Brudd i IA-forhandlingene

Virke har hatt ett mål i IA-forhandlingene: å snu utviklingen i sykefraværet. Onsdag ettermiddag ble det klart at forhandlingene har strandet på grunn av sykelønnsspørsmålet.

- Det er svært beklagelig at vi som parter ikke kom til en enighet. I utkastet til ny avtale ligger det mange gode tiltak som ville ha bidratt til å redusere sykefraværet, sier Bernt G. Apeland, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke.

Han peker på at det likevel er riktig å avslutte forhandlingene nå:

- Vi kan ikke slutte oss til en IA-avtale hvor én part binder opp de andre i et så viktig spørsmål som sykelønn.

Virke mener likevel at de beste løsningene også fremover finnes i trepartssamarbeidet. Vi har alle et ansvar for å snu den særnorske utviklingen i sykefraværet, og vi forventer at regjeringen følger opp de gode forslagene som ligger i avtaleutkastet gjennom andre prosesser. På vegne av handels- og tjenestenæringene er vi villige til å sette oss ned med de andre partene for å finne de riktige tiltakene for å redusere sykefraværet, uavhengig av vi kaller det en IA-avtale eller ikke.

Spørsmål og svar

  • Hvorfor er det brudd i forhandlingene om ny avtale?

    Felles uttalelse fra NHO, KS, Spekter og Virke:

    Det er beklagelig at vi ikke kom i mål med ny IA-avtale, men dette er ingen hindring for å fortsette og videreutvikle alle gode tiltak partene i arbeidslivet er enige om. Å få ned verdens høyeste sykefravær er i alles interesse.

    En samlet arbeidsgiverside sier ja til alle foreslåtte tiltak for å få ned sykefraværet og mer kunnskapsinnhenting. Det var imidlertid ikke mulig å bli enige om lengden på fredningen av sykelønnsordningen. Vi er villig til å inngå en avtale, men vi vil ikke binde opp en fremtidig regjering.

    Arbeidsgiverorganisasjonene mener en slik fire års-fredning er uansvarlig i en tid hvor Norge har verdens høyeste sykefravær og hvor vi ikke har nok kunnskap om hvordan innretningen av sykepengeordningen kan bidra til å redusere sykefraværet.

    I en forhandling bør alle parter være villige til å strekke seg, og fra arbeidsgiversiden har vi foreslått en fredningsperiode på 2 år og bruk av riksmekler. Begge deler har blitt avvist av LO, og det beklager vi.

    Det høye sykefraværet er et stort samfunnsproblem vi må snu i fellesskap, og det hviler et tungt ansvar på oss som parter i arbeidslivet. Å lykkes med å snu sykefraværet er i alles interesse, og nå vil vi se fremover og styrke alle gode tiltak partene i arbeidslivet tross alt er enige om.

  • Hva har Virke prioritert i forhandlingene?

    For Virke har det vært viktigst å sikre at det tas kraftfulle grep for å redusere sykefraværet.

    Virke har vært særlig opptatt av tre hovedbudskap:

    1. Regelverket må håndheves

    • Vilkårene for sykemelding må håndheves strengere enn i dag. Sykepenger skal kun ytes til den som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer, gir etter loven ikke rett til sykepenger.
    • Hovedregelen er at alle sykemeldte skal være i aktivitet innen åtte uker. I praksis får åtte av ti unntak fra dette. NAV må stramme inn praksisen for å gi unntak fra aktivitetsplikten.
    • Sykelønn må stoppes i hvis arbeidstaker ikke oppfyller aktivitetsplikten: Sykelønn er en rettighet. Med denne rettigheten følger det også noen plikter. Dersom man ikke oppfyller pliktene så er det naturlig at også retten til sykelønn faller bort.  

    2. Dialog

    • Sykemeldinger skal ikke forlenges uten at den sykemeldte har hatt dialog med sin arbeidsgiver: Det gir arbeidsgiver mulighet til å tilrettelegge arbeidet, slik at den sykemeldte beholder kontakten med arbeidsplassen og kolleger.
    • Gradert sykemelding skal være hovedregelen: Vi må bevege oss bort fra 100% sykefravær til et fokus på delvis sykenærvær.  
    • Det bør legges til rette for fysisk aktivitet på resept.
    • Saksbehandlingstiden i NAV må ned: Arbeidsgivere som bestrider grunnlaget for sykemelding opplever i dag at det er inntil 52 ukers behandlingstid i NAV. Det setter effektive kjepper i hjulene til arbeidsgivere for å kunne jobbe godt sammen med sykemeldte i vanskelige tilfeller.    

    3. Sykelønn

    • Sykelønn er et viktig middel for å redusere sykefraværet, ikke et mål i seg selv. Vi må vurdere flere ulike modeller der vi ser på nivået på ytelsene, forskjellige finansieringsmodeller og hvorvidt det bør innføres karensdager.
    • Det bør innføres ulike ordninger for sykefravær som skyldes forhold på arbeidsplassen (1/3 av sykefraværet) og sykefravær som skyldes andre forhold (2/3 av sykefraværet). I dag betaler arbeidsgiver for fraværet, uansett hva årsaken er. Det er kanskje mer fruktbart å diskutere arbeidsgivers ansvar på bakgrunn av hva årsaken til fraværet er, og hvilke muligheter arbeidsgiver har til å påvirke dette, enn om arbeidsgiver skal betale i starten eller slutten av fraværsperioden?

  • Hvordan påvirker dette min virksomhet?

    Dagens IA-avtale løper til 31.12.2024. Få eller ingen tiltak i dagens IA-avtale vil opphøre umiddelbart.

    Alle relevante tiltak er foreslått videreført i statsbudsjettet. Men mange av tiltakene som favnes av dagens avtale vil i større grad overlates til Stortinget. 

    Stortinget vil blant annet stå fritt til å foreslå endringer i sykelønnsordningen. LO har varslet at en del av tiltakene vil bli lagt på bordet i fremtidige tarifforhandlinger.

  • Hva skjer videre?

    Det forventes at sykelønn vil bli et hovedtema i valgkampen i 2025.

    Virke inviterer alle medlemmer til webinar fredag hvor vi vil komme med ytterligere informasjon om forhandlingene og veien videre. 

Webinar

Brudd i IA-forhandlingene – hva skjer nå?

Det er brudd i IA-forhandlingene, hva betyr det for deg og din virksomhet?

Se opptaket

Generelt om IA-avtalen

  • Hva er egentlig IA-avtalen (avtalen om et inkluderende arbeidsliv)?

    IA-avtalen, eller avtalen om et inkluderende arbeidsliv, er en samarbeidsavtale mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i Norge. Målet med IA-avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle, ved å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet, samt å øke sysselsettingen. 

    Avtalen ble første gang inngått i 2001, og har siden blitt reforhandlet hvert fjerde år. 

  • Hvem omfattes av IA-avtalen?

    Tiltakene og initiativene under IA-avtalen gjelder for hele det norske arbeidslivet og involverer både arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter i et tett samarbeid.

  • Min bedrift er en IA-bedrift. Hva betyr det?

    Fra 2019 ble man enige om at IA-avtalen gjelder alle virksomheter. Tidligere måtte hver enkelt bedrift å forplikte seg til IA-avtalen ved å signere en avtale med NAV, for å kunne kalle seg en IA-bedrift. I dag kan alle virksomheter som jobber med målene i IA-avtalen, kalle seg en IA-virksomhet.