Bærekraft

Right to Repair
Right to Repair skal gjøre det enklere å reparere produkter fremfor å kjøpe nytt. Kravene innebærer blant annet at flere produkter skal kunne repareres, og at reparasjon skal være mer tilgjengelig og attraktivt for forbruker. Regelverket gjelder i EU fra 31. juli 2026, men er fremdeles under vurdering i EØS.

Emballasjeforordningen (PPWR)
PPWR stiller nye og mer omfattende krav – ikke bare til emballasje, men også til løsninger som ombruk og refill. Kravene omfatter blant annet reduksjon av avfall, materialgjenvinning, økt ombruk og innhold av resirkulert materiale. Regelverket får konsekvenser for de fleste virksomheter som bruker emballasje. De nye kravene gjelder i EU fra 12. august 2026, men er ikke sendt ut på høring i Norge enda, så man kan forvente en utsatt innføring.

Empowering Consumers for the Green Transition
Dette regelverket skjerper kravene til miljøpåstander og informasjon til forbrukere. Virksomheter må gi tydeligere og mer dokumentert informasjon om blant annet garanti, reparasjon og miljøegenskaper. Vi har laget en FAQ (for medlemmer), hvor vi svarer ut det viktigste og vil ha et webinar med Forbrukertilsynet 11. juni 2026. Kravene gjelder i EU fra 27. september 2026, norske myndigheter har varslet at de tar sikte på samme ikrafttredelsesdato.

Hva betyr dette for din virksomhet
Retningen er tydelig: Produkter skal vare lenger, bruke mindre ressurser og være enklere å reparere, samtidig som forbrukerne skal få bedre og mer pålitelig informasjon. For virksomheter betyr det behov for å tilpasse produktvalg, emballasje, leverandørkjeder og kundekommunikasjon.

Revidert nasjonalbudsjett gir et viktig løft ved å fjerne moms på bruktsalg. Det gjør det enklere å handle brukt og gir virksomheter bedre mulighet til å satse på lønnsomme sirkulære forretningsmodeller.

I Handlekraft 2026, Virkes ferske undersøkelse av klimaarbeidet i norsk handel og tjenestenæring, oppgir 40 prosent av handelsbedriftene at de selger brukte varer, og 52 prosent at de ønsker å utvikle mer klima og miljøvennlige produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Samtidig opplever kun 32 prosent at det er lønnsomt å bli grønnere, ned fra 42 prosent i 2022. 

Samtidig er det positivt at regjeringen vil utrede bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer. Dette er nødvendig for å sikre at varer som selges i Norge oppfyller de samme kravene til produktsikkerhet, miljø og ansvarlig handel. Uten like krav svekkes konkurransevilkårene for norske virksomheter.

Det er også positivt at Stortinget løfter frem behovet for økt reparasjon og ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til dette, blant annet for hvitevarer og elektronikk. Samtidig er det viktig at eventuelle tiltak utformes på en måte som treffer godt og gir reell effekt for både forbrukere og virksomheter. Videre ber Stortinget regjeringen utrede regelverk for netthandel med mål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av det europeiske samarbeidet om forbrukerrettigheter. 

Forslaget om en særnorsk tekstilavgift treffer derimot dårlig. Avgiften vil øke prisene for forbrukerne uten å være et treffsikkert miljøtiltak. Samtidig er det allerede på vei et miljøvederlag gjennom utvidet produsentansvar fra 2027, som skal finansiere innsamling og behandling av tekstiler.

I tillegg kommer omfattende nye reguleringer fra EU, blant annet krav til økodesign og digitale produktpass. En særnorsk avgift vil trekke i motsatt retning av et harmonisert regelverk og kan svekke konkurransekraften til norsk handel.

Virke mener derfor at myndighetene bør prioritere tiltak som faktisk bidrar til økt sirkularitet, samtidig som det sikres like konkurransevilkår på tvers av norske og utenlandske aktører.

De nye kravene innebærer at informasjonen skal gis på en harmonisert måte i hele EU og EØS, både i fysisk butikk og i nettbutikk. Konkret betyr det at det må brukes:

• en harmonisert melding som forklarer forbrukerens lovbestemte reklamasjonsrett
• en harmonisert etikett for produkter som har en kommersiell holdbarhetsgaranti

Formålet er å gjøre det enklere for forbrukere å forstå rettighetene sine og å sammenligne produkter, samtidig som mer synlig informasjon om holdbarhet skal bidra til mer bærekraftige valg.

Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift om utvidet produsentansvar for tekstiler mv. og håndtering av tekstilavfall, samt endringer i avfallsforskriftens kapittel 10a. Forslaget er en oppfølging av EUs siste endringer i rammedirektivet om avfall, som pålegger medlemslandene å innføre produsentansvar for tekstiler. Det er også satt opp et høringsmøte 11.06 kl.12-1330.

Regelverket innebærer at produsenter som gjør klær, tekstiler og sko tilgjengelig på det norske markedet, får ansvar for produktene også når de kastes. Dette betyr blant annet at produsentene skal dekke nødvendige kostnader til innsamling, transport og behandling av brukte og kasserte tekstiler. Ordningen omfatter både klær, sko og husholdningstekstiler.

Produsentene må være tilknyttet et godkjent produsentansvarsselskap. Disse selskapene skal sørge for at pliktene etter regelverket oppfylles, og finansieres gjennom vederlag fra produsentene. Det foreslås også nye plikter for aktører som håndterer og sorterer tekstiler, samt nye krav knyttet til eksport av tekstiler til ombruk.

Miljødirektoratet legger opp til at produsentansvaret trer i kraft 1. januar 2027. Samtidig peker direktoratet på at det kan være krevende dersom alle plikter innføres samtidig, særlig plikten til å dekke nødvendige kostnader for innsamling og behandling. Miljødirektoratet ber derfor spesielt om innspill på om enkelte plikter bør fases inn over tid.

Virke har sammen med flere sentrale aktører i bransjen etablert TekstilPRO, som skal håndtere produsentansvaret på vegne av våre medlemmer. Virke vil invitere til egne møter for å diskutere forslaget fra Miljødirektoratet og konsekvensene for næringen. Invitasjon til disse møtene vil bli sendt ut. Les mer om TekstilPRO her

Les mer om forslaget her

Dette var bakteppet da Virke deltok på et stortingsseminar arrangert av Vend Recommerce og Miljøpartiet De Grønne. Seminaret samlet representanter fra næringslivet, forbrukermyndighetene og politikken for å diskutere hvilke utfordringer denne importen skaper, og hvilke politiske virkemidler Norge har til rådighet.

Et gjennomgående tema i innleggene var at dagens situasjon bidrar til konkurransevridning. Varer som selges via norske og europeiske virksomheter er underlagt strenge krav til produktsikkerhet, miljø, kjemikalier, emballasje og avfallshåndtering.

En undersøkelse fra Svensk Handel viser at rundt 40 prosent av kostnadene for en vare kan knyttes til krav om etterlevelse av regelverk. Samtidig ser man at mye av importen via enkelte utenlandske plattformer i praksis omgår disse kravene, noe som gir betydelige kostnadsforskjeller og svekker like vilkår i markedet.

Virke mener at:

• Det må være tydelig hvem som er ansvarlig for varen, også der utenlandske markedsplasser organiserer salget. Regjeringen må innføre forordningene om digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA) snarest. 
• Tollmyndighetene må ha tilstrekkelig mandat, kapasitet og virkemidler til å føre reell kontroll for å sikre trygge varer
• Norge bør se hen til erfaringene fra EU med kontroll av import fra utenlandske plattformer, med sikte på økt harmonisering der dette er hensiktsmessig
• Norske myndigheter må jobbe proaktivt for at Norge skal kunne koble seg på EUs tollreform, og da særlig EU Customs Data Hub, for å forenkle tollprosesser, styrke kontrollen med ulovlige varer og sikre like vilkår for norske bedrifter i det europeiske markedet.