-
: Flertall for markedsetterforskningsverktøy
Flertallet i Stortinget vil stemme for regjeringens forslag om å innføre et såkalt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven.
Vi mener at regjeringens forslag om markedsetterforskningsverktøy svekker rettssikkerheten. Det vil gi Konkurransetilsynet svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig. Konsekvensene for næringslivet er alvorlige, og det er overraskende at stortingsflertallet er med på dette.
Saken burde overføres til i konkurranselovutvalget, som skal utrede modernisering og oppdatering av konkurranseloven.
-
: Stortinget bør si nei til markedsetterforskningsverktøyet
Virke har bedt Stortingets næringskomité om å ikke slutte seg til regjeringens forslag. Vi mener de bør vente med å behandle spørsmålet om innføring av markedsetterforskningsverktøy til konkurranselovutvalget har utredet modernisering og oppdatering av konkurranseloven.
Utvalget, som ble satt ned 6. september i år, bør få spørsmålet om markedsetterforskningsverktøy som del av sitt mandat. Det mener Virke, Advokatforeningen og NHO. Dette er nødvendig for å sikre at en eventuell innføring av et slikt verktøy er rettssikkert og forholdsmessig. Regjeringens forslag fikk mye kritikk i høringsrunden for å ta for lett på konsekvensene av maktoverføring til Konkurransetilsynet, og den uforutsigbarheten dette medfører for næringslivet. Det nye verktøyet innebærer at Konkurransetilsynet får svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig.
Innfør heller DMA
Verktøyet er ment å gjelde for alle bransjer. Regjeringen peker bl.a på digitale markeder, som er konteksten for EU-landenes diskusjon om å innføre nye konkurransepolitiske virkemidler. EU har imidlertid ikke anbefalt et markedsetterforskningsverktøy som regjeringen foreslår, men har vedtatt en forordning om digitale markeder (DMA), som stiller krav til store digitale plattformer om å ivareta rettferdig konkurranse. Virke har bedt regjeringen og Stortinget innføre DMA. Regjeringen har nylig bestemt at DMA skal tas inn i EØS-avtalen og norsk lov. Stortinget vil beslutte 10. desember om markedsetterforskningsverktøyet skal innføres eller om saken skal overføres til konkurranselovutvalget. -
: Innføring av standardformat (EHF) for elektronisk faktura
Forslag om at elektronisk faktura skal bygge på standard dataformat har vært oppe flere ganger. Snart kan det bli en realitet. Myndighetene har løftet frem saken med sikte på å fremme et forslag om bruk av EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat) som standard i hele næringslivet, sannsynligvis neste år. I handelen er det allerede i bruk i mange bedrifter, kjeder og bransjer, med store effektiviseringsgevinster. Effektiviseringspotensialet kan imidlertid ikke tas helt ut før alle bruker det samme formatet.
Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet. Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert. Det innebærer at heller ikke de som har tatt i bruk EHF vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Bedriftene må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører.
Regnskap Norge, som Virke samarbeider med for å fremme forenkling for næringslivet, har beregnet forenklingsgevinsten til fem milliarder kroner for hele næringslivet ved å gå over til EHF.
Vi mener det skal være enkelt å drive virksomhet i Norge. For at vi skal få til det, må vi ha et effektivt byråkrati, hensiktsmessige lover og regler som er lette å forstå, samt et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling.
Fortell oss hva DU mener bør gjøres for at arbeidshverdagen skal bli enklere
-
: Høyesterett med viktige avklaringer i favør Virkes medlemmer
Fredag 8. november ble dommen fra Høyesterett i den såkalte Bølgen-saken offentliggjort.
Saken omhandler tre private treningssentre i Frogn kommune, som har søkt erstatning etter at det kommunale treningssenteret Bølgen fikk økonomisk støtte av kommunen.
Dette er en god dag for private aktører i norsk næringsliv. Høyesterett har avgjort de prinsipielle spørsmålene i treningssentrenes favør, og det er en seier for aktører som konkurrerer med kommunale foretak.
På ett spørsmål i saken er treningssentrene ikke gitt medhold, og Høyesterett har bedt om en ny bevisvurdering i Eidsivating lagmannsrett.
Dommen fra Høyesterett slår fast at det skal være rettferdig og sunn konkurranse mellom offentlige og private aktører i Norge. Det er Virke glad for, da vi mener det vil bidra til et tryggere og mer forutsigbart næringsliv hvor private aktører tør å satse. Det er vi helt avhengig av i fremtiden. Denne dommen mener Virke vil minimere risikoen for at offentlige aktører gis kunstige fordeler.
Høyesterettsdommen er også en seier for forbrukere, fordi rettferdig konkurranse naturlig vil fremme de tilbudene kundene ønsker seg.
Vi håper dommen vil gjenopprette sunn konkurranse, og dette er god nyhet for alle som tror på markedsøkonomi og rettferdige konkurransevilkår.
Høyesterett har sendt saken tilbake til lagmannsretten, med beskjed om å avgjøre spørsmålet om hvorvidt de to konkrete tilskuddene for Bølgen treningssenter utgjør en økonomisk fordel. Men de prinsipielt viktige spørsmålene er altså avgjort til fordel for Virke, Virkes medlemmer og næringslivet for øvrig. Med dommen får også norske kommuner en rettesnor for hvordan de skal operere fremover, som Virke håper og tror vil gi mer rettferdig konkurransevilkår for mange private næringslivsaktører i Norge. Vi forventer at andre kommuner vil merke seg de prinsipielle avklaringene som dommen gir.
-
: Behov for tettere handelspolitisk samarbeid med EU
Ny Trump-administrasjon vil lage tollmur og føre internasjonal handel inn i et bilateralt spor, dominert av stormaktene. For å unngå å bli rammet av kryssilden mellom USA og Kina må Norge søke seg inn under EUs handelspolitiske paraply.
Med Norges avhengighet av internasjonal handel vil vi bli hardt rammet av toll og handelshindringer.
- Norge må ta del i EUs forhandlinger med USA om å unngå toll og handelshindringer.
- Norge må ta del i det etablerte handels- og teknologisamarbeidet mellom EU og USA. Her har Norge stått på utsiden.
Det et stort paradoks at Norge er med i det indre marked, men ikke i EUs tollunion. Hvor går grensene i praksis? Grensene mellom det indre marked/EØS og EUs tollunion blir stadig utfordret.
For det første griper handelsavtaler, sanksjoner mot Russland og tollkrig mellom stormaktene inn i det indre marked. Norge må i økende grad gå til EU og finne løsninger på hvordan norske interesser skal ivaretas. Det er ikke gitt at vi vil lykkes når konfliktene internasjonalt øker og EU må passe på sine medlemslands interesser.
For det andre endres det indre marked og EØS-samarbeidet av den digitale økonomien, som domineres av amerikanske og kinesiske selskaper. Her deltar Norge i økende grad i EUs regelutvikling for å beskytte europeiske borgeres rettigheter og sørge for at europeiske bedrifters kan konkurranse med teknologigigantene.
For det tredje bidrar det klimapolitiske samarbeidet med EU til å viske ut skillet mellom det indre marked og tollunionen. At Norge slutter seg til EUs karbontoll, CBAM, er et eksempel på det.
Vi står allerede i en situasjon der vår handelspolitikk utfordres. Den globale regelbaserte handelsorden er på vikende front, som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina, økt proteksjonisme og nasjonal subsidiering av industri og eksport. Trumps seier i USA vil ikke bremse denne utviklingen, tvert imot.
I en slik situasjon mener Virke det er i Norges interesse å styrke det handelspolitiske samarbeidet med EU, både fordi EU og Norge begge er forsvarere av en regelbasert handel og fordi det i økende grad vil bli vanskelig for enkelte små land å ivareta sine handelsinteresser.
Norge samarbeider med Sveits, Island og Liechtenstein i EFTA, som også blir for liten i kryssilden mellom stormaktene. Virke ber derfor om at Norge tar initiativ til å bringe EU og EFTA sammen handelspolitisk.
-
: Vi trenger kraftfulle grep for å redusere sykefraværet!
For at handels- og tjenestenæringene skal slutte seg til en ny IA-avtale, må vi se at det tas kraftfulle grep for å redusere sykefraværet. Det innebærer å vurdere alle tiltak og alle virkemidler. Partene har et felles ansvar, og da må vi se på tiltak og virkemidler hos arbeidsgivere, arbeidstakere, fastlegene, NAV og myndighetene. Og vi må selvfølgelig kunne diskutere sykelønn.
Partene har et felles ansvar for å få diskusjonen tilbake på et konstruktivt spor. Det er et stykke til vi er der. Vi må få forhandlingene tilbake der de hører hjemme – rundt forhandlingsbordet.
-
: Fullt gjennomslag i saken mot Visa
Finanstilsynet ga Virke fullt gjennomslag i kravet om å stoppe Visas forsøk på å kuppe digitale lommebøker og skvise ut BankAxept. Visa ville hindre butikker og serveringssteder å velge BankAxept som foretrukket betalingsløsning når kundene betaler med Apple Pay og andre digitale lommebøker. Det sa Finanstilsynet nei til.
Finanstilsynet er enig med Virke i at Visas nye regler vil vanskeliggjøre bruk av betalingskort som har både Visa og BankAxept når kunden betaler med Apple Pay, og hindre butikkene å velge foretrukket betalingskort. Dette er i strid med EU-regler som skal fremme konkurranse i kortmarkedet, regler som Norge har innført.
Hvis Visa skulle fått gjennomslag, ville det innebære økte kostnader for handelen når flere kunder bruker Apple Pay og andre digitale lommebøker, fordi det er dyrere for butikkene at kundene bruker Visa fremfor BankAxept.
Konsekvensen av Virkes gjennomslag er at butikker og utsalgssteder kan velge foretrukket betalingskort når kundene betaler med kort, både fysiske kort og digitale (i mobiltelefonen),
Se: Valg av betalingsvaremerke ved bruk av kombinerte betalingskort - Finanstilsynet.no
-
: Høring: Virke ber om at VOEC fjernes fra 2025
Virke tok opp tekstiltollfritaket for utenlandske nettbutikker og markedsplasser i høringen om statsbudsjettet i finanskomiteen. Finanskomiteen er opptatt av saken, og Virke ber komiteen si klart fra til regjeringen i høstens statsbudsjettbehandling at tollfritaket i VOEC må fjernes fra 2025.
Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Finansdepartementet mente den gangen det var viktig å ha et incentiv til de utenlandske nettbutikkene til å registrere seg i VOEC og dermed betale merverdiavgift på varer som selges til norske kunder. Tollfritaket på tekstilvarer var en slik gulrot. Nå er det rundt 2800 utenlandske nettbutikker og markedsplasser i VOEC. Temu og andre kinesiske markedsplasser har registrert seg og benytter tekstiltollfritaket til å øke sine markedsandeler i Norge. Det er derfor ikke behov for å bruke tollfritak som lokkemiddel til VOEC, sa Virke til Finanskomiteen, og la til at statens inntektstap øker som følge av at flere bruker tollfritaket. Nå er det på tide med like vilkår!
-
: Virkes budskap til Stortinget: Reduser eierbeskatningen, forenkle og reduser sykefraværet
I et budsjettforslag med utgifter på drøyt 2000 milliarder kroner, med 460 oljemilliarder, mener Virke at det ikke tas nok hensyn til hvor viktig det er å stimulere verdiskapingen for å sikre lønnsomme arbeidsplasser og fremtidige inntekter.
Vi mener budsjettet bør gi rom for noen tiltak som treffer den typiske norske bedriften, det vil si bedrift med rundt 10 ansatte. Det som kan øke verdiskapingen i de små og mellomstore bedriftene på kort sikt er først og fremst lettelser i eierbeskatningen og forenkling.
Virke vil prioritere følgende tiltak i dette statsbudsjettet -
: Bølgen-saken starter i Høyesterett
Tirsdag 8. oktober starter en historisk sak om konkurranse på like vilkår i Høyesterett.
Tre treningssenteraktører, alle medlemmer i Hovedorganisasjonen Virke, søkte erstatning for tapt inntekt, da det viste seg at Frogn kommune i Akershus betalte kommunalt eide Bølgen treningssenter i Drøbak 10,6 millioner kroner i driftsstøtte i 2021 og 2022.
-
: Statsbudsjettet: Regjeringen prioriterer ikke verdiskaping
Regjeringen setter ny rekord i oljepengebruk, men prioriterer ikke å styrke lønnsomheten i norske bedrifter. Uten bedre rammevilkår er det vanskelig for virksomhetene å drive lønnsomt, og å investere i flere ansatte.
-
: Et steg i riktig retning for ideell vekst!
Onsdag signerte vår administrerende direktør, Bernt G. Apeland, sammen med digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, en ny samarbeidsavtale mellom Regjeringen, KS og Ideelt Nettverk – og vi er stolte over at avtalen ble signert hos et av våre medlemmer, Diakonhjemmet.
Hvorfor er dette viktig?
Hver dag går tusenvis av ansatte på jobb for å hjelpe folk i alle aldre over hele landet. Ideelle organisasjoner spiller en uvurderlig rolle i vårt samfunn.
Visste du at:
- 25 prosent av barnevernstjenestene drives av ideelle.
- De håndterer ca. 50 prosent av rusomsorgen.
- 25 prosent av sykehjemmene er også ideelle.
- Ti ideelle sykehus leverer spesialisthelsetjenester for nær 10 milliarder kroner hvert år til det offentlige.
Den nye samarbeidsavtalen anerkjenner den historiske innsatsen disse aktørene har lagt ned. Regjeringen har store ambisjoner for ideell vekst, noe Virke støtter helhjertet. Men for at ideell sektor skal nå sitt fulle potensial, trenger de bedre rammevilkår.
Med statsbudsjettet rett rundt hjørnet, forventer vi at regjeringen innfører en refusjonsordning for historiske pensjonsforpliktelser i kommunesektoren, slik de allerede har gjort på statlig nivå. Dette vil sikre at ideelle aktører kan konkurrere på like vilkår og fortsette å levere viktige tjenester til det norske folk.
Skal vi realisere målet om ideell vekst, må vi så fort som mulig få på plass en politikk for ideelle. Vi trenger en definisjon og et register for ideelle aktører, som foreslått av Støstad-utvalget. Dette er det bred enighet om – og Virke mener at regjeringen må prioritere å få på plass dette i inneværende stortingsperiode.
Vi ser frem til å fortsette dette viktige arbeidet og takker for en god samarbeidsavtale. Nå venter vi spent på statsbudsjettet!
-
: Virke-gjennomslag i digitaliseringsstrategien
Det er avgjørende at Norge er ledende på digitalisering. For handels- og tjenestenæringene handler det om å legge til rette for vekst, forenkling og like konkurransevilkår. Virke har fått gjennomslag på alle punkter i regjeringens digitaliseringsstrategi, som ble lagt frem 26. september. Vi følger med på hvordan strategien settes ut i livet og treffer handels- og tjenestenæringene.
Hovedpunkter i digitaliseringsstrategien:
- Vekst og utvikling
Virke har fått gjennomslag for at det fremmes en ny lov om datadeling som skal gi private virksomheter tilgang til data fra offentlig sektor for innovasjon og verdiskaping. Det skal etableres en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens som kan brukes til forskning, næringsutvikling, og det skal skapes sterke synergier med europeisk digitaliseringspolitikk, bla basert på EUs KI-forordning, som blir gjennomført i norsk rett så raskt som mulig. - Forenkling
Hele offentlig sektor skal digitaliseres for å tilby raskere saksbehandling og bedre samhandling med privat sektor. Alle skal få tilbud om digital lommebok og eID. - Like konkurransevilkår
Regjeringen vil innføre forordningen om digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA). Virke har kritisert regjeringen for å være sent ute med å følge EUs regulering av de globale digitale plattformene og markedsplassene. Det er viktig for å sikre at norske borgere har samme rettigheter og at norske virksomheter har samme konkurransevilkår som i EU i møte med sosiale medier og digitale markedsplasser som Amazon, Shein og Temu.
- Vekst og utvikling
-
: IA-forhandlingene: Arbeidsplassen er en del av løsningen for sykefraværet
Én tredel av sykefraværet er relatert til arbeidsmiljøet, og vi må fortsette å jobbe med forebyggende tiltak på arbeidsplassene. Men arbeidsplassen er en del av løsningen også for de øvrige to tredelene. Folk som ikke har blitt syke av arbeidsplassen, kan bli friske på arbeidsplassen.
Utfordringen:
Det er mange parter involvert, både arbeidsgivere, arbeidstakere, legene, NAV og myndighetene. Problemet er at vi peker på hverandre, få eller ingen kjenner på ansvaret, og insentivene drar i feil retning. Vi må få på plass tiltak som forebygger sykefravær på arbeidsplassen, og vi må få på plass tiltak som bidrar til sykenærvær - altså gjøre arbeidsplassen til en del av løsningen.Virkes forslag:
1. Krav om tilretteleggings-samtale før sykemelding
I dag stilles det ingen krav til dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver før sykemelding. Det betyr at arbeidsgivere i mange tilfeller ikke får mulighet til å vurdere tilretteleggingstiltak før en ansatt blir sykemeldt. Dersom arbeidstaker ikke kan dokumentere en slik dialog, bør lege avskjæres fra å skrive ut sykemelding.2. Sykemeldinger skal som hovedregel være graderte
Tilretteleggings-samtalen vil gi legen et bedre utgangspunkt for å vurdere en gradert sykemelding. Hovedregelen bør være at sykemeldinger skal være graderte.3. Legene må få riktige insentiver
Fastleger får godtgjøring for å skrive ut sykmeldinger, men får ingenting dersom de unngår en sykemelding, eller bruker tid på å gradere en sykmelding. Her må insentivene snus. Om lag 84 prosent av fastleger er selvstendig næringsdrivende, og fastleger utsteder i overkant av 3,8 millioner sykmeldinger i løpet av et år.4. Strengere håndheving av aktivitetsplikten
Sykmeldte har i utgangspunktet en plikt til å prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, hvis det er mulig, gjennom hele sykefraværet. Arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge arbeidet. Men i dag gis det unntak fra denne aktivitetsplikten i 81 prosent av tilfellene. Unntaket er blitt hovedregelen.5. Økt bruk av midlertidig stans av sykepenger
Hvis den sykmeldte ikke er i aktivitet etter 8 uker, og det ikke er gitt unntak fra aktivitetsplikten, kan sykepengene stanses. Dette ble testet ut i den såkalte «Hedmarksmodellen», og førte til færre sykemeldinger, økt bruk av graderte sykemeldinger, og kortere sykefravær.Vi må bruke kunnskapen vi allerede har, og vi må tørre å prøve nye løsninger.
Virke jobber fortløpende med ulike alternativer for justeringer i sykelønnsordningen. Et viktig element i disse vurderingene er å kvalitetssikre hvordan eventuelle endringer i praksis vil slå ut for ulike virksomheter.