Formuesskatt

Virke mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes fordi den tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Her finner du alt du trenger å vite om formuesskatten og Virkes arbeid for å fjerne formuesskatten.

Kort fortalt

  • Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
  • Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.

Virke mener

Virke mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes fordi den tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Å fjerne den vil:

  • Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
  • Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
  • Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
  • Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Hva er formuesskatt og hvorfor bør den fjernes?

Siste oppdateringer

  • : Ber regjeringen fjerne formuesskatt på arbeidende kapital

    Virke og 10 andre organisasjoner i næringslivet ber regjeringen prioritere fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

    De 11 organisasjonene, som utgjør Alliansen for privat norsk eierskap, krever:

    • fortsatt nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital i revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger frem 11. mai
    • full fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital i statsbudsjettet for 2022.

    Norsk næringsliv har møtt store utfordringer i 2020 og 2021, og har en krevende gjenreisnings- og omstillingstid foran seg. Svært mange bedrifter har fått store likviditetsutfordringer som følge av koronakrisen og bortfall av markeder både lokalt og internasjonalt. Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet og forsterker dermed en allerede vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter. Det handler i verste fall om bedriftenes evne til å overleve. Det handler også om bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen. Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Med svekket likviditet i 2020 og 2021 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital.

  • : Statsbudsjettet - Reduksjon i formueskatten

    Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten i formueskatten på arbeidende kapital med 10 prosentpoeng fra 35 til 45 prosent. Dette betyr i praksis at skattegrunnlaget for formueskatten på aksjer og eiendeler går ned og at skatteregningen for bedriftseiere reduseres fra 2021. 

  • : Norskeide bedrifter må få beholde egenkapital

    Med svekket likviditet i 2020 stopper omstillingene opp i store deler av norsk næringsliv. 

    Virke og 10 andre næringsorganisasjoner i Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere i tiden fremover får beholde mest mulig egenkapital, og at formuesskatten på arbeidende kapital – verdier knyttet til bedriftene -  reduseres i 2021 og fjernes i løpet av de nærmeste årene.

    De 11 næringsorganisasjonene ba i et brev 18.september om at partiene på Stortinget prioriterer reduksjon i formuesskatt på den arbeidende kapitalen i statsbudsjettet for 2021. Dette for å styrke norskeide bedrifters likviditet og evne til å investere, sysselsette og omstille seg i en krevende tid.

Ofte stilte spørsmål om formuesskatt

  • Hvor mye penger utgjør formuesskatten?

    Formueskatt på arbeidende kapital utgjør 7,5 milliarder kroner. Formueskatten utgjør totalt 15 milliarder i inntekter til staten (proveny 2017). Formueskatt på arbeidende kapital utgjør omtrent det samme i 2017 som i 2013, til tross for at satsen i denne perioden er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent og at bunnfradraget er økt.

  • Hvor mange personer betaler formuesskatt?

    260 000 personer betaler formueskatt på investeringer i næringsvirksomhet, og de aller fleste gjør det på mindre investeringer i næringslivet. 90 % av disse har under 10 mill kr i netto likningsformue i 2016. 99 prosent har under 50 mill. kr.

  • Hvem rammes hardest av formuesskatten?

    Formueskatten rammer gründerbedrifter spesielt fordi skatten betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger.

    Den rammer også små og mellomstore bedrifter kan ikke regne med såkalt "perfekt kapitalflyt" - tilgjengelig kapital i Norge og internasjonalt. Undersøkelser viser at utenlandsk kapital så og si aldri tilflyter emisjoner under 200 millioner kroner. SMBer må derfor hente pengene til formuesskatten lokalt.

  • Er formuesskatten kun i Norge?

    Ja. Ingen andre vestlige land beskatter den arbeidende kapitalen slik vi gjør i Norge. OECD har påpekt hvilke uheldige virkninger slik beskatning har på verdiskaping og økonomiens omstillingsevne.

  • Hvem jobber for å avskaffe formuesskatten?

    Alliansen for privat eierskap ble etablert av Virke, NHO, Rederiforbundet og Norges Bondelag i 2008 med formål å fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Alliansen består nå av 11 organisasjoner i næringslivet, og har utarbeidet en modell der arbeidende kapital, definert som driftsmidler, næringseiendom og finanskapital, skilles fra annen formue.

    Alliansens modell er bl.a bygget på den svenske modellen med fritak for arbeidende kapital (fra 1991). Alliansen har laget to mulige definisjoner av finanskapital, en som inkluderer bankinnskudd (alle) og en som ikke gjør det. Virke og Alliansen har ingen formening om hvordan formueskatten på private formuesobjekter innrettes. Det er stor fleksibilitet i hvordan en slik modell kan innrettes, basert på ulike kombinasjoner av bunnfradrag, verdsettelse, nivå på skattesats og om formueskatten gjøres progressiv.

Kontaktperson

Medlemskap i Virke

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

Se alle medlemsfordelene