler, gjeld og egenkapital (denne informasjonen vil være offentlig tilgjengelig).
    • Utføre regnskapsinformasjon som viser at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til formålet – barna og de ansatte i barnehagen.
  • Bokføringsplikt, jf. bokføringsloven:
    • Ha løpende ajourhold av regnskapet for hver barnehage.
    • Utarbeide revisjonsberetning.
    • Få på plass bankavtaler, regnskapssystem og fakturasystem.

Krav til organisering (juridisk selvstendighet)

  • Utarbeide stiftelsesdokumenter, og gjøre de vedtakene som kreves etter rettsgrunnlaget for den organisasjonsformen barnehagen skal ha.
  • For f.eks. aksjeselskaper og stiftelser: Opprette eget styre med styreleder og styremedlemmer. Styret vil ha forpliktelser etter regnskapsloven, bokføringsloven og annen lovgivning.
  • Alle de ansatte må få nye arbeidsavtaler. Etter reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 16 skal disse i utgangspunktet ha samme innhold som i dag, men med en formelt ny arbeidsgiver.
  • Inngå eventuelle avtaler om leie og tjenester som barnehagen trenger.

6. Særlig om nye vedtekter ved stiftelse

Ifølge barnehageloven § 8 skal både kommunale og private barnehager ha vedtekter som blant annet skal gi opplysninger om eierforhold, formål, opptakskriterier, samarbeidsutvalg og åpningstid.

For en privat barnehage vil kravet om vedtekter også følge av reglene som gjelder for den foretaksformen som barnehagen blir drevet etter, for eksempel samvirkeloven, stiftelsesloven eller aksjeloven (se her aksjeloven § 2-2 minstekrav til vedtektene).

Se punkt nedenfor om "Hvem har tilsynsansvaret" dersom du trenger bistand til stiftelse av nytt selskap eller utarbeidelse av vedtekter.

7. Avtaler innenfor samme konsern

Virke har mottatt flere spørsmål knyttet til kjøp og salg fra andre konsernselskap (dvs. det som kalles nærstående selskap). Et eksempel er driftsselskapet (barnehagen) som leier barnehagelokaler av et eiendomsselskap innenfor samme konsern (eks. morselskapet eller datterselskapet).

Avtaler med slike konsernselskap tillates, men forutsetter at barnehagen selv er part i avtalen og at transaksjonen skjer på markedsmessige vilkår. Videre må saksbehandlings- og dokumentasjonskrav i lovgivingen oppfylles, f.eks. aksjeloven kapittel 4 (transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv.).

I eksempelet foran innebærer det at husleieavtalen må inngås på markedsmessige vilkår, dvs. at driftsselskapet betaler markedsleie til eiendomsselskapet. Styret i barnehagen vil kunne få bistand av regnskapsfører og revisor til innhenting og vurderinger av lokal markedspris samt utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon. Se også punktet nedenfor om bistand fra Virkes advokater.

8. Kostnader knyttet til å opprette selvstendig rettssubjekt

Omorganisering til eget rettssubjekt vil medføre ekstra kostnader for den enkelte barnehage. Eier av konsernet (for eksempel studentsamskipnaden) kan velge å påta seg den kostnaden. En slik overføring vil bli synlig i barnehagens regnskap.

  • Engangskostnad knyttet til å registrere hver enkelt barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Kostnader som er nødvendige for å etterleve lovens krav om å opprette eget rettssubjekt, kan føres i barnehagens resultatregnskap.
  • Årlige merutgifter til regnskapsføring og rapportering. De økte kostnadene som følger av kravet om organisering som selvstendig rettssubjekt, inngår allerede i dagens tilskudd til private barnehager gjennom administrasjonspåslaget i driftstilskuddet. Dette påslaget vil ikke øke som følge av kravet om eget rettssubjekt. Enkelte barnehager vil derfor kunne få en merutgift, som ikke vil bli kompensert.

Barnehager som har spørsmål om kostnadsføring i resultatregnskapet, eller ønsker å foreta en samtidig omorganisering av hele virksomheten, bør kontakte regnskapsfører og revisor, jf. også punktet om tilsynsansvar nedenfor.

9. Hvem har tilsynsansvaret?

Det er kommunen som har ansvar for å føre tilsyn med at de private barnehagene oppfyller kravet om selvstendig rettssubjekt. Kommunen skal også ved forespørsel gi veiledning for å påse at barnehagene overholder kravet. Statsforvalteren har videre et veiledningsansvar overfor kommuner, fylkeskommuner og barnehagene.

10. Hva med skatte- og avgiftsmessige forpliktelser?

Organisatoriske endringer vil vanligvis medføre skatte- og merverdiavgiftsrettslige konsekvenser.

Virke har for eksempel mottatt spørsmål knyttet til internprising og dokumentavgift ved overføring av fast eiendom. Virke anbefaler å opprette kontakt med barnehagens regnskapsfører og revisor om slike skatte- av avgiftsspørsmål.

Medlemmer kan også kontakte Virkes Forretningsjuridisk dersom dere trenger selskapsrettslig bistand eller behøver maler til stiftelsesdokumenter mv. Virke Forretningsjuridisk gir deg juridisk rådgivning i enkeltsaker innenfor 30 minutter og mulighet for å avtale videre bistand mot betaling: Juridiske tjenester for Virkes medlemmer - Virke.

Virke har ikke selv mulighet til å bistå i skatte- og avgiftsspørsmål, men kan sette deg i kontakt med vår samarbeidspartner innenfor skatt- og avgift.

Slik bruker du medlemskapet

Som medlem i Virke får du som arbeidsgiver mange fordeler.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene