Bærekraft

Revidert nasjonalbudsjett gir et viktig løft ved å fjerne moms på bruktsalg. Det gjør det enklere å handle brukt og gir virksomheter bedre mulighet til å satse på lønnsomme sirkulære forretningsmodeller.

I Handlekraft 2026, Virkes ferske undersøkelse av klimaarbeidet i norsk handel og tjenestenæring, oppgir 40 prosent av handelsbedriftene at de selger brukte varer, og 52 prosent at de ønsker å utvikle mer klima og miljøvennlige produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Samtidig opplever kun 32 prosent at det er lønnsomt å bli grønnere, ned fra 42 prosent i 2022. 

Samtidig er det positivt at regjeringen vil utrede bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer. Dette er nødvendig for å sikre at varer som selges i Norge oppfyller de samme kravene til produktsikkerhet, miljø og ansvarlig handel. Uten like krav svekkes konkurransevilkårene for norske virksomheter.

Det er også positivt at Stortinget løfter frem behovet for økt reparasjon og ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til dette, blant annet for hvitevarer og elektronikk. Samtidig er det viktig at eventuelle tiltak utformes på en måte som treffer godt og gir reell effekt for både forbrukere og virksomheter. Videre ber Stortinget regjeringen utrede regelverk for netthandel med mål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av det europeiske samarbeidet om forbrukerrettigheter. 

Forslaget om en særnorsk tekstilavgift treffer derimot dårlig. Avgiften vil øke prisene for forbrukerne uten å være et treffsikkert miljøtiltak. Samtidig er det allerede på vei et miljøvederlag gjennom utvidet produsentansvar fra 2027, som skal finansiere innsamling og behandling av tekstiler.

I tillegg kommer omfattende nye reguleringer fra EU, blant annet krav til økodesign og digitale produktpass. En særnorsk avgift vil trekke i motsatt retning av et harmonisert regelverk og kan svekke konkurransekraften til norsk handel.

Virke mener derfor at myndighetene bør prioritere tiltak som faktisk bidrar til økt sirkularitet, samtidig som det sikres like konkurransevilkår på tvers av norske og utenlandske aktører.

De nye kravene innebærer at informasjonen skal gis på en harmonisert måte i hele EU og EØS, både i fysisk butikk og i nettbutikk. Konkret betyr det at det må brukes:

• en harmonisert melding som forklarer forbrukerens lovbestemte reklamasjonsrett
• en harmonisert etikett for produkter som har en kommersiell holdbarhetsgaranti

Formålet er å gjøre det enklere for forbrukere å forstå rettighetene sine og å sammenligne produkter, samtidig som mer synlig informasjon om holdbarhet skal bidra til mer bærekraftige valg.

Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift om utvidet produsentansvar for tekstiler mv. og håndtering av tekstilavfall, samt endringer i avfallsforskriftens kapittel 10a. Forslaget er en oppfølging av EUs siste endringer i rammedirektivet om avfall, som pålegger medlemslandene å innføre produsentansvar for tekstiler. Det er også satt opp et høringsmøte 11.06 kl.12-1330.

Regelverket innebærer at produsenter som gjør klær, tekstiler og sko tilgjengelig på det norske markedet, får ansvar for produktene også når de kastes. Dette betyr blant annet at produsentene skal dekke nødvendige kostnader til innsamling, transport og behandling av brukte og kasserte tekstiler. Ordningen omfatter både klær, sko og husholdningstekstiler.

Produsentene må være tilknyttet et godkjent produsentansvarsselskap. Disse selskapene skal sørge for at pliktene etter regelverket oppfylles, og finansieres gjennom vederlag fra produsentene. Det foreslås også nye plikter for aktører som håndterer og sorterer tekstiler, samt nye krav knyttet til eksport av tekstiler til ombruk.

Miljødirektoratet legger opp til at produsentansvaret trer i kraft 1. januar 2027. Samtidig peker direktoratet på at det kan være krevende dersom alle plikter innføres samtidig, særlig plikten til å dekke nødvendige kostnader for innsamling og behandling. Miljødirektoratet ber derfor spesielt om innspill på om enkelte plikter bør fases inn over tid.

Virke har sammen med flere sentrale aktører i bransjen etablert TekstilPRO, som skal håndtere produsentansvaret på vegne av våre medlemmer. Virke vil invitere til egne møter for å diskutere forslaget fra Miljødirektoratet og konsekvensene for næringen. Invitasjon til disse møtene vil bli sendt ut. Les mer om TekstilPRO her

Les mer om forslaget her

Dette var bakteppet da Virke deltok på et stortingsseminar arrangert av Vend Recommerce og Miljøpartiet De Grønne. Seminaret samlet representanter fra næringslivet, forbrukermyndighetene og politikken for å diskutere hvilke utfordringer denne importen skaper, og hvilke politiske virkemidler Norge har til rådighet.

Et gjennomgående tema i innleggene var at dagens situasjon bidrar til konkurransevridning. Varer som selges via norske og europeiske virksomheter er underlagt strenge krav til produktsikkerhet, miljø, kjemikalier, emballasje og avfallshåndtering.

En undersøkelse fra Svensk Handel viser at rundt 40 prosent av kostnadene for en vare kan knyttes til krav om etterlevelse av regelverk. Samtidig ser man at mye av importen via enkelte utenlandske plattformer i praksis omgår disse kravene, noe som gir betydelige kostnadsforskjeller og svekker like vilkår i markedet.

Virke mener at:

• Det må være tydelig hvem som er ansvarlig for varen, også der utenlandske markedsplasser organiserer salget. Regjeringen må innføre forordningene om digitale tjenester (DSA) og digitale markeder (DMA) snarest. 
• Tollmyndighetene må ha tilstrekkelig mandat, kapasitet og virkemidler til å føre reell kontroll for å sikre trygge varer
• Norge bør se hen til erfaringene fra EU med kontroll av import fra utenlandske plattformer, med sikte på økt harmonisering der dette er hensiktsmessig
• Norske myndigheter må jobbe proaktivt for at Norge skal kunne koble seg på EUs tollreform, og da særlig EU Customs Data Hub, for å forenkle tollprosesser, styrke kontrollen med ulovlige varer og sikre like vilkår for norske bedrifter i det europeiske markedet.

Avklaringer som er viktige for næringslivet

Veiledningen dekker et bredt spekter av temaer i emballasjeforordningen. Blant de viktigste avklaringene er tydeligere beskrivelser av hva som regnes som emballasje og hva som faller utenfor regelverket, samt hvem som anses som henholdsvis fabrikant og produsent.

Kommisjonen presiserer blant annet at det ikke nødvendigvis er den som fysisk produserer emballasjen som regnes som fabrikant, men ofte den aktøren som bestemmer design, spesifikasjoner og merkevare. Samtidig tydeliggjøres det at produsentansvaret kan ligge hos en annen aktør, avhengig av hvor emballasjen bringes i omsetning og blir til avfall. Dette er av stor betydning for virksomheter som opererer i flere markeder.

Veiledningen gir også viktig avklaring om samspillet mellom emballasjeforordningen og engangsplastdirektivet. Her understrekes det at regelverkene gjelder parallelt, men at PPWR i enkelte tilfeller går foran, blant annet når det gjelder emballasjeforbud. 

Harmonisering begrenser nasjonale særregler

Et viktig budskap i veiledningen er at PPWR er et harmonisert regelverk. Det betyr at medlemsstatene i liten grad kan innføre egne nasjonale krav som går utover forordningen. Eventuelle nasjonale tiltak må være innenfor rammene av regelverket og må ikke skape barrierer i det indre marked.

Virke følger arbeidet videre

Veiledningen endrer ikke regelverket, men gir et viktig første bilde av hvordan Kommisjonen legger opp til at PPWR skal forstås og praktiseres. Virke følger arbeidet tett, både nasjonalt og i EU, og vil bidra til at norske virksomheter får mest mulig forutsigbare rammer i innføringen av regelverket.

PPWR er ventet sendt på høring i Norge snart. Virke vil komme med mer informasjon så snart forslag til forskrift er publisert.

Les hele veiledningen og Q&A her. 

Kunnskap og dokumentasjon er avgjørende

Beslutningen bygger på solide faglige vurderinger, blant annet fagfellevurderte livssyklusanalyser, som viser at dagens norske pantesystem basert på resirkulering gir bedre samlede klima og miljøresultater enn et system med ombruksflasker. Økt transport, vask og håndtering ville i praksis gitt høyere utslipp.

Virke har over tid vært tydelige i dialogen med myndighetene på at reguleringer må bidra til faktiske miljøgevinster, og ikke introdusere tiltak som svekker velfungerende løsninger. Det er derfor svært positivt at klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og Klima og miljødepartementet har lyttet til næringslivets erfaringer og den dokumentasjonen som foreligger.

Lagarbeid i verdikjeden og nordisk samarbeid

Arbeidet med å sikre unntak har skjedd i tett samarbeid mellom handel, produsenter, pantesystemet og andre aktører i verdikjeden for drikkevarer. Dette har vært et tydelig eksempel på godt lagarbeid på tvers av bransjer.

Samtidig har Virke samarbeidet tett med våre nordiske søsterorganisasjoner, både nasjonalt og opp mot EU. De nordiske pantesystemene er blant de mest effektive i Europa, med returgrader på over 90 prosent og høy kvalitet på materialgjenvinningen. Dette har bidratt til økt interesse i flere EU land for pantesystemer med gjenvinning som et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp og ressursbruk.

Arbeidet fortsetter i EU

Unntaket gjelder i første omgang for fem år, frem til 2035. Arbeidet er derfor ikke ferdig. Virke vil fortsatt bidra aktivt i dialogen med EU institusjonene, sammen med gode samarbeidspartnere i flere land, for å sikre løsninger som gir reell klima og miljøeffekt også på lang sikt.

Virke støtter fullt ut det felleseuropeiske arbeidet for å redusere emballasjebruk og kutte utslipp. Samtidig er det avgjørende at regelverket gir rom for løsninger som fungerer i praksis og leverer dokumenterte miljøgevinster.

I dag markerer vi et viktig gjennomslag. Og deretter fortsetter arbeidet.

Les hele saken i E24 her

Derfor følger vi hele regelverksutviklingen i EU tett, fra de første politiske signalene og utredningene til konkrete forslag og forhandlinger. Gjennom tilstedeværelse i Brussel og tett samarbeid med våre nordiske søsterorganisasjoner og EuroCommerce løfter vi norske og nordiske perspektiver inn i sentrale beslutningsprosesser. Dette gir større gjennomslag enn om hvert land eller hver virksomhet står alene.

Innen grønn omstilling støtter Virke mål om reduserte utslipp og mer sirkulær økonomi. Samtidig er vi tydelige på at regelverk må gi reell miljøeffekt og være praktisk og økonomisk gjennomførbare. Nye krav bør bygge på dokumentert miljøgevinst, gi rom for innovasjon og ulike løsninger, og unngå unødvendig detaljstyring som kan hemme utvikling og øke kostnadene uten tilsvarende effekt.

Et sentralt budskap i vårt arbeid er også behovet for like konkurransevilkår. Regelverk må gjelde alle aktører som opererer i det europeiske markedet, uavhengig av hvor virksomheten er etablert eller hvor varer og tjenester selges fra. Dette gjerlder også utenlandske plattformer. Uten like krav og effektiv håndheving risikerer man både konkurransevridning og svekket tillit til regelverket.