Siste nytt om overtid for deltidsansatte

Spørsmålene i denne saken er svært viktige for norsk arbeids- og næringsliv:  

• Det kan utfordre heltidsnormen hvis det blir mer lønnsomt å jobbe deltid 
• Det kan gi ulik lønn for samme arbeidsmengde 
• Det vil kunne gi en mer fragmentert og mindre stabil bemanning 
• Det få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser og påføre offentlig og privat sektor kostnader i milliardklassen 

Virke følger saken tett, både i domstolene, i det politiske arbeidet og i dialogen mellom partene i arbeidslivet.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for diskusjonen, hvilke prosesser som pågår og Virkes praktiske råd til deg som er arbeidsgiver.

Hvorfor er det en diskusjon om dette nå?   

I juni 2024 avsa EU-domstolen en dom som gjaldt tolkningen av deltidsdirektivet. Den konkrete saken gjaldt deltidsansatte sykepleiere som var omfattet av en tysk tariffavtale som ikke ga rett på overtidstillegg før de ansatte hadde jobbet utover det som tilsvarer en full stilling. EU-domstolen konkluderte med at tariffbestemmelsen var diskriminerende.

Deltidsdirektivet er implementert i arbeidsmiljøloven, og derfor kan dommer fra EU-domstolen få betydning for hvordan arbeidsmiljøloven skal forstås – og om bestemmelsene i loven samsvarer med de forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen.

I dag har arbeidsmiljøloven og en rekke tariffavtaler klare bestemmelser som at ansatte som jobber deltid ikke får overtidsbetalt før de har jobbet ut over lovens grense for normal arbeidstid.

Det er stor uenighet om hvilken betydning denne dommen og tidligere dommer fra EU-domstolen som omhandler lignende spørsmål har for norsk rett.

Virke mener innslagspunktet for overtidstillegg er lovlig og kan videreføres, og vi bruker de arenaene vi har for å argumentere for dette. Vi er særlig opptatt av at EU- og EØS-landene skal ha et stort handlingsrom for bruk av virkemidler på arbeidslivsområdet og at dommene fra EU-domstolen ikke er direkte overførbare til norsk arbeidsliv. Virke mener innslagspunktet for overtidstillegg i norsk rett er lovlig ut fra formål om å bygge heltidskultur, og samtidig balansere behov for vern og fleksibilitet for deltidsansatte. 

De første rettssakene om temaet

Foreløpig er det avsagt to norske tingrettsavgjørelser der arbeidsgivere innenfor varehandel og helsesektoren er dømt til å betale deltidsansatte overtidstillegg for utført merarbeid. Begge dommene er anket, og er derfor ikke endelig avgjort.

Virke har meldt seg som partshjelper i den saken som gjelder vårt medlem i varehandel, og er opptatt av å støtte arbeidsgiver både i den konkrete saken – og mer overordnet.

Flere andre arbeidsgivere er også blitt saksøkt og mottatt tilsvarende krav. Vår erfaring er foreløpig at disse saken blir stanset i rettssystemet i påvente av en avklaring.

Eidsivating lagmannsrett har satt av tid til å behandle den ene saken i november 2026. Den andre saken går for Borgarting lagmannsrett, og forventes behandlet senest vår/forsommer 2027.

Borgarting lagmannsrett har vurdert om spørsmålene i saken skulle forelegges for EFTA-domstolen før lagmannsrettsbehandlingen, men konkluderte med å ikke gjøre dette.

Det er Høyesterett som har myndighet til å avklare rettsspørsmål som er uklarte og omstridte, og som får presedens for fremtidige saker. Det er derfor forventet at sakene vil bli anket også til Høyesterett før vi får en endelig avklaring.

Ny forskningsrapport om mertid og deltid i norsk arbeidsliv

FAFO har kartlagt hvor mye merarbeid deltidsansatte jobber, og hva det kan koste hvis merarbeid skal lønnes som overtid. Anslagene fra FAFO er en kostnadsøkning på rundt ti milliarder kroner i året, der ca 60 % av dette anslås å være øke kostnader i offentlig sektor.

Hele rapporten kan leses her

Arbeidsgruppe skal vurdere forslag, og har frist for å levere rapport i september 2026  

I april 2025 nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skulle vurdere det EØS-rettslige handlingsrommet og betydningen av dommene for norsk arbeidsliv. Arbeidsgruppen består av en ekstern leder og representanter fra Virke og de andre hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Arbeidsgruppen har frist for å legge frem en rapport til arbeids- og inkluderingsdepartementet i september 2026. Utvalget fikk justert sitt mandat av arbeidsminister Kjersti Stenseng 24. mars 2026.

Arbeidsgruppen skal:

• Se på hvordan dommene følges opp i ulike EØS-land
• Kartlegge og beskrive omfanget av merarbeid og på hvilken måte slikt arbeids kompenseres
• Foreslå regelverksendringer som hindrer forskjellsbehandling og som sikrer helhetlige løsninger
• Vurdere tilliggende bestemmelser som omhandler deltid
• Utarbeide forslag til nødvendige tiltak
• Vurdere økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser