Lik konkurranse i den digitale økonomien
Handels- og tjenestenæringene opplever skjerpet konkurranse i den digitale økonomien. Forbrukerne handler i økende grad varer og tjenester på utenlandske nettsteder, og hos digitale selskaper som bygger sine handels- og tjenesteunivers på datainnsamling og global logistikk.
For å skape verdier, er det avgjørende at norske virksomheter og eiere har rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere, innovere og investere i teknologi og grønn omstilling. Europeisk regelverksutvikling må legges til grunn for utforming av norske reguleringer. Norge må styrke arbeidet med å påvirke og informere om arbeidet med EU-reguleringer.
Virke mener - i korte trekk
- Miljø- og forbrukertilsynet må gjennomføre strengere kontroll med digitale markedsplasser- og formidlingstjenesters etterlevelse av miljø-, produktsikkerhets- og forbrukerkrav, for å sikre like konkurransevilkår med norske virksomheter.
- Tollfritaket for utenlandske nettbutikker må fjernes, slik at norske bedrifter og utenlandske nettbutikker, sikres like konkurransevilkår.
- EUs forordninger for digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA) må innføres for å sikre like vilkår i den digitale økonomien mellom norske virksomheter og globale teknologiselskaper.
- EUs risikobaserte regulering for bruk av kunstig intelligens må innføres. Det vil fremme verdiskaping og sikre like vilkår i det indre marked.
Siste nytt
-
: Digitalmarkedsforordningen til Norge
Etter påtrykk fra Virke har regjeringen besluttet å innføre EUs digitalmarkedsforordning (Digital Markets Act, DMA). Digitaliseringsminister Karianne Tung og Vikre-sjef Bernt Apeland besøkte Vipps Mobile Pay 16. mai, der Tung annonserte at hun vil sende ut en sak på høring før den legges frem for Stortinget. Ambisjonen er å få reglene på plass i 2026.
Det er ikke en dag for tidlig, mener Virke. Reglene ble vedtatt i EU i 2022 og er avgjørende for å skape rettferdige konkurransevilkår mellom norske virksomheter og store digitale plattformselskaper, for eksempel mellom Vipps og Apple Pay på Apples’ Iphone.
På bildet, fra venstre: Bernt Apeland, Vegar Heir og Rune Garborg i Vipps og Karianne Tung
Det er kritisk viktig at norske virksomheter har det samme regelverket i det digitale indre marked som EU-landene, særlig at norske virksomheter har de samme vilkårene for å konkurrere på store digitale plattformer.
Så lenge DMA og DSA ikke gjelder i Norge, har ikke virksomheter i Norge samme konkurransevilkår og forbrukere samme beskyttelse i møte med globale, digitale markedsplasser, formidlingstjenester og sosiale medier, som Amazon, Temu, Google, Bookings.com, Apple og Facebook.
-
: EUs forordning for digitale tjenester (Digital Services Act, DSA) blir innført i Norge
Regjeringen vil snart innføre EUs forordning for digitale tjenester (Digital Services Act, DSA), som stiller krav til innhold og formidling på digitale markedsplasser, formidlingstjenester og sosiale medier. Det pågår i dag DSA-saker mot blant annet Temu og Shein i EU, knyttet til formidling av ulovlige produkter og ulovlig markedsføring rettet mot barn.
Virke og Forbrukerrådet har presset på for å få fortgang i regjeringens behandling av DSA, for å beskytte forbrukere på de digitale plattformene og skape like vilkår med norske handels- og tjenestevirksomheter som følger forbruker-, personvern- og miljøregler.
At Norge ikke har innført DSA innebærer at norske forbrukere ikke har samme beskyttelse som EU-borgere når de handler på Temu og møter en massiv digital markedsføring fra Temu og andre digitale markedsplasser i sosiale medier og andre digitale kanaler.
Det pågår nå saker mot Temu og Shein i EU-landene. Forbrukerrådet i Norge kan ikke være med på et europeisk søksmål mot Temu for blant annet ulovlig markedsføring rettet mot barn og unge fordi Norge ikke har innført DSA.
-
: EU-kommisjonen med plan for mer bærekraftig ehandel
EU-Kommisjonens ehandel-plan er et skritt i riktig retning for å få like vilkår og mer bærkraftig ehandel fra land utenfor Europa. Det positive er for det første at EU vil fjerne tollfritaket på 150 euro for nettbutikker og markedsplasser utenfor EU. Norge har et tilsvarende tollfritak for utenlandske nettaktører på 3000 kroner som gjelder tekstilvarer og som Virke har bedt regjeringen fjerne asap. For det andre vil EU lage overvåkningssystemer og tollsamarbeid som skal spore opp og stoppe ulovlige varer, særlig varer med giftstoffer, som kommer fra nettselskaper utenfor Europa.
Dette løser likevel ikke Temu-problemet fordi Temu fortsatt får lov til å definere seg som markedsplass og unndra seg krav som selgere og importører har. Det innebærer at tollmyndighetene får problemer med å stoppe ulovlige Temu-varer fordi de ikke finner noen selgere å stille til ansvar, og Temu slipper unna. Virke og de andre nordiske handelsorganisasjonene har bedt Kommisjonen legge frem et forslag om å gjøre Temu selv ansvarlig som importør (deemed importer) når de tar varer inn i det indre marked, slik at tollmyndighetene kan gå på Temu, ikke på en eller annen fiktiv eller skjult selger på Temu-plattformen.
Se pressemelding fra Ecommerce Europe, som Virke er medlem av
-
: Flertall for markedsetterforskningsverktøy
Flertallet i Stortinget vil stemme for regjeringens forslag om å innføre et såkalt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven.
Vi mener at regjeringens forslag om markedsetterforskningsverktøy svekker rettssikkerheten. Det vil gi Konkurransetilsynet svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig. Konsekvensene for næringslivet er alvorlige, og det er overraskende at stortingsflertallet er med på dette.
Saken burde overføres til i konkurranselovutvalget, som skal utrede modernisering og oppdatering av konkurranseloven.
EU tar grep for barns sikkerhet på nettet
EU-kommisjonen foreslår flere tiltak for å beskytte barn på nettet under Digital Services Act (DSA). Målet er å skape et tryggere digitalt miljø for barn ved å støtte nettplattformer som er tilgjengelige for mindreårige, og sikre høy grad av personvern og sikkerhet. I tillegg utvikler Kommisjonen en midlertidig aldersverifikasjonsapp for å styrke beskyttelsen av mindreårige på nettet.
EU-kommisjonen har startet en offentlig høring om nye retningslinjer for å beskytte mindreårige på nettet under DSA. Disse retningslinjene forventes vedtatt før sommeren 2025.
Nøkkeltiltakene inkluderer:
- Verifisering av brukernes alder for å begrense tilgang der det er nødvendig.
- Forbedring av innholdsanbefalingssystemer for å redusere barns eksponering for skadelig eller upassende materiale.
- Standardinnstillinger for barns kontoer skal være private.
- Beste praksis for innholdsmoderering som er trygg for barn.
- Barnevennlige rapporteringskanaler og brukerstøtte.
- Veiledning for intern styring av plattformer for å opprettholde et trygt miljø for barn.
Kommisjonen utvikler i tillegg en aldersverifikasjonsapp som skal brukes frem til EU Digital Identity Wallet blir tilgjengelig ved slutten av 2026. Denne appen lar nettjenesteleverandører bekrefte om brukere er 18 år eller eldre uten å gå på kompromiss med personvernet. Dette vil styrke beskyttelsen av mindreårige på nettet. Målet er å lage en EU-harmonisert løsning for aldersverifikasjon som ivaretar personvernet, inkludert en hvitmerket åpen kildekode-app innen sommeren 2025.
Kommisjonen jobber også med et forslag til en Digital Fairness Act, som skal ta opp digitale utfordringer for mindreårige, da ikke alle utfordringer dekkes av DSA.
Hva gjør vi med Temu?
Norsk handel merker konkurransen fra Temu, en konkurranse på ulike vilkår! Hva gjør vi for å sikre konkurranse på like vilkår med Temu og de andre kinesiske markedsplassene?
Formuesskatt
Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.
Å fjerne formuesskatten vil:
- Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
- Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
- Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
- Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Grensehandel
Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.
En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.
I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.
Vi mener:
- Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
- Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
- Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.
Nyttige lenker
Kontaktpersoner
Slik bruker du medlemskapet
Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.