Månedens viktigste tall viser: fortsatt lav jobbvekst i mai
Det var en netto tilvekst på 24 565 jobber i Norge mellom mai 2025 og mai 2026. Det tilsvarer en økning i beholdningen av jobber på 0,8 prosent. Dette er noe høyere enn april, men fortsatt lavt i en historisk sammenheng.
I perioden før koronapandemien var den årlige nettoveksten i antall jobber 50 300. De to siste årene har gjennomsnittet vært 24 500 jobber. Det tilsvarer en vekst på om lag 2 prosent per år før pandemien, og under 1 prosent de to siste årene. Mai-tallene ligger helt på gjennomsnittet for de siste to årene.
Størst nettovekst i helse- og omsorg, men privat sektor svinger opp
Veksten kan fordeles på jobber i privat sektor (privat eide foretak) og offentlig sektor (stats- og kommunal forvaltning og offentlig eide foretak). Virke anslår at nettoveksten i mai fordeler seg med 11 603 flere jobber i offentlig sektor, og 12 962 flere jobber i privat sektor. Private jobber står dermed for 53 prosent av nettoveksten i mai, som også har vært gjennomsnittet de siste to årene. Fra 2017 til 2019 stod privat sektor for 67 prosent av jobbveksten.
Nettoveksten i antall jobber kom særlig innenfor helse- og sosialtjenester (+7594 jobber), offentlig administrasjon og forsvar (+5271 jobber), transport og lagring (+3817 jobber), overnattings- og serveringsvirksomhet (+3138 jobber) og varehandel (+3069 jobber).
I samme periode har det vært størst netto avgang i antall jobber innenfor utdanning (-1316 jobber) og innen bygge- og anleggsvirksomhet (-3170 jobber).
Avtakende jobbvekst i privat sektor
Bak nettotallene ligger det store bevegelser. Det siste året har det vært en tilvekst i jobber som tilsvarer mellom 5 og 15 prosent av alle jobber, og en avgang på mellom 4 og 13 prosent i ulike næringer. Bevegelsene er større i privat sektor enn i offentlig sektor.
Den avtakende nettoveksten i antall jobber har vært drevet av færre nye jobber skapt i privat sektor, og en økning i avgang av stillinger i offentlig sektor. Nedgangen i nye jobber i privat sektor må sees i sammenheng med vesentlig lavere etableringsrater av nye foretak med ansatte siden 2022. Nye jobber i nye virksomheter stod for hver tredje nye jobb i perioden frem til pandemien, men har siden falt til under en fjerdedel.
Hvorfor er dette månedens viktigste tall?
Netto tilvekst i antall jobber i Norge er månedens viktigste tall, da det er en løpende indikator på arbeidsgiveres behov for arbeidskraft. Tallet er en fulltelling av alle arbeidsforhold registrert gjennom a-registeret til Skatteetaten. Det er et tidlig mål på sysselsettingsvekst, som er et sentralt mål på aktiviteten i norsk økonomi.
Ved slutten av hver måned (m) publiserer Statistisk Sentralbyrå foreløpige jobbtall for den foregående måneden (m-1), og endelige jobbtall to måneder tilbake (m-2). Tallene er basert på arbeidsgiveres innmeldinger til a-registeret til Skatteetaten. De foreløpige tallene er basert på «første versjon» av månedstallene, mens de endelige tallene er basert på «andre versjon» som kommer en måned senere.
Til «andre versjon» får man med forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder og jobber med ulike tidsetterslep.
Eksempler på slike etterslep kan være arbeidsforhold som ikke hadde utbetalt lønn i månedens referanseuke, men som hadde utbetalt lønn den foregående og/eller påfølgende måneden.
