Lik konkurranse i den digitale økonomien
Handels- og tjenestenæringene opplever skjerpet konkurranse i den digitale økonomien. Forbrukerne handler i økende grad varer og tjenester på utenlandske nettsteder, og hos digitale selskaper som bygger sine handels- og tjenesteunivers på datainnsamling og global logistikk.
For å skape verdier, er det avgjørende at norske virksomheter og eiere har rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere, innovere og investere i teknologi og grønn omstilling. Europeisk regelverksutvikling må legges til grunn for utforming av norske reguleringer. Norge må styrke arbeidet med å påvirke og informere om arbeidet med EU-reguleringer.
Innhold på siden
Virke mener - i korte trekk
- Miljø- og forbrukertilsynet må gjennomføre strengere kontroll med digitale markedsplasser- og formidlingstjenesters etterlevelse av miljø-, produktsikkerhets- og forbrukerkrav, for å sikre like konkurransevilkår med norske virksomheter.
- Tollfritaket for utenlandske nettbutikker må fjernes, slik at norske bedrifter og utenlandske nettbutikker, sikres like konkurransevilkår.
- EUs forordninger for digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA) må innføres for å sikre like vilkår i den digitale økonomien mellom norske virksomheter og globale teknologiselskaper.
- EUs risikobaserte regulering for bruk av kunstig intelligens må innføres. Det vil fremme verdiskaping og sikre like vilkår i det indre marked.
Hva gjør vi med Temu?
Norsk handel merker konkurransen fra Temu, en konkurranse på ulike vilkår! Hva gjør vi for å sikre konkurranse på like vilkår med Temu og de andre kinesiske markedsplassene?
Siste nytt
-
: Flertall for markedsetterforskningsverktøy
Flertallet i Stortinget vil stemme for regjeringens forslag om å innføre et såkalt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven.
Vi mener at regjeringens forslag om markedsetterforskningsverktøy svekker rettssikkerheten. Det vil gi Konkurransetilsynet svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig. Konsekvensene for næringslivet er alvorlige, og det er overraskende at stortingsflertallet er med på dette.
Saken burde overføres til i konkurranselovutvalget, som skal utrede modernisering og oppdatering av konkurranseloven.
-
: Stortinget bør si nei til markedsetterforskningsverktøyet
Virke har bedt Stortingets næringskomité om å ikke slutte seg til regjeringens forslag. Vi mener de bør vente med å behandle spørsmålet om innføring av markedsetterforskningsverktøy til konkurranselovutvalget har utredet modernisering og oppdatering av konkurranseloven.
Utvalget, som ble satt ned 6. september i år, bør få spørsmålet om markedsetterforskningsverktøy som del av sitt mandat. Det mener Virke, Advokatforeningen og NHO. Dette er nødvendig for å sikre at en eventuell innføring av et slikt verktøy er rettssikkert og forholdsmessig. Regjeringens forslag fikk mye kritikk i høringsrunden for å ta for lett på konsekvensene av maktoverføring til Konkurransetilsynet, og den uforutsigbarheten dette medfører for næringslivet. Det nye verktøyet innebærer at Konkurransetilsynet får svært vide fullmakter til å gå inn i alle markeder og overfor virksomheter som driver lovlig.
Innfør heller DMA
Verktøyet er ment å gjelde for alle bransjer. Regjeringen peker bl.a på digitale markeder, som er konteksten for EU-landenes diskusjon om å innføre nye konkurransepolitiske virkemidler. EU har imidlertid ikke anbefalt et markedsetterforskningsverktøy som regjeringen foreslår, men har vedtatt en forordning om digitale markeder (DMA), som stiller krav til store digitale plattformer om å ivareta rettferdig konkurranse. Virke har bedt regjeringen og Stortinget innføre DMA. Regjeringen har nylig bestemt at DMA skal tas inn i EØS-avtalen og norsk lov. Stortinget vil beslutte 10. desember om markedsetterforskningsverktøyet skal innføres eller om saken skal overføres til konkurranselovutvalget. -
: Høring: Virke ber om at VOEC fjernes fra 2025
Virke tok opp tekstiltollfritaket for utenlandske nettbutikker og markedsplasser i høringen om statsbudsjettet i finanskomiteen. Finanskomiteen er opptatt av saken, og Virke ber komiteen si klart fra til regjeringen i høstens statsbudsjettbehandling at tollfritaket i VOEC må fjernes fra 2025.
Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Finansdepartementet mente den gangen det var viktig å ha et incentiv til de utenlandske nettbutikkene til å registrere seg i VOEC og dermed betale merverdiavgift på varer som selges til norske kunder. Tollfritaket på tekstilvarer var en slik gulrot. Nå er det rundt 2800 utenlandske nettbutikker og markedsplasser i VOEC. Temu og andre kinesiske markedsplasser har registrert seg og benytter tekstiltollfritaket til å øke sine markedsandeler i Norge. Det er derfor ikke behov for å bruke tollfritak som lokkemiddel til VOEC, sa Virke til Finanskomiteen, og la til at statens inntektstap øker som følge av at flere bruker tollfritaket. Nå er det på tide med like vilkår!
Borgarting lagmannsrett gir Boozt medhold i tvisten med Skatteetaten
Virke er ikke overrasket over at Skatteetaten tapte mot Boozt, og mener at det haster med å fjerne tollfritaket for tekstilvarer i VOEC-ordningen for utenlandske nettbutikker og markedsplasser.
Nå kan enda flere utenlandske aktører gjøre det samme som Boozt, for å spare tekstiltoll. Dermed forsterkes konkurransevridningen i norske bedrifters disfavør. Virke ber regjeringen nå handle raskt for å skape like konkurransevilkår
Kun tekstilbedrifter som hører til i Norge må betale full tekstiltoll. Konkurransevridningen i norske bedrifters disfavør øker, og staten taper masse penger.
Vi mener det haster med å fjerne tollfritaket.
E24 har tidligere omtalt ordningen og hvordan den åpner for tollfri import av varer fra blant annet kinesiske Temu.
– Denne subsidieringen av «fast fashion» er vi sterkt kritiske til, uttalte Voice-sjef Johnny Ottesen til E24.
Se også: Virke etter dom: - Tollfritaket på tekstiler må fjernes nå
Formuesskatt
Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge, noe som skaper uheldige konkurransefortrinn for utenlandske eiere. Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
Formuesskatt er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Denne formuen kan bestå av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt og de siste årene har rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert.
Å fjerne formuesskatten vil:
- Bidra til å fremme flere investeringer i næringsvirksomhet, herunder å flytte mer kapital fra bolig til næringsliv og arbeidsplasser.
- Gi norskeide virksomheter bedre tilgang på kapital.
- Bidra til å stimulere gründerskap og nye virksomheter. Formueskatt rammer bedrifter i oppstartfasen fordi den betales på verdiene som er investert i bedriften hvert år uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke.
- Gi likebehandling av norske og utenlandske eiere. Formueskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut.
Grensehandel
Grensehandelen går ut over hele norsk matverdikjede: Fra bønder, til matprodusenter og butikker. Dette påvirker norske arbeidsplasser negativt, i tillegg til at staten mister inntektene fra avgifter på varene som kjøpes.
En betydelig del av grensehandelen er dagligvarer. Grensehandelen er større enn omsetningen til eksempelvis Bunnpris, og større enn den samlede omsetningen av mat- og dagligvarer i kiosk og bensin-markedet.
I tillegg til grensehandelen som gjøres på dagsturer til utlandet, kommer både grensehandel som skjer på reiser med overnatting, og digital grensehandel. Det er grunn til å frykte at den reelle grensehandelen er klart større enn offisielle tall viser.
Vi mener:
- Avgiftsnivået må harmoniseres med våre naboland.
- Konkurransevridende avgifter som eksempelvis grunnavgiften for drikkevareemballasje må avvikles. Denne må erstattes med en ordning som fremmer gjenbruk av miljøvennlig plast, slik bransjen har foreslått.
- Kunnskapsnivået om grensehandelen må opp. I dag vet vi svært lite om hva nordmenn faktisk handler i utlandet. Dermed vet vi også svært lite om hvilken effekt på kostholdet det høye avgiftsnivået har. Vi frykter at høye avgifter bidrar til hamstring av usunne varer, som igjen går ut over kostholdsutviklingen.
EU, EØS, internasjonal handel og netthandelsregler
Norge må føre en mer aktiv politikk for å gi norsk næringsliv likeverdige rammevilkår i EØS. Vi har tett dialog med regjeringen og departementene i utforming og implementering av EØS-regler i Norge.
-
Handels- og miljøopprop mot Temu
-
Betalingstjenester
-
Digital Services Act
-
Nordisk krav om like vilkår
-
Moms og toll ved netthandel
Nyttige lenker
Kontaktpersoner
Slik bruker du medlemskapet
Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.
-
Få hjelp med HR og arbeidsrett
Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.
-
Forretningsjuridisk bistand
Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.
-
Gunstige fordelsavtaler
Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.