• : Handels- og forbrukerkrav om like vilkår

    Virke deltar i en felles uttalelse fra handelsorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner i Europa. Her ber vi Europaparlamentet og regjeringene i EU sørge for at miljøkrav og andre produktkrav må gjelde likt på digitale salgsplattformer som i handelen ellers, også overfor plattformer utenfor EU/EØS som selger store mengder varer til europeiske forbrukere. 

    Krav om at digitale markedsplasser ansvarliggjøres for innhold, behandles denne høsten i EUs reguleringspakke Digital Services Act:

    • Digitale salgsplattformer som Amazon, AliExpress og Wish må holdes ansvarlige for at produkter som selges til europeiske forbrukere overholder EUs krav til helse, miljø og sikkerhet.
    • Digitale markedsplasser tar en voksende del av handelen, samtidig som de unndrar seg ansvar for at produktene de formidler ikke er miljøskadelige, helseskadelige og brannfarlige.

    Dette undergraver både forbrukersikkerhet og konkurranser. Derfor må EU sørge for at det blir like vilkår.

    Virke etterlyser også en mer aktiv politikk fra norsk side. Vi ber om at norske myndigheter tar aktivt del i prosesser i EU knyttet til både Digital Services Act og Produktsikkerhetsdirektivet. Utfallet av disse prosessene vil være avgjørende for om vi har et regelverk som både gir beskyttelse for norske forbrukere og konkurransedyktige betingelser for norske handelsaktører. Vi har en klar forventning om at norske myndigheter, ikke minst den nye regjeringen, aktivt bruker de muligheter som er til å påvirke arbeidet i EU og følge opp dette i norske lovkrav.

    Virke krever også mer effektivt tilsyn. Netthandel må prioriteres av blant annet Miljødirektoratet, Forbrukertilsynet og Direktoratet for sivilt beredskap som eksempelvis driver tilsyn av el-sikkerhet.

    Uten en sterkere og mer effektiv markedsovervåking og reaksjoner på lovbrudd, vil forbrukere ikke få samme beskyttelsesnivå uavhengig av plattformer og salgskanal, og handelen i Norge som blant annet følger omfattende miljøkrav, vil tape i konkurranse mot nettaktører som ikke følger norske og europeiske lovkrav.

    Uttalelsen fra handels- og forbrukerorganisasjoner viser til dokumentasjon på omfanget av de utfordringer vi står overfor. Se den europeiske forbrukerundersøkelsen

  • : Mva-ordning ved netthandel i utlandet er etablert, men det midlertidige deklarasjonsfritaket og tollfritaket må fjernes

    Det er over 1500 registrerte utenlandske nettbutikker i mva-ordningen VAT On E-Commerce (VOEC) som ble etablert 1. april 2020. Det innebærer at det kreves merverdiavgift når norske kunder handler i disse utenlandske nettbutikkene, slik som i norske butikker. Men det er to utfordringer ved ordningen.

    1. Regjeringen har innført et midlertidig deklarasjonsfritak for varer med verdi opp til 350 kroner. Det innebærer at utenlandske nettbutikker kan spekulere i å selge varer til norske kunder uten mva. Uten deklarasjon er det vanskelig å oppdage slik mva-unndragelse. Virke mener det er uakseptabelt å forlenge det midlertidige deklarasjonsfritaket. Det burde vært fjernet innen 1. juli 2021, når ordningen med mva-betaling ved netthandel trer i kraft i EU (se nedenfor).

    2. Utenlandske nettbutikker har tollfritak i VOEC-ordningen for varer med verdi opp til 3000 kroner. Det gjelder ikke matvarer, men tekstilvarer. Norske bedrifter må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer. Virke har bedt regjeringen så snart som mulig enten fjerne tekstiltollen eller fjerne tollfritaket i VOEC-ordningen, slik at det blir like vilkår mellom norske bedrifter og utenlandske nettkonkurrenter.

    Les mer om VOEC og deklarasjonsfritaket

  • : EUs mva-ordning ved netthandel trer i kraft 1.7.2021

    EU iverksetter sin mva-ordning ved grensekryssende netthandel 1. juli 2021. Det innebærer at det kreves mva ved netthandel også når europeiske kunder handler i nettbutikker utenfor EU. Online markedsplasser og netthandelsaktører utenfor EU må registrere seg i ordningen, kalt Import-One-Stop-Shop (IOSS). Det holder at de registrerer seg i ett EU-land, så vil det gjelde for hele EU. IOSS er et elektronisk registreringssystem, som sikrer at mva betales til det EU-landet kunden handler fra. Tollmyndigheter og skattemyndigheter i EU-landene samarbeider om å deklarere og kontrollere at reglene etterleves. Den norske VOEC-ordningen speiler i stor grad IOSS, og regjeringen har som mål å kople VOEC på EUs ordning og styrke samarbeidet med EUs tollmyndigheter (selv om Norge ikke er med i EUs tollunion).

    Mer om EUs mva-ordning ved netthandel

  • : G7-enighet om skatt som treffer digitale selskaper

    De største industrilandene er enige om prinsipper for skattlegging av multinasjonale selskaper, med virkemidler som særlig treffer digitale plattformselskaper. Enigheten innebærer at de største digitale selskapene i større grad må betale skatt i landene de tjener penger. Dette knyttes til størrelsen på selskapene og størrelsen på overskuddet i de landene selskapene opererer.

    Dette skal hindre de multinasjonale selskapene å flytte hele overskuddet de har eksempelvis i nordiske land til land med lav eller ingen selskapsskatt. Dessuten vil G7-landene sørge for at multinasjonale selskaper betaler skatt på overskudd (selskapsskatt) ved å innføre en minimumssats på 15 prosent. Det innebærer at land som Irland ikke lenger kan legge satsen lavere for å tiltrekke seg multinasjonale selskaper. Forhandlinger om selskapsskatt generelt og de digitale plattformselskapene spesielt har pågått lenge i OECD, og frontene mellom Europa og USA har vært tilspisset. Med enigheten mellom G7-landene er vi et skritt nærmere internasjonale kjøreregler på skatteområdet tilpasset den digitale og globale økonomien.

    Les mer om G7-enigheten her

  • : Digital Services Act – regulering av digitale plattformer – lagt frem av EU-kommisjonen 15. desember

    EU-kommisjonen vil innføre en rekke regler for god handelsskikk på store digitale plattformer som selger og formidler varer og tjenester i EU, og bøter opp til 6 prosent av overskuddet dersom selskaper som Amazon og Facebook bryter reglene. Den nye reguleringspakken Digital Services Act har bred oppslutning i EU-landene og i Europaparlamentet, og skal behandles og vedtas i EU i løpet av 2021. Reguleringene gjelder det indre marked og vil i hovedtrekk gjelde for Norge/EØS.

    Hva innebærer Digital Services Act (DSA)?

    DSA er den største reguleringspakken for den digitale økonomien EU har lagt frem så langt. De viktigste reguleringstiltakene i Kommisjonens forslag:

    • DSA skal gjelde for ulike typer digitale plattformer: Informasjon og sosiale tjenester (for eksempel Facebook), formidlingstjenester (for eksempel Google), digitale handelsaktører (for eksempel Apple), salgsplattformer og veldig store plattformer (for eksempel Amazon). Små og mellomstore bedrifter vil i stor grad være unntatt.
    • Målsettingen er å sikre like vilkår mellom store, digitale selskaper og små aktører, gi små aktører mulighet til å vokse i det digitale markedet og gi trygghet og åpenhet for forbrukere og bedrifter som bruker de store plattformene og digitale tjenestene fra store selskaper.
    • Det etableres et European Board for Digital Services I EU, som skal bestå av Digital Services Coordinators, utnevnt av medlemsstatene.
    • Online plattformer skal ikke lenger være unntatt ansvar (liability) for varer og tjenester som formidles på plattformene. Plattformer som tar aktivt del i formidlingen av varer og tjenester fra selgere på plattformene, skal selv være ansvarlig overfor forbrukere.
    • Også formidlingsplattformer skal som hovedregel være ansvarlige for innhold fra selskaper som bruker formidlingstjenestene
    • Alle formidlingstjenester må foreta due diligence for innholdet som formidles på plattformene. Selskaper som er etablert utenfor EU blir pålagt å ha en stedlig representant  (legal representative). Det må være åpenhet om hvem som formidler og betingelsene for å formidle tjenester på formidlingsplattformene
    • Salgsplattformer blir pålagt å:
      - Ha et internt klagebehandlingssystem
      - Delta i et forlikssystem, der klager fra kunder kan tas opp
      - Etablere varsler om “trusted flaggers”
      - Etablere varsel om regler for å forhindre misbruk
      - Rapportere om konflikter mellom plattformer og brukere/kunder
      - Sørge for at selgere som bruker plattformene identifiseres og spores (‘Know your business customer’-prinsippet)
      - Sørge for åpenhet om markedsføring (skjult/fordekt markedsføring ikke tillatt)
    • Veldig store plattformer (minst 45 millioner aktive brukere / 10% av befolkningen i EU) får ekstra krav:
      - Pålegg om å rapportere årlige analyser av systemrisiko til uavhengige tilsynsmyndigheter
      - Skjerpede krav til åpenhet om anbefalinger og markedsføring
      - Skal underlegges ekstra overvåking fra European Board of Digital Services og Digital Services Coordinators
    • Brudd på reglene kan straffes med bøter opp til 6 prosent av selskapets overskudd 

        Se hele DSA Proposal for the Digital Services Act og en egen del om konkurranse i det digitale markedet Proposal for the Digital Markets Act

        Se spørsmål og svar om DSA og Kommisjonens informasjonsside:

      • : Norge har signert midlertidig vareavtale med Storbritannia

        Norge, Island og Storbritannia signerte tirsdag avtalen de nylig ble enige om. Avtalen viderefører markedsadgangen for varehandel fra 1. januar. Det vil blant annet si at det ikke blir ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater det indre marked. I en pressemelding understreker regjeringen at forhandlingene om en frihandelsavtale pågår for fullt, med mål om å bli ferdig så fort som mulig. 

        Med den midlertidige vareavtalen unngår vi ny toll på industrivarer til og fra Storbritannia. Men det er mye som endres når Storbritannia går ut av det indre marked 1. januar 2021. Problemer kan oppstå for bedrifter i Norge som har britiske innleide ansatte eller som jobber på prosjekter i Norge, som har britiske statsborgere i styrer, som deltar i offentlige anbud i Storbritannia eller som er involvert i varestrømmer som går mellom EU og Storbritannia. Det kan oppstå komplikasjoner med kontrakter, godkjenninger, sertifikater, forsikringer og dataflyt. Hvilke komplikasjoner som kan oppstå vil variere mellom produkter, tjenester, avtaler og regelverk i UK og i Norge. Det er du som importør eller eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk.

        Her er eksempler på endringer fra 1. januar 2021 som du må være oppmerksom på:

        • Personbevegelser: Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.
        • Roam like at home: Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.
        • Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.
        • Grensepassering: Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.
        • Offentlige anskaffelser: bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.
        • Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.

        Mer om endringer og utfordringer for vare-, tjeneste- og personflyt mellom Norge og UK etter 1. januar 2021 finner du her

      • : Brexit-trøbbel i vente  

        1. januar 2021 forlater britene det indre marked, som EØS bygger på. Det synes klart at Norge og UK ikke kommer i mål med en frihandelsavtale før 31.12.2021 som skal erstatte dagens avtale. I fravær av en ny frihandelsavtale har Norge og UK har blitt enige om en midlertidig avtale som skal gjelde fra 1.1.2021 for å unngå toll på vareflyten mellom Norge og Storbritannia + Nord Irland (UK).

        Den nye midlertidige avtalen med UK skal sikre at dagens tollregime videreføre, men avtalen gjelder kun handel med varer, ikke tjenester. Det gjenstår en rekke uavklarte spørsmål om tjenestehandel og personflyt:

          • Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette forhandler Norge og UK om, men det er usikkert om vi kommer i mål til nyttår.
          • Personflyt. UK-borgere vil måtte søke arbeidstillatelse i Norge som 3.landsborgere etter 1.1.2021
          • Offentlige anskaffelser. UK vil ikke ha med offentlige anskaffelser i en ny avtale per i dag. Offentlige anskaffelser er en viktig del av EØS-avtalen, og gjør at britiske selskap kan delta i anbud i Norge og norske selskaper i UK. Reglene for dette vil opphøre ved nyttår.
          • Gjensidig godkjenning av standarder. Dersom UK ikke godkjenner f.eks miljøkrav som gjelder for det indre marked (EØS), så vil dette også ramme handel med varer, f.eks varer som er omfattet av EUs kjemikalieregelverk.
          • Dataflyt: EU har foreløpig ikke anerkjent UK som et land som følger personvern ihht GDPR. Norge har iverksatt GDPR. Så lenge Boris Johnsons regjering er uklar på dette vil det være to ulike personvernregimer mellom UK på den ene siden og EU/Norge på den andre. Dette vil ramme dataflyt mellom EU/Norge og UK.

        Den nye midlertidige avtalen skal vare til det kommer en ny frihandelsavtale på plass. Hvor lang tid det tar er uvisst. Forhandlingene mellom UK og EU pågår fortsatt.

        UD har publisert en nettside om hva som endres i Norges forhold til Storbritannia fom. 1. januar 2021 som følge av brexit.

        UD har også oppdatert nettsiden med informasjon rettet spesielt mot britiske borgere.

        Brexit-prosessen fortsetter. Følg brexitkalenderen fremover

      • : EU gir den den digitale agendaen høyeste prioritet i 2021

        Europakommisjonen har presentert sitt arbeidsprogram for 2021. Den digitale agendaen vil ha øverste prioritet, og første kvartal neste år vil Kommisjonen legge fram et veikart med klart definerte digitale mål for 2030.

        De viktigste sakene vil være:

        • Mål for å øke folks digitale ferdigheter og stimulere til bedre offentlige digitale tjenester på tvers i EU/EØS
        • Lovforslag om en europeisk e-ID vil bli lagt frem første kvartal 2021.
        • Dersom det ikke blir enighet om prinsipper for selskapsskatt og skattlegging av digitale selskaper i OECD, vil Kommisjonen legge frem forslag til digital skatt i løpet av første halvår 2021,
        • En datapakke er planlagt i tredje kvartal, med en ny datalov (Data Act) som skal regulere kontroll og vilkår for datadeling, samt en revisjon av databasedirektivet.
        • Neste år også vil det også bli lagt frem lovgivning knyttet til kunstig intelligens (AI).

        Som kjent er det hovedsakelig EU som setter dagsorden for netthandelen i Europa. I nyhetsbrevene fremover vil dere bli løpende orientert om ovennevnte og andre aktuelle saker fra EU.

        Les mer om Kommisjonens program for 2021