• : FriDA falmer i Fredrikstad

    De folkevalgte i Fredrikstad kommune var først ute i å ta stilling til om det skal opprettes et kommunalt forlag (FriDA) som skal gå i konkurranse med private tilbydere. Saken hadde først et solid flertall, men dette har slått sprekker og kan føre til at prosjektet avsluttes før det har startet.

    Behandlingen i Fredrikstad er viktig fordi de er en av fire kommuner bak initiativet og fordi de er først ute med politisk behandling. Etter at saken ble enstemmig vedtatt i oppvekstutvalget har Virke i samarbeid med Forleggerforeningen og IKT Norge gjort et omfattende arbeid.

    Fredrikstad har rødgrønt styre, men med Arbeiderparti som ble sterkt svekket ved lokalvalget i 2019. De borgerlige partiene stemte mot FriDA da saken ble behandlet i formannskapet. Innen bystyrebehandlingen midt i desember hadde samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet beveget seg. De hadde så store innvendinger mot saken at den ble utsatt. De er særlig opptatt av at kunstnerøkonomien trues av frie lisenser. Det viser seg at de fleste partiene ønsker å tenke seg om en gang til når de blir kjent med de problematiske sidene ved prosjektet.

    Utsettelsen i Fredrikstad er den første gangen FriDA støter på en hindring, og vi øyner håp om at et flertall av representantene skal lande riktig når saken igjen kommer til behandling. I Bergen og Trondheim har de politiske miljøene begynt å røre seg og det har kommet kritiske spørsmål til byrådet i Bergen og administrasjonen i Trondheim. Her blir det politisk behandling til neste år. Virke har utstrakt dialog med andre interessenter og folkevalgte i kommunene, og følger opp saken videre i 2021.

  • : FriDA: Fare for forslag om kommunalt forlag

    Markedet for digitale læremidler i videregående skole har vært tøft i mange år fordi fylkene har opprettet sin egen leverandør. Nå snuser flere kommuner på muligheten for å gjøre det samme for grunnskolen og Virke jobber for å stoppe dette arbeidet.

    Fri digital arena (FriDA)
    Det nye kommunale forlaget skal hete Fri digital arena, FriDA. Det vil bli finansiert ved at kommunene som deltar gir en fast sum per elev, og at læremidlene som produseres blir lagt ut gratis på internett.

    Tall fra Forleggerforeningen viser at markedet for digitale læremidler i grunnskolen har vært i stor vekst de senere årene, mens det har stått nesten stille i videregående. Årsaken er at fylkeskommunene, som er den største kunden for læremidler til elever i videregående, har opprettet Nasjonal digital læringsarena (NDLA). NDLA opptrer som forelegger og fylkene har forpliktet seg til årlige overføringer til NDLA. Disse overføringene har NDLA rett til uavhengig av om fylkenes økonomi er god eller dårlig, eller om kvaliteten er høy eller lav. I 2019 hadde NDLA et budsjett på 80 mill. kr., som utgjør 472 kr per elev. I forbindelse med innføring av nye læreplaner har NDLA fått gjennomslag for å øke sine egne inntekter slik at inntekten blir på 728 kr per elev i 2021. Dette skjer i en situasjon hvor koronarammede fylker må kutte i tjenestene sine, og innkjøp av nye læremidler har kommet langt ned på prioriteringslisten.

    Nå skal de gjøre det samme, bare for grunnskolen. Prosjektet heter Fri digital arena, FriDA.

    Hva gjør Virke?

    Virke mener landets lokalpolitikere må si klart og tydelig nei til FriDA og til administrasjonene som har forberedt saken. Kommunene har enorm etterspørselsmakt og må forstå at valgene de tar har betydning for utvalget og kvaliteten på digitale læremidler. Når myndighetene går inn i et fungerende privat marked og lager sin egen løsning uten konkurranse fra andre aktører, svekker det konkurransen i det private markedet og øker risikoen for at skolene i fremtiden får dyrere, dårligere og mindre mangfoldige digitale læremidler.

    Vi har fulgt saken over tid, og de senere ukene har vi hatt utstrakt kontakt med politikere på alle nivåer og med andre interessenter. Sammen med Forleggerforeningen, andre medlemmer og IKT Norge gjør vi løpende vurderinger av hvordan vi skal gå frem.

    De sentrale argumentene vi formidler til landets lokalpolitikere dreier seg blant annet om:

    • Lærernes metodefrihet; at lærerne mister innflytelsen over forholdet mellom papirbaserte og digitale læremidler, og valget mellom ulike digitale læremidler om kommunen deltar i finansieringen av FriDA.
    • Kommunens økonomi; FriDA vil ta en stor andel av læremiddelsbudsjettet slik at det blir mindre penger som kan disponeres fritt fra år til år.
    • Markedsutvikling; at erfaringen fra NDLA viser at et offentlig forlag med garantert finansiering gjør at tilbudet fra private leverandører blir mindre. Er man opptatt av kvalitet, ønsker man at det offentlige skal være ansvarlige innkjøpere.

    Hva er status for FriDA?

    Planleggingen av FriDA har pågått i et par år på administrativt nivå. Arbeidet har vært diskutert blant de største kommunene i KS (ASSS-nettverket), men initiativet ligger nå i Trondheim, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad. FriDA er tenkt å være et samvirkeforetak som deltagerkommunene finansierer med en sum per elev. De produserte læremidlene skal legges åpent og gratis ut på internett.

    Fredrikstad bystyre behandler nå en sak om tilslutning til FriDA, hvor den behandles i formannskapet denne uken og i bystyret i desember. Vi erfarer at avstemningen kan bli jevn. Dette er den første forankringen hos folkevalgte som gjøres og i flere kommuner har sentralt plasserte politikere ikke fått informasjon om FriDA underveis i arbeidet med saken. Bystyrene i Kristiansand, Trondheim og Bergen har enda ikke fått en formell sak på sine sakskart, men dette må skje i tiden som kommer hvis selskapet skal kunne bli stiftet.

    I Bergen har Venstre stilt et formelt spørsmål til byrådet for å kartlegge blant annet Bergen kommunes rolle, hvordan byrådet stiller seg til deltagelsen i FriDA, og hvordan FriDA vil ivareta lærernes metodefrihet og frihet ved valg av læremidler.

    Hvis FriDA stiftes som selskap vil neste steg være å rekruttere flere kommuner til å delta i selskapet.

    Ulovlig statsstøtte?

    Foreløpig behandler Virke saken om FriDA som en politisk sak hvor vi jobber for at de folkevalgte skal vende tommelen ned. Hvis det ikke fører frem må aktører i læremiddelmarkedet ta stilling til å de ønsker å forfølge saken rettslig.

    NDLA og FriDA drives for offentlige midler som tildeles dem uten at de behøver konkurrere med andre aktører. Tjenestene de leverer er derimot i konkurranse med private leverandørers tjenester. Denne skjevheten oppfyller klart EØS-rettens regel om at statsstøtte ikke kan være konkurransevridende. FriDA har likevel fått en godkjenning av ESA etter en prenotifikasjonsprosess. ESA begrunner sitt vedtak med at utdanning er et offentlig ansvar og ikke "økonomisk aktivitet" i EØS-avtalens forstand. Også NDLA har vunnet frem på dette grunnlaget. Virke sin foreløpige vurdering av jussen i saken er at det er mye som er endret siden NDLA-saken, at ESAs vedtak i er mangelfullt begrunnet på sentrale felt og at det må trekkes en grense for hvilke "støttetjenester" til utdanning som kan unntas statsstøttereglene.

    Kontakt Pål Thygesen om du lurer på noe i denne forbindelse.

  • : Statsbudsjettet 2021 - Gode digital grep, men mangler retning

    Regjeringen foreslår å bruke 1,5 mrd. kroner på digitalisering for 2021. Virke er fornøyd med at det gjøres grep på disse områdene, men vi etterlyser en helhetlig plan for digitaliseringsarbeidet. Vi mener regjeringen må bruke erfaringene fra Nasjonal Transportplan (NTP) til å lage en Nasjonal Digitalplan.

    Eiendomsdata skal nå bli gratis, etter at regjeringen foreslår 11 millioner kroner til å frikjøpe data fra Kartverket. Det gir mange muligheter for å bruke disse dataene i utvikling av tjenester og senker risikoen for nye satsinger.

    Et annet forslag er å etablere Datafabrikken, en felles digital plattform for deling av offentlige og private data til små og mellomstore virksomheter. Dette skal være et servicekontor for bruk av data: Virksomhetene skal få hjelp til både navigering, dokumentasjon og rettighetsspørsmål. Vi mener dette kan gi god drahjelp til mindre virksomheter innenfor teknologi og rådgivning som vil bruke data på en mer effektiv måte.

    Norge skal også delta i Digital Europe Programme (DEP) hvis regjeringen får det som den vil. DEP EUs nye program for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv fram mot 2027. Målet er blant annet at næringslivet skal få tilgang til viktige ressurser innenfor kunstig intelligens, IKT-sikkerhet, regnekraft i superdatamaskiner og tilgang på innovasjonsnav (innovation hubs).

    180 millioner kroner går til nye læremidler til skolen, av dem skal 50 millioner gå spesifikt til innkjøp av nye digitale læremidler gjennom Den teknologiske skolesekken. I tillegg lover regjeringen 80 millioner til å gjøre digital undervisning bedre.

  • : Statsbudsjettet 2021 - Ikke nok til framtidens bedrifter

    Vi er fornøyd med at Nysnø og Investinor får mer midler, men dessverre tror vi ikke det er nok til å korrigere markedssvikten i venturekapitalmarkedet. For å gjøre noe med dette må både Nysnø og Investinor få tildelt mer midler, og mandatene deres må også oppdateres sånn at det er investors fagkompetanse som avgjør. Virke har foreslått å øke kapitaltilførselen til Nysnø (3,5 mrd. kroner) og Investinor (5 mrd. kroner) på til sammen 8,5 milliarder kroner over to år, hvorav 5 milliarder kroner skal avsettes ventureinvesteringer i Norge.

    Virke er fornøyd med at regjeringen utvidet opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men det er synd at regjeringen ikke benytter muligheten til å utvide den til å også gjelde mellomstore bedrifter. Det ville gitt mer forutsigbarhet og gjøre det mer attraktivt å starte ny virksomhet. Ordningen burde vært utvidet til å gjelde større virksomheter, så lenge de øvrige kriteriene er møtt, for å dekke direkteinvesteringer i vekstselskaper på en bedre måte.

    Virke håper at forslaget om 75 millioner på Business Norway, som er en ny enhet for eksportsatsinger, også gjør at flere norske vekstselskaper kan ta steget ut i verden. Også et nytt program for veiledning av oppstartsbedrifter som vil selge til offentlig sektor er et positivt signal.

    Ellers er vi fornøyd med:

    • Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år styrkes med 30 mill. kroner som en midlertidig bevilgningsøkning i 2021.
    • Det bevilges 1,1 milliarder til beredskapslager for legemidler.
    • 440 millioner kroner til modernisering og automatisering av IKT-systemene i NAV.