EU, EØS, internasjonal handel og nye netthandelsregler

Her finner du alt du trenger å vite om vårt arbeid rundt EØS og internasjonal handel, samt oppdatering på nye regler som blir foreslått, hva det betyr og når endringen kommer.

Kort fortalt

Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Virke har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge. 

Regler fra EU

  • Digital Services Act

    EU innfører en rekke lovkrav til digitale plattformselskaper som selger og formidler varer og tjenester i EU. Ved brudd på reglene fra store selskaper som for eksempel Amazon og Facebook, gis det bøter opp til 10 prosent av overskuddet.

    Digital Services Act ble vedtatt i Europaparlamentet 5.juli 2022. Dette er en seier for både handels- og tjenestevirksomheter og for forbrukere.

    Det er en milepæl for det digitale indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, og innebærer at digitale plattformselskaper, såkalte big tech, nå blir pålagt å fjerne ulovlig innhold som kan være skadelig for forbrukere. Og de må opptre med transparente og ikke-diskriminerende vilkår overfor handels- og tjenestevirksomheter som bruker plattformene.

    Digital Services Act (DSA) er, sammen med Digital Markets Act (DMA), den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har vedtatt så langt. Kravene gjelder for alle digitale plattformer som selger eller formidler varer, tjenester eller knytter forbrukere til innhold. Kravene er strengest for de største selskapene, for eksempel Facebook, Google og Amazon. Plattformselskapene må være i stand til å ta imot varsler om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold. De risikerer store bøter, 10 prosent av overskuddet, om de ikke fjerner ulovlig innhold.

    Virke har engasjert seg i arbeidet med DSA sammen med våre nordiske og europeiske søsterorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner. Det vi jobber for er at de digitale plattformene skal få et større direkte ansvar for at deres produkter og tjenester er i tråd med regler for produktsikkerhet og forbrukerrettigheter, og at det skal være like konkurransevilkår mellom plattformselskapene og annen handel/e-handel.

    DSA er et langt skritt i riktig retning. Uten en slik regulering fra EU, vil det være vanskelig for handels- og tjenestebedrifter i Europa å konkurrere på like vilkår med de store digitale plattformselskapene, og forbrukerne vil ha vanskelig for å nå frem. Derfor mener Virke det er viktig at Norge raskt følger opp DSA.

    De viktigste kravene som plattformselskapene må leve opp til

    • Mekanismer til å kunne motta rapportering om ulovlig innhold og fjerne ulovlig innhold
    • Samarbeid med såkalte pålitelige varslere (trusted flaggers), og gi begrunnelser til brukere om årsaken til at innholdet deres har blitt fjernet
    • Mulighet for egne brukere til å klage gjennom plattformenes egne klagesystemer, og rapportering om hvor mye innhold som er blitt fjernet og endret
    • Sikre selgeres sporbarhet på nettbaserte markedsplasser – det som omtales som «know your business customer”, samt samarbeide med håndhevelsesmyndigheder
    • Øke transparensen om bruk av algoritmer – plattformene må tydelig forklare hvordan algoritmer anbefaler innhold til brukere. 
    • Ulovlig med målrettet reklame mot mindreårige 
    • Forbudt å målrette annonser basert på informasjon om religion, seksuelle preferanser, helseinformasjon og politisk overbevisning 
    • Redusere bruk av såkalte «dark patterns» – det vil si manipulerende design som lurer folk til å samtykke til noe de egentlig ikke vil ha

    I tilllegg til Digital Services Act har EU også blitt enige om Digital Markets Act (DMA), som er konkurranseregler for de store digitale plattformene. Disse inkluderer blant annet:

    • Restriksjoner på plattformenes muligheter til å kombinere personlige data fra ulike kilder
    • Forpliktelse til å tillate brukerne å installere og anvende apper fra andre plattformer/selskaper
    • Forbud mot gjøre tjenesten på plattformen avhengig av at brukeren benytter andre av plattformens tjenester og forbud mot «self-preferencing practices»
    • Påbud for de såkalte gatekeeper-plattformene om å tillate at selgere på plattformene har tilgang til sine markedsføringsdata 
    • Krav om at Messaging-tjenester som WhatsApp, Facebook Messenger og iMessage tillater interoperabilitet med andre messaging-tjenester

    Bøter kan ilegges for brudd på reglene, opp til 10 prosent av selskapets totale omsetning året før, og opp til 20 prosent ved gjentatte brudd på reglene. EU-kommisjonen får myndighet til å forby store plattformer å kjøpe opp andre selskaper i en gitt periode ved brudd på reglene. 

    Les mer om Digital Markets Act (DMA): agreement between the Council and the European Parliament - Consilium (europa.eu)

    Selskapene vil få ett år på å tilpasse seg de nye reglene.

    Nyttige lenker

  • Nordisk krav om like vilkår

    De nordiske organisasjonene i handel ber i et felles brev til EU-Kommisjonen om at miljøkrav og åpenhetskrav til handelen også må gjelde for internasjonale digitale markedsplasser som Amazon, Wish og AliExpress.

    Disse kan i dag unndra seg krav ved å ikke opptre som økonomisk aktør i EU/EØS, men som digital innholdsleverandør og markedsplass. Virke og de andre organisasjonene mener dette er urimelig da det i praksis ofte ikke er mulig å ansvarliggjøre selgere på markedsplassene dersom produktene er ulovlige, for eksempel inneholder for mye eller forbudte kjemikalier. Dessuten opptrer disse markedsplassene ofte selv som selgere. 

    Handelsnæringen i Norden støtter EUs krav om bærekraftige produkter, due dilligence og informasjon til forbrukere. Men formålet med disse kravene undergraves når de store internasjonale markedsplassene kan unndra seg kravene. Derfor krever Norden like vilkår. 

    Dette var tema på det nordiske handels- og arbeidsgivermøtet i Oslo 8.-9-september, der Virke tok imot søsterorganisasjonene Svensk Handel, Dansk Erhverv, Finnish Commerce Federation og Icelandic Trade and Service Federation. Organisasjonene ble enige om å trappe opp kampen for like vilkår i EU og nasjonalt. Vi har fått gjennomslag i EU for å stille flere krav til de digitale plattformene med hensyn til innhold på plattformene, konkurranse og god handelsskikk overfor konkurrenter både på og utenfor plattformene i forbindelse med at EU i år har vedtatt Digital Services Act og Digital Markets Act.

    Nå står kampen for like vilkår særlig på tre områder der Kommisjonen vil legge frem nye reguleringer om kort tid:

    1. EUs reguleringspakke for bærekraftige produkter, Eco-design for Sustainable Products Regulation (ESPR), som skal være en gamechanger for bærekraftige produkter, blant annet med krav til økt holdbarhet for produkter som selges i EU/EØS.
    2. EUs Corporate Sustainable Due Diligence Directive (CSDDD), med krav om at bedrifter utfører due dilligence for varer som selges til europeiske forbrukere. Dette er elementer vi finner i den norske åpenhetsloven 
    3. EUs krav om informasjon til forbrukere, bl.a merkeordninger, slik at forbrukerne kan ta grønne valg, Empowering Consumers for a Green Transition (ECGT)

    De nordiske organisasjonene krever at de samme kravene stilles til de digitale markedsplassene.

  • Moms og skatt ved netthandel

    Det er ca 2000 registrerte utenlandske nettbutikker i mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC) som ble etablert 1. april 2020. Det innebærer at det kreves merverdiavgift når norske kunder handler i disse utenlandske nettbutikkene, slik som i norske butikker.

    Men det er to utfordringer ved ordningen:

    1. Regjeringen har innført et midlertidig deklarasjonsfritak for varer med verdi opp til 350 kroner. Det innebærer at utenlandske nettbutikker kan spekulere i å selge varer til norske kunder uten mva. Uten deklarasjon er det vanskelig å oppdage slik mva-unndragelse. Virke har bedt regjeringen fjerne det midlertidige deklarasjonsfritaket i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2022. Vi mener det burde vært fjernet allerede 1. juli 2021, da EUs mva-ordning ved netthandel fra land utenfor EU trådte i kraft. 

    2. Utenlandske nettbutikker har tollfritak i VOEC-ordningen for varer med verdi opp til 3000 kroner. Det gjelder ikke matvarer, men tekstilvarer. Norske bedrifter må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer. Virke har bedt regjeringen så snart som mulig enten fjerne tekstiltollen eller fjerne tollfritaket i VOEC-ordningen, slik at det blir like vilkår mellom norske bedrifter og utenlandske nettkonkurrenter.

    Les mer om VOEC og deklarasjonsfritaket

    EUs mva-ordning ved netthandel trådte i kraft 1.7.2021
    EU iverksatte sin mva-ordning ved grensekryssende netthandel 1. juli 2021. Det innebærer at det kreves mva ved netthandel også når europeiske kunder handler i nettbutikker utenfor EU. Online markedsplasser og netthandelsaktører utenfor EU må registrere seg i ordningen, kalt Import-One-Stop-Shop (IOSS). Det holder at de registrerer seg i ett EU-land, så vil det gjelde for hele EU. IOSS er et elektronisk registreringssystem, som sikrer at mva betales til det EU-landet kunden handler fra. Tollmyndigheter og skattemyndigheter i EU-landene samarbeider om å deklarere og kontrollere at reglene etterleves. Den norske VOEC-ordningen speiler i stor grad IOSS, og regjeringen har som mål å kople VOEC på EUs ordning og styrke samarbeidet med EUs tollmyndigheter (selv om Norge ikke er med i EUs tollunion).

    Mer om EUs mva-ordning ved netthandel

  • EUs betalingstjenestedirektiv (PSD 2) og kravet om sterk kundeautentisering (SKA)

    Bestemmelser som gjennomfører EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366, PSD 2) i norsk rett trådte i kraft 14. september 2019.

    Gjennomføringen medfører endringer i flere lover og forskrifter som gjelder for banker, kredittforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, opplysningsfullmektiger og meldepliktige betalingstjenestevirksomheter.

Tjenestenæringer med verden som marked: Virke sine innspill til regjeringen 

I samarbeid med inFuture har Virke utarbeidet et innspill til regjeringen, der vi ser på utvalgte næringer med stort eksportpotensial. Vår konklusjon er at handels- og tjenestenæringer med små grep kan forbedre sin konkurransekraft med verden som marked. Det gjelder norske faghandelsbedrifter, kreative næringer og innen fintech og helseteknologi.

Les Virke sine innspill

Bakgrunn

  • Regjeringen har med lanseringen av sin eksportstrategi «Hele Norge eksporterer» satt et prisverdig søkelys på behovet for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og internasjonale vekstambisjoner. 
  • Hittil har næringsministeren snakket mest om energi og industri. Vindturbiner og batterier kan gi økt eksport og penger i kassa, men det kan også norske sports- og klesmerker, sirkulære forretningsmodeller, spill, musikk og filmer. Regjeringen bør se mer på internasjonaliseringspotensialet i handels- og tjenestenæringene. 

Se også

Siste oppdateringer

  • : Enighet om reguleringspakke for store digitale plattformer

    Medlemslandene i EU og Europaparlamentet er enige om en reguleringspakke for de store digitale plattformeselskapene, herunder blant andre Amazon, Meta/Facebook, Apple og Alphabet/Google.

    Pakken gjelder for såkalte “gatekeepers”, digitale markedsplasser og formidlingsselskaper som oppfyller følgende kvanititative kriterier: 7,5 milliarder i årlig omsetning innenfor EØS eller 75 milliarder euro i markedsverdi, 45 millioner månedlige private brukere i EU og 10 000 årlige bedriftskunder.

    Reguleringspakken skal vedtas i løpet av juni/juli 2022. Deretter vil selskapene få ett år på å tilpasse seg de nye reglene.

    Hvis selskapene ikke følger reglene kan de ilegges bøter på opp til 10 prosent av total omsetning året før, og opp til 20 prosent ved gjentatte brudd på reglene.

    Ved brudd på reglene har EU-kommisjonen også myndighet til å forby plattformselskapene å kjøpe opp andre selskaper i en gitt periode.

    Slik blir reguleringene:

    • Restriksjoner på plattformens muligheter til å kombinere personlige data fra ulike kilder.
    • Forpliktelse til å tillate brukerne å installere og anvende apper fra andre plattformer/selskaper.
    • Forbud mot å gjøre tjenesten på plattformen avhengig av at brukerene benytter flere av plattformens tjenester.
    • Forbud mot favorisering av egne produkter og tjenester fremfor de som tilbys av konkurrenter.
    • Krav om at andre selskaper som selger sinte produkter og tjenester på plattformene får tilgang til sine markedsføringsdata.
    • Messaging tjenester som WhatsApp, Facebook Messenger og iMessage omfattes også av reguleringen, og må tillate interoperabilitet med andre messaging-tjenester. 

  • : Handels- og forbrukerkrav om like vilkår

    Virke deltar i en felles uttalelse fra handelsorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner i Europa. Her ber vi Europaparlamentet og regjeringene i EU sørge for at miljøkrav og andre produktkrav må gjelde likt på digitale salgsplattformer som i handelen ellers, også overfor plattformer utenfor EU/EØS som selger store mengder varer til europeiske forbrukere. 

    Krav om at digitale markedsplasser ansvarliggjøres for innhold, behandles denne høsten i EUs reguleringspakke Digital Services Act:

    • Digitale salgsplattformer som Amazon, AliExpress og Wish må holdes ansvarlige for at produkter som selges til europeiske forbrukere overholder EUs krav til helse, miljø og sikkerhet.
    • Digitale markedsplasser tar en voksende del av handelen, samtidig som de unndrar seg ansvar for at produktene de formidler ikke er miljøskadelige, helseskadelige og brannfarlige.

    Dette undergraver både forbrukersikkerhet og konkurranser. Derfor må EU sørge for at det blir like vilkår.

    Virke etterlyser også en mer aktiv politikk fra norsk side. Vi ber om at norske myndigheter tar aktivt del i prosesser i EU knyttet til både Digital Services Act og Produktsikkerhetsdirektivet. Utfallet av disse prosessene vil være avgjørende for om vi har et regelverk som både gir beskyttelse for norske forbrukere og konkurransedyktige betingelser for norske handelsaktører. Vi har en klar forventning om at norske myndigheter, ikke minst den nye regjeringen, aktivt bruker de muligheter som er til å påvirke arbeidet i EU og følge opp dette i norske lovkrav.

    Virke krever også mer effektivt tilsyn. Netthandel må prioriteres av blant annet Miljødirektoratet, Forbrukertilsynet og Direktoratet for sivilt beredskap som eksempelvis driver tilsyn av el-sikkerhet.

    Uten en sterkere og mer effektiv markedsovervåking og reaksjoner på lovbrudd, vil forbrukere ikke få samme beskyttelsesnivå uavhengig av plattformer og salgskanal, og handelen i Norge som blant annet følger omfattende miljøkrav, vil tape i konkurranse mot nettaktører som ikke følger norske og europeiske lovkrav.

    Uttalelsen fra handels- og forbrukerorganisasjoner viser til dokumentasjon på omfanget av de utfordringer vi står overfor.

  • : Mva-ordning ved netthandel i utlandet er etablert, men det midlertidige deklarasjonsfritaket og tollfritaket må fjernes

    Det er over 1500 registrerte utenlandske nettbutikker i mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC) som ble etablert 1. april 2020. Det innebærer at det kreves merverdiavgift når norske kunder handler i disse utenlandske nettbutikkene, slik som i norske butikker. Men det er to utfordringer ved ordningen.

    1. Regjeringen har innført et midlertidig deklarasjonsfritak for varer med verdi opp til 350 kroner. Det innebærer at utenlandske nettbutikker kan spekulere i å selge varer til norske kunder uten mva. Uten deklarasjon er det vanskelig å oppdage slik mva-unndragelse. Virke mener det er uakseptabelt å forlenge det midlertidige deklarasjonsfritaket. Det burde vært fjernet innen 1. juli 2021, når ordningen med mva-betaling ved netthandel trer i kraft i EU (se nedenfor).

    2. Utenlandske nettbutikker har tollfritak i VOEC-ordningen for varer med verdi opp til 3000 kroner. Det gjelder ikke matvarer, men tekstilvarer. Norske bedrifter må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer. Virke har bedt regjeringen så snart som mulig enten fjerne tekstiltollen eller fjerne tollfritaket i VOEC-ordningen, slik at det blir like vilkår mellom norske bedrifter og utenlandske nettkonkurrenter.

    Les mer om VOEC og deklarasjonsfritaket

EØS-avtalen: Norges viktigste handelsavtale

  • Gir medlemslandene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i medlemslandenes lovgivning. Avtalen trådte i kraft i 1994. Den omfatter alle EU- og EFTA-land bortsett fra Sveits, og er blitt utvidet i takt med EUs utvidelser i 2004 og 2007 til totalt 31 land, hvorav tre (Island, Liechtenstein og Norge) tilhører EFTA/EØS.
  • Er Norges viktigste handelsavtale, og EU-landene er uten sammenlikning Norges viktigste handelspartnere. Rammevilkårene for næringslivet blir i økende grad bestemt på EU-nivå. Svært mange av sakene Virke jobber med nasjonalt, har en forankring eller en kopling til EU/EØS.
  • Gir næringslivet stabile og forutsigbare rammevilkår. Gjennom EØS-avtalen er det norske næringslivet en del av det europeiske markedet for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Grunnprinsippet i EØS er likeverdige rammevilkår, lik regelverksutvikling og like standarder for næringslivet i alle de 31 medlemslandene. EØS gir næringslivet full markedsadgang og etableringsrett samtidig som den forbyr proteksjonisme. Mye av politikken og regelverk som påvirker bedriftenes hverdag som for eksempel offentlige anskaffelser, statsstøtteregler, miljøstandarder, kjemikalieregler, forbrukerrettigheter m.m, kommer til Norge med EØS-avtalen.
  • Gir bedriftene markedsadgang og lønnsomhet. To tredjedeler av norsk import skjer fra EU-landene. Ser vi bort fra olje og gass så går to tredjedeler av norsk eksport til EU. Det samme gjelder for investeringer og kapitaltilførsel.

Om lag to tredjedeler av norske investeringer i utlandet skjer i EU-landene, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge kommer fra EU. Det norske næringslivet får, gjennom EØS-medlemskapet, markedsadgang, stordriftsfordeler, økt konkurransekraft og innovasjon.

Virke er gjennom medlemskap i EuroCommerce aktiv med å påvirke politikkutformingen i EU på tidlig stadium og vi samarbeider tett med Svensk Handel, Dansk Erhverv, Kauppa Finland og Icelandic Trade Federation i Brussel.

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

  • Juridisk bistand og rådgivning

    Våre rådgivere og advokater hjelper deg med forretningsjus og arbeidsrett. Har du større juridiske utfordringer stiller vi med et av Norges ledende advokatmiljøer.

  • Analyser og innsikt

    Vi leverer analyser, indekser og innsikt for en rekke bransjer. Våre skreddersydde rapporter gir deg informasjonen du trenger for å fatte de riktige beslutningene.

  • Fordelsavtaler og rabatter

    Vi tilbyr en rekke fordelsavtaler som en virksomhet trenger, på alt fra drivstoff til strøm og telefoni. Du får også rabatter på alle kurs hos Virke og NKI nettstudier.