Inkludering
Norge er et samfunn med høy sysselsetting, høy grad av tillit og et velfungerende partssamarbeid. Norsk arbeidsliv er kompetent og omstillingsdyktig. Likevel står mange utenfor arbeidslivet. Andelen som ikke jobber, utgjør en utfordring for den norske modellen.
Hvis vi lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet, vil det bety svært mye for den enkelte, for arbeidsgivere som har behov for arbeidskraft og for det norske samfunnet. Syv av ti arbeidstakere i privat sektor jobber i handels- og tjenestenæringene, en andel som forventes å øke. Virke skal bidra til å løse utfordringer knyttet til utenforskap, nye kompetansekrav og mangfold. Livslang læring og utdanningssystemet må i større grad samsvare med arbeidslivets behov.
Virke ber om en helhetlig satsing på inkludering, med tiltak og prosjekter som ser arbeidslivspolitikk i sammenheng med kompetansepolitikk og helsepolitikk.
Inkluderingspolitikken må fokusere på forebygging, samt skalerbare og strømlinjeformede tiltak som effektivt kobler personer utenfor arbeidslivet med arbeidslivets behov. For å lykkes er det avgjørende å redusere arbeidsgivers barrierer og risiko ved inkludering, samtidig som incentivene for å bidra i inkluderingsarbeidet må styrkes.
Den utdanningspolitiske høsten
Vi inviterer til webinar om statsbudsjettet og andre utdanningspolitiske saker. Hold deg oppdatert på hvilke saker som er viktige denne høsten og hvordan du kan gi innspill til Virke slik at deres ønsker kan bli vår politikk!
Virke Arena: Få ny innsikt, møt bransjen og bygg verdifulle relasjoner
Siste nytt
Virkes Ung-undersøkelse 2026
En ny undersøkelse fra Virke viser at mange unge ønsker seg inn i arbeidslivet, men at veien til den første jobben ofte kan være krevende. Undersøkelsen kartlegger unge mellom 16 år og 30 år og deres forhold til arbeid, utdanning, jobbsøking, NAV, arbeidsgivere og veien inn i arbeidslivet.
Totalt har 1000 personer svart. Rapporten er delt inn i en fellesdel for alle respondenter og enge deler for tre hovedgrupper: unge utenfor arbeid og utdanning, unge i jobb, og unge under utdanning med eller uten jobb ved siden av studier.
Fordelingen i målgruppen viser et sammensatt bilde:
- 29 prosent jobber heltid
- 17 prosent jobber deltid
- 17 prosent er under utdanning med deltidsjobb
- 18 prosent er under utdanning uten jobb
- 11 prosent står utenfor jobb og utdanning
- 2 prosent er under utdanning med heltidsjobb
- 5 prosent svarer annet
- 2 prosent svarer ikke relevant
Hele 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år mener det er vanskelig å få jobb i dag.
Blant dem som opplever det som vanskelig å få jobb, svarer 46 prosent at mindre vekt på erfaring ville gjort det enklere å komme i arbeid. Tre av ti peker på flere deltidsjobber, og like mange mener endringer i lover og regler kan bidra. Blant de yngste arbeidssøkerne, 16–17-åringene, mener over halvparten at flere deltidsjobber ville gjort veien inn i arbeidslivet enklere. Deltidsstillinger, praksis og arbeidstrening trekkes frem som viktige innganger til arbeidslivet. Dette understreker viktigheten til de første jobbene som en arena for læring og mestring.
Samtidig viser undersøkelsen at mange unge som står utenfor arbeid og utdanning, ønsker å komme i aktivitet. Hele 80 prosent oppgir at de ønsker jobb eller utdanning.
Mange unge er også villige til å flytte eller ta arbeid som ikke nødvendigvis er direkte relevant for utdanningen deres for å komme inn i arbeidslivet.
Virke mener funnene viser hvor viktig det er å legge til rette for at arbeidsgivere kan tilby flere innganger til arbeidslivet. Deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, praksis og arbeidstrening gir unge verdifull erfaring og gjør det mulig for arbeidsgivere å bli kjent med potensielle medarbeidere. For at flere unge skal få denne muligheten, må virksomhetene ha rammevilkår som gjør det enkelt og attraktivt å ansette.
Et konkurransedyktig og produktivt næringsliv er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser. Når virksomheter får bedre muligheter til å vokse og investere, øker også behovet for arbeidskraft. Det gir flere unge muligheten til å få sin første jobb og bygge erfaring. Skal flere unge lykkes i arbeidslivet, må politikken både bidra til økt verdiskaping i næringslivet og gjøre det enklere for arbeidsgivere å åpne døren for unge arbeidssøkere.
Når unge får arbeid, øker også sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet. Dette er også målet med Ungdomsløftet – regjeringens satsing for å få flere unge inn i arbeid og utdanning gjennom et tettere samarbeid mellom myndigheter, partene, næringsliv og andre aktører.
Hovedfunn fra Virkes Ung-undersøkelsen 2026:
- 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år mener det er vanskelig å få jobb i dag.
- Nesten halvparten (46 prosent) av dem som opplever det som vanskelig å få jobb, mener arbeidsgivere stiller for høye krav til erfaring.
- Over halvparten av de yngste arbeidssøkerne (16-17 år) mener flere deltidsjobber ville gjort det lettere å komme inn i arbeidslivet.
- 55 prosent kjenner ikke til hvilke NAV-tiltak som finnes for å hjelpe unge inn i arbeid.
- Én av fire unge mener NAV i liten grad eller ikke i det hele tatt hjelper unge med å komme i jobb.
- Blant unge som står utenfor både jobb og utdanning, oppgir 43 prosent psykiske eller fysiske helseutfordringer som viktigste årsak.
- Samtidig ønsker hele 80 prosent av dem som står utenfor jobb og utdanning å komme i jobb eller utdanning.
- Over halvparten av studentene (51 prosent) er villige til å flytte til en annen landsdel for å få jobb.
- Nesten halvparten (47 prosent) er villige til å ta en jobb som ikke er relevant for utdanningen sin for å komme i arbeid.
Ny undersøkelse: – Ungdomsløftet lykkes ikke uten flere jobber å gå til
En ny undersøkelse fra Virke viser at unge vil jobbe, men møter et arbeidsmarked med få åpninger, høye erfaringskrav og begrensede muligheter til å få den første jobben.
– Dette er ikke et holdningsproblem. Unge vil jobbe, og arbeidsgivere vil ansette. Problemet er at det skapes for få jobber, samtidig som terskelen og risikoen ved å ansette unge har blitt for høy, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.
110.000 unge står utenfor arbeidslivet
Regjeringen har som mål at 30 000 flere unge under 30 år skal komme i jobb innen 2030. Skal Ungdomsløftet lykkes, mener Virke at politikken både må bidra til høyere aktivitet i privat næringsliv og gjøre det enklere for virksomhetene å gi unge en sjanse.
Flere virksomheter må kunne vokse og ansett
Når aktiviteten i privat sektor faller, blir det færre ledige stillinger og hardere konkurranse om jobbene som finnes. Det rammer særlig unge som ennå ikke har rukket å bygge erfaring.
– Tiltak rundt arbeidsmarkedet kan ikke erstatte et arbeidsmarked som faktisk skaper jobber. Skal flere unge komme i arbeid, må flere virksomheter kunne etablere seg, vokse og ansette, sier Apeland.
Virke mener Norge trenger flere nyetableringer og bedre tilgang til kapital for virksomheter som vil vokse. Det krever en eierbeskatning som gir rom for å investere i norske arbeidsplasser, og et mer treffsikkert virkemiddelapparat.
– Et skatteforlik må se på hvordan skattesystemet kan stimulere til investeringer, eierskap og jobbskaping i Norge. Vi trenger bedre rammevilkår for virksomhetene som skal skape jobbene, ikke stadig flere ordninger som kompenserer for at det skapes for få av dem, sier Apeland.
Unge trenger flere veier inn
Undersøkelsen viser at unge selv etterlyser flere innganger til arbeidslivet. Blant dem som synes det er vanskelig å få jobb, svarer 46 prosent at færre krav til erfaring ville gjort det lettere. 30 prosent peker på flere deltidsjobber, og like mange på endringer i lover og regler.
– Unge møter et paradoks. De trenger erfaring for å få jobb, men får ikke erfaring uten å få jobb. Deltidsstillinger, midlertidige jobber, praksis og arbeidstrening kan gi dem den første muligheten til å vise hva de kan, sier Apeland.
Virke mener politikken må redusere risikoen ved å ansette personer som ennå ikke har lang arbeidserfaring.
– Den første jobben trenger ikke å være en permanent fulltidsstilling. Vi kan ikke gjøre det dyrere og mer krevende å tilby deltidsjobber og andre fleksible stillinger, og samtidig forvente at flere unge skal komme inn i arbeidslivet, sier Apeland.
Unge er verken late eller kresne
Blant de unge i undersøkelsen som står utenfor arbeid og utdanning, svarer 80 prosent at de ønsker å komme i jobb eller utdanning. Mange unge er også villige til å flytte eller ta en jobb som ikke er direkte relevant for utdanningen deres.
– Unge er verken late, kresne eller uvillige. Mange er klare til å begynne i deltid, flytte eller ta en annen jobb enn den de først hadde sett for seg. Politikernes oppgave er å sørge for at det finnes flere jobber og flere veier inn, sier Apeland.
Hovedfunn fra ung-undersøkelsen 2026
Undersøkelsen er gjennomført blant 1 000 unge mellom 16 og 30 år.
- 57 prosent av unge mellom 16 og 30 år mener det er vanskelig å få jobb i dag.
- Nesten halvparten (46 prosent) av dem som opplever det som vanskelig å få jobb, mener arbeidsgivere stiller for høye krav til erfaring.
- Over halvparten av de yngste arbeidssøkerne (16-17 år) mener flere deltidsjobber ville gjort det lettere å komme inn i arbeidslivet.
- 55 prosent kjenner ikke til hvilke NAV-tiltak som finnes for å hjelpe unge inn i arbeid.
- Én av fire unge mener NAV i liten grad eller ikke i det hele tatt hjelper unge med å komme i jobb.
- Blant unge som står utenfor både jobb og utdanning, oppgir 43 prosent psykiske eller fysiske helseutfordringer som viktigste årsak.
- Samtidig ønsker hele 80 prosent av dem som står utenfor jobb og utdanning å komme i jobb eller utdanning.
- Over halvparten av studentene (51 prosent) er villige til å flytte til en annen landsdel for å få jobb.
- Nesten halvparten (47 prosent) er villige til å ta en jobb som ikke er relevant for utdanningen sin for å komme i arbeid.
Etnisk ulikhet i arbeidslivet: Inkludering stopper ikke ved ansettelse
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at etnisk ulikhet i arbeidslivet ikke bare avgjør hvem som får jobb. Etter ansettelse opplever innvandrere ulik tilgang til opplæring, ansvar, stabile timer, karriereutvikling og opprykk.
VTA-O – tilskuddet til arbeidsgivere faller bort
Virksomheter som har deltakere gjennom ordningen varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) vil ikke lenger motta tilskuddet. Midlene omdisponeres i stedet til tjenesteleverandører som skal tilby forsterket og varig oppfølging til både deltakere og arbeidsgivere – levert av NAV eller forhåndsgodkjente tiltaksarrangører. Endringen gjelder ved nye kontrakter. VTA-O-deltakere på eksisterende kontrakter kan beholde den gamle ordningen eller velge å bytte til den nye for å motta forsterket oppfølging.
NAV jobber for tiden med å konkretisere forskriften. Virke vil komme med mer informasjon når dette er klart.
Forskriften trer i kraft 1. september 2026
Har du spørsmål om hva dette betyr for din virksomhet, ta kontakt med NAV.
Staten innfører fireårig lønnstilskudd for å få flere unge i jobb
Regjeringens forslag om et forsøk med lønnstilskudd i inntil fire år for å få flere unge i arbeid og redusere andelen med uføretrygd er nå vedtatt.
Forslaget ble vedtatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet den 4. februar og trer i kraft 1. august 2026.
Formålet er å gjøre det lettere for unge med nedsatt arbeidsevne å komme inn i arbeidslivet, gjennom et lønnstilskudd som varer lengre enn dagens ordninger, kombinert med oppfølging og tilpasning på arbeidsplassen. Virksomheter som ansetter en person med fireårig lønnstilskudd, anses som tiltaksarrangør, og refusjonen kan ikke overstige fem ganger grunnbeløpet i folketrygden per år.
Forsøket skal etableres ved utvalgte NAV-kontor i utvalgte fylker, og avsluttes innen utgangen av 2032. Ordningen er særlig relevant for medlemmer i handel- og tjenestenæringen som ønsker å bidra til inkludering av unge med nedsatt arbeidsevne.
Det er verdt å merke seg at deltakeren som hovedregel skal ansettes fast. Dersom det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen, kan arbeidstakeren tilsettes midlertidig i inntil to år.
Høring om nye plikter ved sykefravær - Virke advarer mot varig tilrettelegging i lovverket
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven om plikter ved sykefravær. Høringsfristen er 15. mars 2026. Høringen følger opp IA-avtalen 2025–2028 og gjelder blant annet tydeligere opplysningsplikt, medvirkningsplikt og aktivitetsplikt for den sykmeldte, tidligere oversendelse av oppfølgingsplan til NAV og forslag om å presisere tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven § 4-6.
Virke har fått en uvanlig stor respons fra medlemsvirksomheter på denne høringen. Mange peker på at flere av forslagene om tydeligere plikter for den sykmeldte kan bidra til mer aktivitet tidligere og bedre oppfølging. Samtidig reagerer svært mange på forslaget om å ta “varig tilrettelegging” inn i lovteksten i § 4-6. Medlemmene er bekymret for at dette vil bli oppfattet og praktisert som en utvidelse av arbeidsgivers ansvar, særlig i små og driftsintensive virksomheter med turnus, skift og få alternative oppgaver.
Virkes vurdering er at lovendringen om varig tilrettelegging ikke bør vedtas. Virke mener at forslaget vil skape større usikkerhet om grensen mot permanente endringer i organisering og stillingsstruktur, og den vil kunne gi flere tvister i saker som i dag ofte løses mer pragmatisk. Virke mener videre at lovtekst ikke bør brukes til å “markere” noe som i praksis kan flytte balansen i styringsretten og i ansvarsdelingen mellom arbeidsgiver og NAV. Tiltak som skal få ned sykefraværet må innrettes slik at de faktisk kan gjennomføres i virksomhetene, uten å skyve varige omstillings- og rehabiliteringsbyrder over på arbeidsgiver i situasjoner der NAV bør ta en tydeligere rolle.
Virke arbeider nå med eget høringssvar, og oppfordrer medlemsvirksomheter til å levere egne høringsuttalelser. Det er særlig nyttig med konkrete beskrivelser av hvordan forslagene vil slå ut i praksis, og hvor Virkes medlemmer mener grensen bør gå.
Vi ber særlig om innspill om:
- Hva “varig tilrettelegging” vil bety i deres drift, og hvilke konsekvenser det kan få for bemanning, turnus, kostnader og arbeidsmiljø.
- Om midlertidig annet arbeid under sykefravær er gjennomførbart, og hvilke hindringer dere møter.
- Om oppfølgingsplan til NAV innen fire uker vil fungere i praksis, og hva som må til for at det blir enkelt og nyttig.
Høringssvar leveres via skjema på regjeringen.no. Dere kan gjerne sende kopi eller korte innspill til Virke
Det lønner seg å være medlem i Virke
Vi kjemper for at din virksomhet får gjennomslag for deres interesser når fremtidens arbeidsliv formes.
Et medlemskap i Virke gir deg som leder en rekke fordeler som gjør hverdagen enklere.
Kontakt
Slik bruker du medlemskapet
Medlemskapet gir tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.