Siste nytt om overtid for deltidsansatte

Spørsmålene i denne saken er svært viktige for norsk arbeids- og næringsliv:  

• Det kan utfordre heltidsnormen hvis det blir mer lønnsomt å jobbe deltid 
• Det kan gi ulik lønn for samme arbeidsmengde 
• Det vil kunne gi en mer fragmentert og mindre stabil bemanning 
• Det få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser og påføre offentlig og privat sektor kostnader i milliardklassen 

Virke følger saken tett, både i domstolene, i det politiske arbeidet og i dialogen mellom partene i arbeidslivet.

Her kan du lese siste utvikling i saken, mer om bakgrunnen for diskusjonen, hvilke prosesser som pågår og Virkes praktiske råd til deg som er arbeidsgiver.

Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe

15. september 2026 leverte en partssammensatt arbeidsgruppe rapporten “Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling” til arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene; Virke, NHO, Spekter, KS, LO, YS, Unio og Akademikerne. Arbeidsgruppen har vært ledet av førsteamanuensis i rettsvitenskap ved BI, Anette Hemmingby.

Det ble tidlig klart at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden stod langt fra hverandre i spørsmålet om betydningen av EU-domstolens avgjørelser for norsk rett. Spørsmålene er både rettslig krevende, og av stor praktisk og prinsipiell betydning.

Arbeidsgruppen er splittet i en rekke sentrale spørsmål, og har ikke kommet til enighet om forslag til endringer.

Rapporten er likevel interessant fordi den gir god innsikt i de ulike ståstedene og argumentene. Den gir også en del fakta og analyse om bruken av merarbeid i norsk arbeidsliv. Rapporten beskriver mulige konsekvenser hvis regelverket endres slik at deltidsansatte får overtidstillegg for alt merarbeid.

Noen hovedpoenger:

• Rapporten er tydelig på at utgangspunktet i norsk rett er at arbeid utover avtalt arbeidstid, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid, ikke er overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven § 10-6
• Partene har hatt ulikt syn på behovet for endringer, hvilke bestemmelser som eventuelt må endres, og hvordan slike endringer i tilfelle bør utformes og avgrenses.
• En samlet arbeidsgiverside et tydelige på at det ikke kan utledes noen EØS-rettslig plikt til å endre det norske systemet for merarbeid og overtid, og at eventuelle endringer vil få store negative konsekvenser.
• En samlet arbeidstakerside tar til orde for at deltidsansatte skal ha overtidstillegg for arbeid utover avtalt stillingsstørrelse.
• Arbeidsgruppen har ikke klart å samle seg om felles løsninger eller omforente forslag til regelverksendringer.
• Utvalgslederen mener at overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør endres, men hun er også tydelig på avgjørelsene ikke detaljregulerer hvordan den norske reguleringen av deltid, merarbeid og overtid samlet skal innrettes.

Utvalgslederen peker på at det finnes et nasjonalt handlingsrom som bør brukes for å finne en løsning som ivaretar kravet til likebehandling av deltidsansatte og som også tar hensyn til den øvrige reguleringen av deltidsarbeid.

Hvorfor er det en diskusjon om dette nå?  

I juni 2024 avsa EU-domstolen en dom som gjaldt tolkningen av deltidsdirektivet. Saken gjaldt deltidsansatte sykepleiere som var omfattet av en tysk tariffavtale som ikke ga rett på overtidstillegg før de ansatte hadde jobbet utover det som tilsvarer en full stilling. EU-domstolen konkluderte med at tariffbestemmelsen var diskriminerende.

Deltidsdirektivet er implementert i arbeidsmiljøloven, og derfor kan dommer fra EU-domstolen få betydning for hvordan arbeidsmiljøloven skal forstås – og om bestemmelsene i loven samsvarer med de forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen.

I dag har arbeidsmiljøloven og en rekke tariffavtaler klare bestemmelser som at ansatte som jobber deltid ikke får overtidsbetalt før de har jobbet ut over lovens grense for normal arbeidstid.

Det er stor uenighet om hvilken betydning dommene fra EU-domstolen har for norsk rett.

Virke mener innslagspunktet for overtidstillegg er lovlig og kan videreføres, og vi bruker de arenaene vi har for å argumentere for dette. Vi er særlig opptatt av at EU- og EØS-landene skal ha et stort handlingsrom for bruk av virkemidler på arbeidslivsområdet og at dommene fra EU-domstolen ikke er direkte overførbare til norsk arbeidsliv. Virke mener innslagspunktet for overtidstillegg i norsk rett er lovlig ut fra formål om å bygge heltidskultur, og samtidig balansere behov for vern og fleksibilitet for deltidsansatte.

De første rettssakene om temaet

Foreløpig er det avsagt to norske tingrettsavgjørelser der arbeidsgivere innenfor varehandel og helsesektoren er dømt til å betale deltidsansatte overtidstillegg for utført merarbeid. Begge dommene er anket, og er derfor ikke endelig avgjort.

Virke er partshjelper i den saken som gjelder vårt medlem i varehandel, og er opptatt av å støtte arbeidsgiver i den konkrete saken – og bidra til å belyse saken fra sett fra arbeidsgiversiden mer overordnet.

Flere andre arbeidsgivere er også blitt saksøkt og mottatt tilsvarende krav. Virkeadvokatene bistår flere av våre medlemmer i slike saker. Vår erfaring er foreløpig at disse saken blir stanset i rettssystemet i påvente av en avklaring.

Eidsivating lagmannsrett har satt av tid til å behandle den ene saken i 16-18. november 2026. Den andre saken går for Borgarting lagmannsrett, og er planlagt behandlet 30. mars 2027- 2. april 2026.  Lagmannsretten har frist på 4 uker til å avsi dom etter at ankeforhandlingen er gjennomført. Vi kan derfor forvente den første dommen i midten av desember 2026.

Borgarting lagmannsrett har vurdert om spørsmålene i saken skulle forelegges for EFTA-domstolen før lagmannsrettsbehandlingen, men konkluderte med å ikke gjøre dette.

Det er Høyesterett som har myndighet til å avklare rettsspørsmål som er uklarte og omstridte, og som får presedens for fremtidige saker. Det er derfor forventet at sakene vil bli anket også til Høyesterett.  Høyesterett kan også vurdere å forelegge ett eller flere spørsmål til EFTA-domstolen for en rådgivende uttalelse, og saksbehandlingstiden vil avhenge av dette.

Dette vet vi om mertid og deltid i norsk arbeidsliv

FAFO har kartlagt hvor mye merarbeid deltidsansatte jobber, og hva det kan koste hvis merarbeid skal lønnes som overtid. Anslagene fra FAFO er en kostnadsøkning på rundt ti milliarder kroner i året dersom alt arbeid utover avtalt arbeidstid skal gi rett på overtidstillegg.  Ca. 40 % av dette anslås å være øke kostnader i privat sektor.

Bransjene med høyest omfang deltid og merarbeid er detaljhandel, helse- og omsorgstjenester, og overnatting og servering.

I detaljhandelen har FAFO estimert at merarbeidet utgjør 5,5 % målt som andel av årsverk. Til sammen utgjør dette 9100 årsverk merarbeid.

Omtrent 40 % deltidsansatte jobber deltid på grunn av studier eller utdanning.

Hele rapporten kan leses her